Nå vil både Ap og Høyre gi desemberbarna plass

 Under tittelen «Inn med bøker, ut med iPad», skriver VG om Arbeiderpartiets skoleprogram – som både Kari Nessa Nordtun og Tonje Brenna er involvert i, i kraft av å sitte som medlem og leder av programkomiteen, som har oppgaven med å meisle ut partiets politikk for perioden 2025-2029.

Sendes på høring

Eller, strengt tatt skal de utvikle forslag til politikk, som skal på høring i organisasjonen nå i høst, før endelig utkast til leveres sentralstyret innen 8. januar, og partiprogrammet for neste stortingsperiode vedtas på landsmøtet i mai 2025.

Selv om fokus i artikkelen ligger på skole, så omhandler minst tre av ti kulepunkt på lista som VG har publisert sammen med intervjuet med de to nevnte Ap-toppene, barnehage. Nemlig å:

• Bedre bemanningen og redusere sykefravær i barnehagene.
• Barnehageplass til desemberbarna.
• Arbeide for økt søkning til lærer- og barnehagelærerutdanningen.

Punkt to på denne lista, er et utspill vi kjenner fra flere fra borgerlig side av politikken de senere år. Nå gjentas det også fra representanter for Høyres programkomite.

Frieri til foreldrene

Knapt et halvt døgn etter at innholdet i Aps skoleprogram var kjent, kunne nemlig NTB melde at «Høyre vil sikre desemberbarna plass i barnehage».

Mathilde Tybring-Gjedde og Mari Holm Lønseth, henholdsvis medlem og nestleder i Høyres programkomité, legger ikke skjul på at dette punktet i innstillingen til partiprogram - som sendes ut på høring mandag - er direkte frieri til foreldrene til de 3500 barna som blir født i desember.

– Vi startet med å åpne for opptak i september, oktober og november. Men så har blitt stående stille med den nye regjeringen. Nå vil vi utvide retten til barnehageplass for barna som er født i desember, sier Lønseth til NTB.

Før lokalvalget i høsten 2023, skrev barnehage.no om stor vilje til å satse på løpende barnehageopptak, nærmest i hele bredden av det politiske spekteret blant lokale partigrupper i landets største kommuner. Men prislappen har siden bydd på hodebry for kommunedirektører og lokalpolitikere, i tilfeller hvor utredninger er satt i gang.

Skikkelig utfordring

Ifølge Lønseth, vil bare det å åpne for desemberbarna koste omtrent 600 millioner kroner.

Men for foreldre med utsikter til åtte måneder ulønnet permisjon, vil det kunne bety mye, poengterer Tybring-Gjedde.

For folk med vanlige inntekter kan det å gå uten lønn i opptil åtte måneder medføre et tap i inntekt på 250.000 kroner en skikkelig utfordring for økonomien, heter det i grunnlaget for innstillingen. De to stortingsrepresentantene trekker fram at skjevheten særlig rammer kvinner.

– Vi vet at kvinner har fem ganger mer ulønna permisjon enn fedrene, så det er viktig for at foreldre kan gå tilbake i jobb, sier de to til NTB.

Barnehage.no har skrevet flere artikler om emnet, blant annet denne, basert på et utspill fra  lege og stipendiat Ellen Øen Carlsen ved Folkehelseinstituttet (FHI).