Høstens streik blant ansatte i private barnehager på PBL-området, varte en måned, og omfattet om lag 300 barnehager. I forbindelse med konflikten, har arbeidslivsforsker Kristine Nergaard hos Fafo registrert en diskusjon som har vært lite framme i det offentlige ordskiftet tidligere.

Unormalt å kutte i tilskudd grunnet streik: – Har ikke registrert at det har vært tema før

Stavanger-politikernes vedtak om, og Oslo-byrådens uttalte ønske om å avkorte tilskudd til private barnehager etter høstens streik, framstår som et tydelig brudd med tidligere praksis.

Anders Bergundhaugen
Publisert Sist oppdatert

– Etter hva jeg har sett, har ikke dette vært noe åpenbart tema i tidligere konflikter som har rammet private eller halvprivate aktører som leverer tjenester med offentlige tilskudd. I hvert fall ikke de seneste årene, sier arbeidslivsforsker Kristine Nergaard hos Fafo til Barnehage.no.

Buss, tog og kultur

Fra nyere tid peker hun på lokførerstreiken i 2016, busstreiken i 2020 og kulturstreiken i 2021 som arbeidslivskonflikter det kan være relevant å se streiken i private barnehager i sammenheng med.

Streik på tilskudds-finansierte områder

  • Lokførerstreiken i 2016 varte en måned, og omfattet 124 lokomotivførere. NSB opplyste i streikens siste fase at den medførte mellom 17 og 25 innstilte tog hver dag.
  • Busstreiken høsten 2020 varte 11 dager, og omfattet 8.500 bussjåfører
  • Streiken i kultursektoren høsten 2021 omfattet nær 900 ansatte ved 15 kulturinstitusjoner (opera, ballett og orkester), og varte i drøyt sju uker.
  • Barnehagestreiken i 2022 varte en måned, og omfattet rundt 3700 ansatte i 305 private barnehager

Det har også vært streiker i private sykehjem på NHO service sitt tariffområde, men de har ikke vært langvarige eller så omfattende at dette er blitt tema, legger hun til.

– I utgangspunktet har jeg ikke sett at det har vært noe diskusjon om tilskudd i disse streikene. Det kan ha å gjøre med at både busstreiken og streiken i kultursektoren var under korona, og da var man mest opptatt av å holde disse virksomhetene i live, sier Nergård.

Om kutt i tilskudd kunne vært mulig å se for seg, tenker hun ville avhenge av hvilke kontrakter som var inngått og hva slags type tilskudd det er.

– Bussavtalene er gjerne sånn at det skal leveres et visst antall ruter. Tilskudd til kultur er neppe knyttet opp til antall forestillinger. Teater og opera vil ha en større frihet, mens busselskapene i større grad har forpliktet seg til buss fra a til b, resonnerer Nergaard.

Hva med lærerstreiken?

Men arbeidslivsforskerens inntrykk er altså klart: I den grad avkortning i tilskudd har vært tema ved tidligere konflikter, er det i alle fall ikke noe som har blitt diskutert utad.

Sånn sett er barnehagestreiken på PBL-området helt spesiell.

– Hva med under lærerstreiken tidligere i høst?

– Da var det diskusjon og også fortørnelse fra arbeidstakersiden over at kommunene sparte penger på streiken. Hadde man da insentiver for å bli enig? Men jeg registrerte ikke at det var snakk om at staten ville ha tilbake overføringer til kommunal sektor, sier Nergaard, som viser til at tilskuddene til kommunal sektor ikke er innrettet slik at dette ville vært mulig.

Hun mener uansett at det er grunn til å skille mellom kommuner og private bedriftseiere.

Om ikke penger spart på streik kommer skoleelevene til gode ved at de havner i kommunekassen, kan de komme befolkningen til gode på annet vis, påpeker hun.

– En politisk vurdering

Når en privat aktør leverer en tjeneste til det offentlige, vil spørsmålet om det er akseptabelt å holde tilbake penger fordi aktøren rammes av streik, som tidligere nevnt avhenge av hvilken avtale man har, ifølge Nergaard.

– Hvis det hadde vært et vekterselskap eller renholdselskap som hadde levert tjenester til en kommune eller til en privat bedrift for den del, ville det ikke blitt oppfattet som utidig dersom man ikke betalte for en tjeneste som ikke ble levert. Dersom ikke kontrakten inneholdt noen force majeure-bestemmelser som tilsa annet. Det ville være en rent forretningsmessig greie.

– Spørsmålet er om man kan overføre dette til barnehagene eller ikke. Det tror jeg vil være en politisk vurdering innenfor rammen av hvilke avtaler som er inngått, fortsetter Nergaard.

– Man kan si at her er det en tjeneste som ikke er levert, da betaler vi heller ikke. Samtidig ligger det kanskje litt i kortene at disse diskusjonene kommer opp fordi noen mener disse selskapene tjener for mye penger. I så måte kan man si det er et element av politikk i det.

Et sted midt mellom?

