DEBATT
Jeg føler etter tre måneder som pedagogisk leder at jeg fortsatt er på tilvenning i denne rollen. Illustrasjonsfoto: Getty Images
moodboard
Første høst som pedagogisk leder
Som pedagogisk leder er det du som har det største ansvaret på avdelingen, det er du som har det pedagogiske ansvaret. Men disse som har jobbet på avdelingen er egentlig de som styrer mest. Hvorfor er det slik?
"Pedagogisk leder på småbarnsavdeling, so what?"
Jeg var ferdig utdannet barnehagelærer våren 2017. Jeg jobbet ett år som barnehagelærer før steget gikk videre til pedagogisk leder. Ganske fersk i gamet, kan du si.
Jeg føler etter tre måneder som pedagogisk leder at jeg fortsatt er på tilvenning i denne rollen. Jeg mener at man aldri er ferdig utlært, og i hvert fall ikke i en alder av 27.
Alle forventningene og alle spørsmålene. Alle forventningene fra foreldrene, styrer og ikke minst kolleger. Greit nok, jeg skjønner at foreldre har forventninger, men det er disse foreldrene som ikke har et innblikk i hvilken jobb vi som pedagogiske ledere har. Det er planlegging av aktiviteter, gjennomgang av foreldresamtaler, forberedelse av avdelingsmøter og lignende.
Men det som forbauser meg mest, er hvilke forventninger mine kolleger har til meg. Gjerne kolleger som har jobbet der i mange, mange år. Forventninger som de egentlig har svar på, men føler at de må teste på denne nye pedagogiske lederen. Jeg føler at vi som er nyutdannet og fersk i gamet ikke får være på denne "tilvenningen" vi - håper jeg i hvert fall - burde være med på.
Som pedagogisk leder er det du som har det største ansvaret på avdelingen, det er du som har det pedagogiske ansvaret. Men disse som har jobbet på avdelingen er egentlig de som styrer mest. Hvorfor er det slik? Er det ikke slik at når man feiler, så lærer man mer?
Slik jeg har erfart det det, har assistenter og fagarbeidere som gjerne har vært der noen år "det siste ordet" når det gjelder nye rutiner og aktiviteter. Og hva gjør det med oss som er nyutdannet og usikre?
Slik jeg har erfart det det, har assistenter og fagarbeidere som gjerne har vært der noen år "det siste ordet" når det gjelder nye rutiner og aktiviteter. Og hva gjør det med oss som er nyutdannet og usikre? Jeg føler at jeg blir enda mer usikker, enda mer følsom og enda mer "redd" for at jeg skal gjøre mer feil.
Jeg blir også redd for at de jeg jobber sammen med skal ta seg nær av det jeg sier på avdelingsmøtene. At jeg, som en liten jypling og nyutdannet, skal komme og endre på de gode og gamle rutinene. Og det er absolutt ikke slik det skal være.
Hvordan kan vi endre på en slik kultur blant arbeidsmiljøet i barnehagen? Jeg har tenkt - og tenker fortsatt på dette den dag i dag.
Med vennlig hilsen pedagogisk leder
