Rigger seg for «worst-case scenario»: Godkjenner døgnåpne barnehager

– Da pandemien kom og barnehagene ble stengt, visste vi ikke hvordan dette ville utvikle seg. Alta ligger langt fra nærmeste sykehus, og det kan være veldig værhardt, så vi må være forberedt på å klare oss selv. Det innebærer å være forberedt på å kunne trå til og ta vare på ungene, også på nattetid.

Det sier barnehagefaglig ansvarlig i Alta kommune, Nina Sørensen.

I kommunen har to barnehager søkt om og fått godkjent å være døgnåpen barnepass i forbindelse med beredskap knyttet til covid-19, etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. De to er den kommunale barnehagen Breidablikk på Midtbakken og den private barnehagen Furuly kulturbarnehage i Gakori.

Det skriver iFinnmark, som først omtalte saken.

Begge barnehagene takket allerede i starten av pandemien ja til å bistå kommunen som beredskapsbarnehage ved behov i forbindelse med Covid-19.

– Det er vanskelig å si noe om hva behovet vil være, men vi har tenkt ut fra et worst case-scenario. Begge de to barnehagene er relativt store, ligger sentralt, og har ganske mange foreldre som jobber innen helsesektoren. Vi har prøvd å peke ut de to barnehagene som var mest aktuelle, sier Sørensen, og legger til:

– De var veldig positive til å bidra. Jeg må rett og slett berømme de ansatte for å være løsningsorienterte. De har virkelig stått i blesten, i lang tid, men vil likevel strekke seg langt for å hjelpe til. Samtidig er det viktig å understreke at dette er en beredskap tiltenkt et worst case-scenario - ikke at vi skal pålegge våre barnehageansatte nok en krevende oppgave nå i disse tider.

Godkjenning ut året

Det er kommuneoverlegen i Alta som har gitt de to barnehagene godkjenning som døgnåpen barnepass. Tillatelsen er gitt til og med 31. desember 2022, og åpningstiden vil være i perioden etter og før åpningstid av ordinært barnehagetilbud, i tidsrommet 16.30 til 06.45. Begge barnehagene har fått tillatelse til å tilby plass for inntil elleve barn.

Styrer Solbjørg Wang Hillestrøm i Furuly kulturbarnehage forteller at de ansatte er positive til å trå til.

– Er behovet så prekært at det skulle bli nødvendig, så stiller man opp med det man kan. Vi prøver å strekke oss så langt det er mulig, for å kunne hjelpe de barna som måtte ha behov for det.

I likhet med resten av landet har også Alta hatt stort trykk på helsesektoren i løpet av pandemien.

– Det er vanskelig å forutse hvilken situasjon som skal til for at dette skal tre i kraft, men det er jo mange av foreldrene som har samfunnskritiske jobber, og som blir nødt til å jobbe ut over det som er normalt. Helse har vært hardt belastet. Kommer vi i en slik situasjon står vi klar slik at de har noe å støtte seg på, sier styreren.

De to barnehagene skal ha beredskap for hele kommunen.

– I så tilfelle vil det være behov for ekstra bemanning, noe som løses i samarbeid med kommunen. Det vil bli en omstilling, sier styreren, og understreker samtidig at hvis barna skal overnatte, er det snakk om barnepass uten det pedagogiske innholdet barnehagen vanligvis har.

– Da gjelder heller ikke de samme kravene til utdannet personell.

– Hvordan har de ansatte respondert på å potensielt måtte jobbe kvelds- og nattevakter?

– De er positive. Samtidig er det en utfordring her, som mange andre steder, at det er mangel på vikarer.

Alta kommune har stått for innkjøp av blendingsgardiner, senger, dyner og puter, og barnehagene er rigget slik at det er mulig å gjøre arealer om til soverom.

– Hvor mye koster dette kommunen?

– Jeg tror utstyret ble finansiert ved hjelp av de ekstra koronamidlene, uten at jeg har oversikt over de nøyaktige kostnadene. Men så lenge beredskapen ikke trår i kraft koster det ikke noe, sier Nina Sørensen.

– Ikke gjort over natta

I forbindelse med godkjenningen skriver kommuneoverlegen blant annet at «det er viktig at både barna som benytter barnehagen på dagtid, samt de barna som bruker barnehagen på kveld/natt, har et miljø som fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade», ifølge iFinnmark.

Sørensen understreker at tiltaket ikke må forveksles med nattåpne barnehager.

– Det er noen som har ytret ønske om det også i denne tiden, men dette er altså kun som en beredskap.

Hun forteller også at det ligger et stort arbeid bak å få alle godkjenninger på plass.

– Jeg har et råd til andre kommuner som vurderer det samme: Begynn arbeidet allerede nå. Å etablere en slik løsning er ikke gjort over natten. Vi brukte tre-fire uker på å få alt på plass.

Hun nevner alt fra drøftinger med tillitsvalgte, turnusplaner og risikovurderinger, til endring av brukstillatelse, HMS-planer og brannrutiner - i tillegg til innkjøp og andre praktiske gjøremål.

– Ikke minst måtte vi få på plass rutiner for å kunne ivareta barna på best mulig måte. I tillegg til personell i beredskapsbarnehagene vil barna bli fulgt av trygghetspersoner fra sine egne barnehager, forklarer hun.

– Når ser du for deg at dette kan bli et behov?

– Akkurat den avgjørelsen er det kriseledelsen i kommunen som må ta. Vi håper jo at vi ikke skal bli nødt til å ta dette i bruk, men samtidig er vi klare om katastrofen skulle bli et faktum. Slik pandemien utvikler seg nå, ser vi jo at ting skjer veldig fort.

LES OGSÅ:

Forskere skal undersøke hvordan koronapandemien har påvirket barnehage og skole