Egne avtaler skal få ned sykefraværet i barnehagene

Da partene inngikk ny IA-avtale i kommunesektoren før jul i fjor, ble det samtidig vedtatt å framforhandle bransjespesifikke avtaler for enkelte områder, skriver Kommunal Rapport (krever innlogging.)

Noe av bakgrunnen er ifølge KS-områdedirektør arbeidsliv Tor Arne Gangsø at den gamle avtalen hadde for mange motstridende mål. For barnehagesektoren handlet det også om at den har vokst betydelig siden den opprinnelige IA-avtalen ble inngått i 2001.

Der forpliktet Kommune-Norge seg til å få ned sykefraværet med 20 prosent, til 6,7 prosent. Det har de ikke klart etter 17 års innsats. Tvert imot har sykefraværet i kommunesektoren økt fra 8,4 til 9,7 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), gjengitt av Kommunal Rapport. I den nye avtaleperioden, som løper ut 2022, er målet å få ned sykefraværet med ti prosent i et samlet norsk arbeidsliv. 

Nå har en arbeidsgruppe, som blant annet har bestått av partene i arbeidslivet Arbeids- og velferdsetaten, SSB og Arbeidstilsynet, foreslått hvilke bransjer som skal få egne avtaler. Fra Kommune-Norge er barnehager og sykehjem plukket ut, skriver Kommunal Rapport i dag. 

I barnehagene er det legemeldte sykefraværet 8,0 prosent – 63 prosent over snittet for alle sysselsatte. Langtidsfraværet er på 6,9 prosent. 1 av 3 førskolelærere og 1 av 4 assistenter oppgir at langtidsfraværet helt eller delvis skyldes jobben. Dette er litt lavere enn tilsvarende tall for sykehjem.

Helsemessige utfordringer for barnehageansatte er blant annet psykososiale faktorer, som høye emosjonelle krav og vold/trusler om vold, ubekvemme løft, arbeid på huk/knær og støy.

Arbeidsgruppa mener også at nye bemanningsnormer, den skjerpede barnehagelærernormen og ny rammeplan for barnehager vil kunne medføre omstillinger som kan påvirke sykefraværet.

Tiltakene som etter hvert settes i verk skal evalueres underveis.