Barnehageansatte trives svært godt på jobb - og blir lenge i samme barnehage

Tidligere i år kom rapporten Trivsel, læring og utvikling i barnehagen: Resultater fra TALIS Starting Strong Survey, Foreldreundersøkelsen i barnehage (FUBA) og BASIL. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2018, og inneholder svar fra over 1700 ansatte i rundt 150 norske barnehager.

Her finner du rapporten.

Oppsummeringen slår blant annet fast at barnehageansatte trives svært godt på jobb: 

• Godt over 90 prosent oppgir at de alt i alt er fornøyde med jobben. 
• Bortimot samtlige gir uttrykk for at de liker å jobbe i barnehagen; nesten to av tre barnehageansatte er svært enige i dette utsagnet
• Over 90 prosent er enige eller svært enige i at de ville anbefalt barnehagen de jobber i som et godt sted å jobbe.
• Barnehageansatte har jobbet ved samme arbeidsplass i gjennomsnittlig ni år.
• Totalt sett er dermed det generelle inntrykket høy trivsel i jobben.

Rapporten er utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Lars Gulbrandsen, mangeårig barnehageforsker ved universitetet OsloMet og tidligere blant annet leder for GoBaN-forskningen, har vært en del av arbeidsgruppen bak studien. Han er ikke overrasket over funnene:

– Selv har jeg ved flere anledninger påpekt den store jobbstabiliteten blant barnehagelærere. Men dette kunne bunne i mangel på andre muligheter: At barnehagelærere ble i barnehagene fordi dette var den eneste jobben de kunne få. Denne rapporten river grunnen vekk under en slik forklaring. Den store trivelsen blant ansatte synes å forklare mye, sier han. 

Det ser videre ut til at barnehageansatte er enige i at de får den støtten de
trenger, både fra styrer og foreldre:

• Over 90 prosent oppgir at de er enige eller svært enige i at de er fornøyd med støtten de mottar fra foreldrene, mens kun rundt 30 prosent oppgir at de trenger mer støtte fra styrer.

Det betyr at det store flertallet sier at de er uenige i utsagnet om at de trenger mer støtte, står det videre i rapporten. 

Mer anerkjent enn lærere

Barnehageansatte opplever også at de får høyere anerkjennelse enn tidligere - og de føler seg bedre ansett i samfunnet enn lærere. Likevel opplever de ansatte i barnehagen seg langt mer verdsatt av barna (67 prosent svært enig) og foreldrene (42–50 prosent svært enig) enn av samfunnet for øvrig. 

Akkurat anerkjennelsen tror Lars Gulbrandsen er en av de viktigste årsakene til at barnehageansatte trives: 

– Gjennom mange år har man hatt en mangel på barnehagelærere, og gjennom 15 år har de fått det budskapet: Dere gjør en viktig jobb, det er for få av dere, barnehagene trenger flere barnehagelærere. 

– Samtidig er det litt overraskende at de opplever seg bedre anerkjent enn lærere? 

– Ja, og det er også interessant å se utviklingen som tyder på at det kommer til å bli mangel på grunnskolelærere framover - mens det blir overskudd på barnehagelærere. Så hvordan skal man sørge for at de barnehagelærerne som ikke får seg jobb i barnehage, likevel kan få seg en meningsfull jobb? Etter min mening bør vi få dem tilbake til skolen, sier Gulbrandsen, og legger til: 

– Tallene ser ikke oppløftende ut for framtidens grunnskole, og søkertallene til utdanningen går ned.

• Les også: Færre vil bli barnehagelærere og lærere.

Lars Gulbrandsen peker også på at tilfredshet blant barnehagelærere sannsynligvis er det beste tegnet på at barna møter barnehager med høy kvalitet.

– Hvordan henger det sammen? 

– Det handler om at barna går i barnehage med stabile forhold, at de i stor grad vil møte de samme voksne hele tiden og ikke trenger å forholde seg til nye ansatte. Dessuten; alle som er tilfredse, gjør som regel en god jobb. 