En objektiv vurdering ville etter Nergaards syn gått på hvor nær leveransen tilskuddet er knyttet.

– Teater er for eksempel langt ifra. Det gis tilskudd fordi man ønske teater i Norge, men ikke for å sette opp tre ganger Ibsen. Med buss og jernbane er tilskuddet tett knyttet til leveranse. Barnehage befinner seg kanskje et sted imellom, fortsetter forskerens resonnement.

– Er det som har skjedd i Stavanger, der lokalpolitikerne har vedtatt avkortning i tilskudd, eksempel på politisk innblanding i en streik.

– Det er kanskje ikke urimelig å stille spørsmålet, men jeg må nesten se hva de argumenterer med for å se om dette er politikk eller ikke.

– Hva tenker du om at Stavanger konkluderer med at de kan avkorte tilskudd, mens man i Oslo ikke finner nødvendig hjemmelsgrunnlag, selv om man ønsker å avkorte?

– Enten har de andre avtaler, eller så har de vurdert annerledes.

Politikere som har tatt til orde for kutt i tilskudd

– Offentlige penger skal gå til tjenester, og ikke til velfylte lommebøker hos eiere av store barnehagekonsern, sa ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) i Stavanger, til Stavanger Aftenblad (krever innlogging) da streiken pågikk. Hun varslet samtidig at hun kom til å be kommunedirektøren se på om hvordan kommunen kan redusere tilskudd tilsvarende barnehagenes lønnsbesparelser.

I Bergen har byråd for barnehage, skole og idrett, Linn Katrin Pilskog (Ap) uttalt følgende til NTB: – Det er ikke rimelig at private barnehager skal tjene penger på at barnehagen står tom, ifølge VG.

I Oslo mener byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), at kommunene bør få tilbakebetalt deler av tilskuddet som er gitt private barnehager.

– Men kommunen har ingen klar myndighet i loven til å stoppe eller redusere tilskuddene dersom barnehagene er stengt på grunn av streik, sier hun til NRK.

I Ullensaker ber Frøydis Myrhaug Danielsen (R) Ullensaker kommune om å kreve at barnehager som var delvis eller helt stengt betaler tilbake, ifølge Mitt Jessheim (krever innlogging)

Totalt var barnehager i 18 kommuner rammet av streiken. Fra flere av disse får NRK av administrasjonen opplyst at det vurderes å stille krav om tilbakebetaling.

PBL: – Forsøk på å konstruere et grunnlag

– Forsøkene på å konstruere et grunnlag for å trekke tilbake tilskudd som barnehagene fikk under streiken, viser at den politiske viljen til å ramme private barnehager er sterkere enn viljen til å følge loven, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) i en artikkel på på interesse- og arbeidsgiverorganisasjonens nettsider.

«For PBL er det tydelig at det kommunene kan være i ferd med å gjøre er et forsøk på politisk innblanding i en avsluttet lovlig konflikt», heter det videre. Og: «I dette tilfellet foreligger det ikke lovhjemmel, noe som langt på vei synes erkjent av KS og Kunnskapsdepartementet».

PBL viser dessuten til at tilskudd ytes til private barnehager for å gi et tilbud på årsbasis, ikke basert på antall timer tilskuddet gis. Og at det er stor variasjon i hvor mange uker barnehagene har åpent.

Å hevde at det svekker streikeretten at barnehagene ikke lider økonomisk tap av streiken, er å snu virkeligheten på hodet mener PBL.

– Så lenge barnehagene mottok tilskudd, klarte mange å etablere gratis barnepass for familiene som ikke fikk et ordinært barnehagetilbud. Hadde tilskuddet blitt trukket inn, ville barnehagene måttet permittere de ansatte som ikke var tatt ut i streik. De samfunnsmessige konsekvensene ville blitt store veldig raskt, og spørsmålet om streiken gikk på bekostning av liv og helse ville raskt bli reist, sier Schjelderup, som påpeker at det er høyst problematisk at spillereglene endres etter at streiken er ferdig.

– Regelverket for bruk av offentlige midler sikrer fra før at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Det gjelder også de midlene som enkelte av barnehagene måtte ha spart som følge av streiken, understreker han.

Oppsummeringen fra Fafo-forsker Kristine Nergaard er denne:

– At det er et element av politikk i dette, det tror jeg. Samtidig er det legalt å se på muligheten til ikke å betale hvis det man skulle betale for ikke blir levert. Enhver fornuftig innkjøper ville vurdert det.

Det er imidlertid uvanlig at slike vurderinger – i den grad de i det hele tatt gjøres – blir snakket høyt om under og etter streik, når det gjelder sammenlignbare tilskuddsfinansierte virksomheter.

– Jeg skal ikke garantere at dette ikke har vært tema før, hvis man går langt tilbake tid. Det har vært massevis av streiker. Men jeg har ikke fanget det opp i streiker på 2000-tallet, sier Nergaard.

tilskudd pbl nyheter kommunepolitikk fafo arbeidsliv økonomi politikk tariff streik

Barnehagejobber

Powered by Labrador CMS