Omstrukturerte etter korona: – Vi driver nå en barnehage uten stress og mas

– I stedet har vi mer ro, bedre flyt, og tid til konfliktløsning på en helt annen måte. Vi har rett og slett fått mer tid og mulighet til å oppdage verden sammen med barna, sier styrer Stine Kolstad i Nordby gardsbarnehage. 

Før hun ler, og legger til: 

– Det høres ut som en klisjé, men det er faktisk helt sant. Både de ansatte og jeg er nødt til å klype oss i armen innimellom. Vi driver nå en barnehage uten stress og mas. Uten overganger som skaper uro. Vi gjør nå hele rammeplanen fullt og helt ut. 

Barnehagen ligger idyllisk til med utsikt over Randsfjorden, som en del av Nordby gard i Jevnaker. Gården drives av Mari Bjertnæs og Bjørge Endrerud sammen med barna Andreas, Sigrid og Thorstein. Hele familien bor og arbeider på garden. I år kan barnehagen feire tiårsjubileum. 

– Fram til i vinter har vi hatt aldersdelte avdelinger, som de fleste barnehager. Men når vi skulle åpne igjen etter nedstengingen, ble vi nødt til å vri hodene litt for å få det til å fungere. Vi skulle ha kohorter med så og så mange barn, og samtidig drive i tråd med bemanningsnormen. Vi satte søsken på samme kohort og valgte å aldersblande gruppene.

Styreren forteller om en barnehage som også tidligere har vært drevet uten å legge for stor vekt på klokka - men med fokus på livsmestring og å ta vare på dyrene på gården, med alt det innebærer. 

– Jeg har vært her i litt over et år, og følte meg nesten litt frelst da jeg begynte. Jeg kjente fra dag én at det var en annen ro her enn i den forrige barnehagen jeg jobbet i. Flere av de ansatte bruker ikke klokke. Barna kan spise når de trenger det. Hvis noen av barna vil gå inn for å få litt alenetid, er det rom for det. Tid og rom barna burde ha i alle barnehager, men som det ofte ikke er. 

• Les også: «Nå sitter vi i hver vår «snøhule» og venter på sikt».
• Les også: «Hva betyr det å være flink, egentlig? Og hvis du ikke er flink, hva er du da?»
• Les også: Når tålmodigheten blir satt på prøve.
• Les også: Her drar de minste rett ut i naturen når de skal bli kjent i barnehagen.

Frigjorde tid

Dette barnehageåret har barnehagen 47 barn og 16 ansatte. Etter erfaringene med aldersblandede grupper i vår, bestemte de ansatte seg for å fortsette å dele avdelingene på den måten.

Alle barna med oppmøte ute, ulike steder på gården. En av gruppene har tilhold på en hytte i Nordmarka. Dit fraktes de hver dag i to sju-setere. En annen gruppe har tilhold i barnehagens gapahuk, mens en gruppe holder seg nærmere barnehagen, og har fokus på dyrene og gården. Avdelingene blir også delt inn i mindre grupper, avhengig av aktiviteter, og etter noen uker rullerer de på hvor de holder til. 

Bare noen uker inn i den nye organiseringen registrerte de ansatte store forandringer. 

– For det første oppdaget vi fort at de store barna begynte å ta ansvar på en helt annen måte enn før. Vi har i flere år hatt tilvenning ute, og sovetid i hengekøyer i skogen, men nå oppdaget vi for eksempel at de største ble opptatt av å rugge de små i søvn. De satte sine egne behov til side for å hjelpe andre på en helt annen måte, sier Kolstad. 

– For det andre så vi at vi frigjorde tid. Tid vi tidligere brukte på organisering, overganger og struktur, bruker vi nå til lek og nærvær. Det betyr at de små alltid har et fang eller en hånd tilgjengelig - enten hos en ansatt eller et større barn, sier hun, og fortsetter: 

– Vi har fått en ny hverdag med tid, tid til dyra, tid til den gode leken, tid til å være på åkeren og plukke opp høstens avling. Vi har rett og slett fått den tida vi har savnet. Savnet i mange år. 

Styreren peker også på at måten de nå organiserer seg på, bidrar til å både forebygge mot mobbing og å gi barna bedre grunnlag for livsmestring. 

Bedre arbeidsmiljø

Kolstad forteller om voksne som har mulighet til å koble seg på barna på en helt annen måte enn tidligere, og en flyt som også har ført til både bedre arbeidsmiljø og at det nesten ikke har vært sykefravær siden i vår. Færre barn i gruppa gir bedre oversikt og mer tid med hvert enkelt barn. 

– Tilvenningen i år kan nesten ikke sammenlignes med i fjor. I fjor var det hektisk, vi hadde flere små barn enn vanlig, og alle skulle møte inne. Det ble mange situasjoner med oppbrudd i leken, og støy knyttet til overgangene - og en følelse av at tiden ikke strakk til. I år har vi vært ute hele tiden, og bruker gården og dyrene i tillegg. Det gir en helt annen trygghet og flyt i tilvenningen. 

– Hva med de ansatte: Hvordan trives de med annerledes arbeidsdager og nye oppgaver? 

– Vi er en sammensveisa gjeng, som har god kultur på å dele kunnskapen. Personalgruppa er faglig sterk, og vi tar ofte og gjerne faglige diskusjoner. Men det som har skjedd etter at vi endret måten å jobbe på, har fått flere til å lure på om det faktisk er mulig. Som en av dem sa til meg: Stine, nå gjør vi virkelig rammeplanen!

