DEBATT

Potetopptaking i Bonderudbakken Gårdsbarnehage på Toten. Nå frykter artikkelforfatterne for framtiden til alle landets gårdsbarnehager.

Åpent brev til KS-styret: Vil dere ta livet av gårdsbarnehagene i Norge?

Hvis KS-styret denne uken vedtar støtte til regjeringens foreslåtte endringer i barnehageloven, uten at konsekvensene er utredet, signerer de samtidig dødsdommen til både gårdsbruk og gårdsbarnehager over hele Norge.

Publisert
    • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I utkastet til høringssvar som kommunesektorens organisasjon KS skal behandle på et møte i hovedstyret før helgen, gis nærmest en uforbeholden støtte til regjeringens forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Styring og finansiering av private barnehager).

Forslaget innebærer kort fortalt at kommunene får verktøy til å overprøve foreldrenes valg av barnehage ved å legge ned plasser i private barnehager som det er søkere til, for å opprettholde plasser som foreldrene ikke har søkt seg til i kommunale barnehager – og at nasjonale regler for likebehandling i praksis avskaffes.

Går disse forslagene gjennom, mister vi barnehageeiere og gårdbrukere siste rest av forutsigbarhet for vår drift.

Et lavmål

Det er ingenting i regelverksendringene som sikrer at vi kan innfri nasjonale krav til kvalitet og ha en bærekraftig drift. Det er heller ingenting i regelverket som sikrer at vi kan opprettholde konkurransedyktige vilkår til våre ansatte i fremtiden.

Det vil være et lavmål om KS-styret støtter lovendringene uten en gang å basere det på kunnskapen som følger av en fullverdig konsekvensutredning. En slik finnes ikke for de foreslåtte endringene. Kanskje ser KS-styret heller ikke alle oppgavene, alt ansvaret og den betydelige risikoen lovendringene kan påføre norske kommuner?

Som drivere av gårdsbruk og gårdsbarnehager i Norge gjør lovforslaget oss dypt bekymret for tilbudet vi gir til barna, for arbeidsplassene til våre ansatte og for våre egne livsverk. Disse bekymringene vet vi deles av svært mange, i kommunene, i barnehagene og blant foreldrene.

Risikoen ved tomme plasser i private barnehager er det barnehagene som tar, ettersom de verken får tilskudd eller foreldrebetaling for flere barn enn dem som faktisk går i barnehagen. Gis kommunene rett til å redusere antall plasser på tvers av hvilke barnehager foreldrene foretrekker, vil det få alvorlige konsekvenser for økonomien i barnehageselskapet.

Går hånd i hånd

Våre gårdsbarnehager drives i privat regi på gårdene våre. Barnehagedriften og gårdsdriften går hånd i hånd, og den økonomiske bærekraften i gården og barnehagen er gjensidig avhengig av hverandre. Hvis barnehagedriften ikke går rundt, så rakner også gårdsdriften.

Det vil – for å si det svært forsiktig – være synd.

I våre barnehager er landbrukskultur sentralt. Vi lærer barna om hvor maten kommer fra, hvordan den lages og bearbeides. Vi anser oss selv som viktige kulturformidlere til den oppvoksende slekt. Vi bidrar neppe negativt til rekrutteringen til landbruket.

Våre barnehager, og en rekke andre private barnehager, tilfører barnehagesektoren kvalitet, mangfold og høy tilfredshet. I tillegg er det store samfunnsmessige besparelser ved privat barnehagedrift. Ifølge Agenda Kaupang sparte det offentlige 4,9 milliarder kroner i 2022 på at private driver barnehager i stedet for at kommunene driver alle barnehager selv.

Må ha mekanismer

Vi vil gjerne hjelpe kommunene med kapasitet, kvalitet og mangfold i barnehagetilbudet også i fremtiden. Men da må regjeringens forslag til ny barnehagelov omarbeides kraftig.

Et nytt regelverk må ha mekanismer som sikrer forutsigbarhet for at alle private barnehager settes i stand til å oppfylle nasjonale kvalitetskrav og normer for bemanning og pedagogtetthet.

Dette kan et ansvarlig KS-styre bidra til.

Powered by Labrador CMS