Ikke lenger lavtlønte

Men på et punkt er ikke de barnehageansatte like fornøyde: 

Kun 2–3 prosent er svært enige i at de er fornøyde med lønnen, selv om tre av ti totalt oppgir at de er enige i dette utsagnet.

I rapporten står det:

Når vi ser nærmere på tallene, finner vi at 21 prosent er svært uenig i utsagnet om lønn. Som Gulbrandsen (2018) viser til, var førskolelærerne fram til sent 2000-tall dårligere lønnet enn andre yrkesgrupper med tilsvarende lengde på utdanningen. Gode lønnsoppgjør den senere tiden leder imidlertid Gulbrandsen (2018) til å konkludere med at barnehagelærere ikke lenger kan betraktes som en lavlønnsgruppe, i hvert fall ikke innenfor offentlig sektor.

Den norske studien er del av en større internasjonal studie i regi av samarbeidsorganisasjonen OECD, der forskere i ni ulike land (Chile, Danmark, Island, Israel, Japan, Korea, Norge, Tyrkia og Tyskland) har stilt ansatte i barnehager nokså like spørsmål. Lars Gulbrandsen forteller at i en av de tidligste rapportene fra OECD-prosjektet ble laget en sammenligning av de ulike landene. 

– Alle barnehageansatte fikk det samme spørsmålet om «hvis barnehagen hadde hatt ekstra penger, hva ville de brukt dem til?» I de andre landene svarer en overvekt at de ville brukt pengene på høyere lønn. Men ikke i Norge. 

Forsvant i koronaen

Gulbrandsen sier det er første gang en slik undersøkelse er gjennomført i et slikt omfang. 

– Og etter min mening: Med en slik kvalitet. Det var et sted mellom 80 og 90 prosent av de som ble spurt som svarte, og det er et svært høyt tall.  

Rapporten ble publisert i mars - omtrent akkurat samtidig som landet stengte ned på grunn av korona. I tillegg til å se på barnehageansattes trivsel, tar studien også for seg tema som utdanning og kompetanse blant barnehageansatte, hva som er kilder til stress i barnehagen og samarbeid mellom hjem og barnehage. 

– Tidspunktet for publiseringen gjorde at den ikke fikk den oppmerksomheten den hadde fortjent.

Vitner i stor grad om trivsel

Slik oppsummeres resultatene knyttet til trivsel på jobben i rapporten: 

Resultatene vitner i stor grad om trivsel i jobben som barnehageansatt.

Et flertall i alle ansattgrupper liker å arbeide i barnehagen sin, og de opplever støtte fra foreldrene.  Det er imidlertid få som er fornøyde med lønnen sin. Det gjelder alle grupper ansatte i barnehagen.

Vi finner ellers liten annen variasjon i hvordan de ulike ansattgruppene trives i jobben, med ett unntak. Andelen som svarer at de er fornøyd med arbeidsbetingelsene for øvrig, som for eksempel pensjonsordning og arbeidstid, er lavere blant pedagogiske ledere enn blant de andre ansattgruppene (63 mot 78–80 prosent for de andre gruppene).

Generelt synes barne- og ungdomsarbeidere og assistenter å ha en noe mer positiv vurdering av arbeidsforholdene enn pedagoger og pedagogiske ledere. Forskjellene er imidlertid små.

Det er gjennomgående små forskjeller i de ansattes svar når det gjelder barnehagens eieform. Forskjellene vi finner peker i retning av litt høyere trivsel blant
ansatte i private ideelle barnehager, sammenliknet med ansatte i kommunale og i
private kommersielle barnehager.

Vi finner også høy trivsel blant styrere, og heller ikke her synes det å være gjennomgående forskjeller etter eieform. Styrere i kommersielle barnehager skiller seg imidlertid ut med en litt lavere andel som oppgir å være fornøyd med jobben og arbeidstingelsene.

Det er videre nesten ingen styrere i private, kommersielle barnehager som ønsker mer oppfølging fra myndighetene.