Samtidig har det blitt store omveltninger for mange. 

– De som er vant til å jobbe med de store barna, må venne seg til å jobbe med tilvenning, og motsatt. Men samtidig har de ansatte sett på det som en utfordring med mulighet for faglig vekst, sier styreren. 

– Hva gjør dere hvis noen blir syke? 

– Da trår styreren til. I tillegg har vi en 60 prosent stilling som jobber på kjøkkenet, som lager mat av det vi tar opp av åkeren. Den ressursen kan flyttes hvis noen blir syke. Nå i tilvenningen har vi hatt litt vikarer i tillegg. Samt at vi har en eier som også bidrar. Som i går: Da gikk hun sammen med en annen ansatt og en gruppe barn ned til Randsfjorden for å padle kajakk. 

Nok folk på jobb

– Hva med plantid og pauser, hvordan løser dere det?

– Vi vil hele tiden strekke oss etter det som gagner barna, men uten at det skal gå på bekostning av de ansatte. Jeg får tilbakemelding om at de kjenner på følelsen av mestring på jobb. Og vi får tid til både pauser og plantid: Pauser er det opp til hver enkelt hvordan de løser. Plantid har vi fram til nå avventet litt, men nå ser vi at vi får tid ved å samarbeide i kohortene, og bruke sovetiden, sier hun, og fortsetter: 

– Jeg har ansatte som har bemerket at ja, bemanningsnormen er for lav. Men måten vi driver på nå, med aldersblandete grupper, gjør at vi bruker ressursene slik at vi føler oss bedre bemannet enn tiligere. Jeg vet at det er som å banne i kirka, men det stemmer faktisk. 

I sommer sendte barnehagen ut et skriv til foreldrene som forklarte hvordan de har endret måten å organisere seg på - og hva det har ført til. 

– Når høsten nærmet seg, så vi at dette var for bra til å legge bort, så vi snudde om på hele strukturen i barnehagen. Selv om vi absolutt ikke er en barnehage som tar lett på ting. 

Her er informasjonen som ble sendt til foreldrene i Nordby gardsbarnehage: 

Hei alle foreldre i Nordby.

Nå nærmer sommerferien seg med stormskritt.

Her kommer til informasjon om nye ansatte og hva vi tenker om nytt barnehageår.

Etter at barnehagen ble stengt ned, for å så åpne opp på nytt igjen, har vi gjort oss noen erfaringer. Dette er erfaringer som vi ikke bare kan legge fra oss for så å gå videre slik som vi har drevet barnehage før. Vi har hatt gode opplevelser av å ha aldersblandede grupper, med oppstart på forskjellige steder.

Noe av det vi ser er:

-1 og 2-åringer som alltid har plass på et fang, eller tilgang til en hånd- hos en voksen eller et større barn.

-3-åringer som får tid til litt hvile (uten soving), som blir fulgt på do ofte nok og som får lov å være både stor og liten.

-4-åringer som får tid og rom til lek, og den veiledning som trengs underveis.

-5-åringer som sitter i lange samtaler med voksne- uten avbrytelser. 5-åringer som setter egne behov til siden, ser andres behov, og kjenner mestring.

Barn som før var stille, viser nå selvhevdelse.

Barn som alltid trengte en hånd å leie, går nå sine egne veier.

Små oppsøker store, og store oppsøker små.

Vi venter på hverandre og viser forståelse for at vi er ulike.

Vi er mindre barnegrupper – men med samme voksentetthet.

Vi får utnyttet personalressursene fullt ut.

De små har noen å strekke seg mot.

Det finns tid og ro til følelsesutbrudd – og tid til å reflektere rundt det i etterkant. Både en til en og i fellesskap.

Vi leser bøker mer enn vi noen gang før har fått til.

Vi har enda mere tid til dyrene våre.

Det er lettere å vente på sin tur.

Det er lettere å ta vare på det vi har rundt oss.

Grunnleggende behov blir dekket- uten at det må være på samlebånd.

Færre konflikter – og god tid til veiledning i de konflikter som oppstår.

Vi opplever at vi nå har mer tid til alt det som er viktig for barna, og vi opplever at vi hver dag «gjør» rammeplan.

Dette er jo for gode erfaringer til ikke å gjøre noen endringer.

Fra høsten 2020 blir det nå aldersblandet grupper på Nordby.

Vi har nå navnet Lamunga og Kælva, samt stabbursgruppa.

Her deler vi inn i ca 17 barn i alle aldre. Som igjen deler seg i to. Slik at det blir små grupper, akkurat slik vi har gjort det nå. Det blir pakking i sekker til hver dag, så uteprofilen i Nordby blir nå enda tydeligere.

Det vil si at noen uker har ditt barn oppmøtested i gapahuk. Deretter noen uker i barnehagen. Gruppene blir mindre, tryggere og voksentettheten større. Voksenressursen i sovetiden blir brukt på barna i en større grad.

Gruppene deles opp etter vennskap. Dette sendes ut før ferien.

Det blir lagt opp til forskeruker for forskere.

Dette har vi trua på, så gode erfaringer må settes ut i en endring. SU er orientert og stiller seg positive til endringene vi gjør.