DEBATT

– Jeg som barnehagelærerstudent har selv opplevd underbemanning flere ganger hos flere avdelinger der jeg hadde praksis.

Vi trenger flere ansatte på avdelingen!

Også barnehageansatte må ha lov til å være syke uten at de skal være nødt til å skamme seg, skriver Tina Le. 

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Sykdom hos barnehageansatte er noe vi opplever daglig. 

Vi trenger flere ansatte per avdeling for at vi skal kunne opprettholde kvaliteten i barnehagehverdagen, samtidig som vi ikke skal få skyldfølelse av å være syke. Dette er både viktig for alle barna og for alle ansatte i barnehagen.

Bemanningsnorm i barnehagen

Et debattinnlegg fra FUB i Indre Østfold publisert i Smaalenenes Avis, «Vet du at det er full bemanning i barnehagen i bare 1,5 time om dagen?», forklarer veldig godt hvordan bemanningssituasjonen i barnehagene egentlig er. 

De tok et utgangspunkt i landets lengste åpningstider, som er 10,5 timer. Åpningstiden er mellom kl.06.30-17.00. De viser til en avdeling med tre ansatte og 18 barn mellom 3-6 år. Med forskjellige vaktplaner har de tre ansatte bare 4,5 timer fellestid mellom personalet, men dersom man skal trekke fra pause og plantid ender de opp med 1,5 time om dagen med full bemanning. Det betyr at en eller to ansatte har ansvar for en hel avdeling alene i minst ni timer om dagen. Dette er uforsvarlig i praksis for å gi barna den fulle og pedagogiske kvaliteten og sikkerheten. Dette trosser også Udir sine bemanningsnormer der den sier at det skal være maks tre barn under tre år per en ansatt og maks seks barn over tre år per en ansatt i barnehagen.

 I teorien er dette en fin og rimelig norm, men i praksis er det nesten umulig å gjennomføre denne normen.

Kvalitet og sykdom i barnehagen

Det at barna har få ansatte på avdeling i så mange timer gjør at det går utover kvaliteten i barnehagehverdagen. Hvordan skal en eller to personer klare å håndtere flere barn og dekke alt de trenger av individuell støtte, omsorg og behov til enhver tid? 

Videre i setter FUB et kritisk søkelys på sykefraværet som følger av underbemanning. 

Barnehageansatte utsettes for en uholdbar, fysisk og psykisk arbeidsbelastning, og i tillegg til dagens bemanningssituasjon gjør det ikke mulig for de ansatte å ta oppfølgning av enkeltbarns behov og oppfylle alt som står i rammeplanen. 

I et intervju med NRK snakker barnehagelærer Anne-Lise Knutsen om krisesituasjonen mellom få fagfolk, høyt sykefravær og mangel på vikarer. Hun legger vekt på at kravet til bemanning i barnehagene brytes ofte i praksis. Hun har lang erfaring med at hverdagene som ofte går til det nødvendige som å skifte bleie, mat, soving, å passe på at barn ikke skader seg ute, løping fra et sted til et annet for å megle mellom en krangel samtidig som man skal kle på seg vinterdress eller gjøre andre ting. Hun mener derfor at det blir mer jobb og arbeid for de som er igjen. Jobbsituasjonen er akkurat som en strikk, strekker man strikken for langt vil den ryke til slutt.

Løsning på nok bemanning

Vi trenger altså å finne en løsning på denne situasjonen. 

Barnehageansatte er også menneskelige. Det betyr at de har lov å være syke uten å skamme seg over dette, men vi trenger nok bemanning for at vi skal gi barna nok oppfølgning og kvalitet i hverdagen. 

Ingvil Åmot og Eirik Baardsgaard skriver i et innlegg i barnehage.no om hvordan de har funnet frem til en alternativ løsning på hvordan man kan sikre nok bemanning i barnehagen gjennom hele dagen. De tar utgangspunktet i en tenkt barnehage som er åpent i ti timer per dag og oppfyller bemanningsnormen. Her løftet de frem å investere i ekstra ansatte i barnehagen slik at det sikrer nok voksne med barna midt på dagen, også når det skal gjennomføres pauser, planleggingstid osv. 

I deres tenkte barnehage kan de organisere vaktlisten, som eksempelvis går fra 07.00-15.00, 08.00-16.00 og 09.00-17.00. Dette gir da en ekstra person fra 09.00-15.00. Det å investere i ekstra ansatte på barnehagen vil det sikre nok voksne og tilstedeværelse sammen med barna. Løsningen som de kommer med ses som en mulighet for å øke og utvide personaltettheten i barnehagen, og det gir hver enkel barnehage frihet til å bruke ekstra ressurs til barna slik at de har mer tilgang til lek og læring med voksne i tråd med normen.

Noen erfaringer fra andre pedagogisk leder

Jeg som barnehagelærerstudent har selv opplevd underbemanning flere ganger hos flere avdelinger der jeg hadde praksis. Den siste tiden merket jeg hvor stor belastningen var for de faste ansatte når en eller flere ble syke. Dette gikk mest utover barna, fordi personalet måtte alltid konkurrere om tid for å gjøre alt som var nødvendig i hverdagen for dem, samtidig som de skulle ha tilvenning med nye barn i tillegg til å være med de eksiterende barna. 

Det var vanskelig for de ansatte å unngå og være syke uten å ha skyldfølelse for avdelingen og for barna. Jeg opplevde flere ganger at avdelingen eksempelvis valgte bort å dra på tur på grunn av underbemanning. Barna mistet dermed flere muligheter for å dra ut enn for de som hadde nok bemanning i avdelingen. 

Dette er ikke riktig ovenfor noen.

Jeg vil trekke inn en annen erfaring fra en annen pedagogisk leder som ved et uhell klarte å bestille inn en ekstra vikar selv om de allerede hadde tre faste ansatte på jobb den dagen. Pedagogisk leder Nicoline Gruner skriver i artikkelen «Vær så snill! La dette bli min nye hverdag» gjenfortalte den dagen som den beste dagen hun hadde hatt siden hun begynte som pedagogisk leder på den storebarnsbasen, og aldri før hadde hun hatt så mye energi etter en seinvakt. Hun elsket å jobbe med barn, men andre dager ønsket hun heller en annen jobb som ikke behøvet å øse ut all energi fra henne slik at hun kan få krefter til å være med sine egne barn etter arbeidstiden. 

Men akkurat den dagen nevnte hun hvor mye TID og OMSORG de klarte å utføre fra å være tre til fire ansatte. Det ble mer oppfølging i lek og sosialt samspill sammen med barna, ansatte fikk både tid til pause og samtidig som de hadde en god oversikt over barna ute. Hun ber derfor en endring i arbeidsforholdene, ellers kan det føre til at hun potensielt vil bytte jobbyrke.

Avslutningsvis vil jeg trekke inn konklusjon med at de ansatte i barnehagen har en viktig jobb for barna og for samfunnet. Vi er ikke roboter og vi trenger å bli sett og hørt. La oss få bruke vår stemme, la oss få en ny hverdag. En hverdag der vi kan strekke til og få gjort mye mer enn det vi ønsker. 

Vi trenger flere ansatte på avdelingen!

Powered by Labrador CMS