Dette er et innspill til John Roald Pettersen sin artikkel i Barnehageforum 24. oktober Vikar – eller kanskje ikke? (krever innlogging) hvor han skriver om stikkprøver som Barnehagefolk har gjort, angående praksis for hvor tidlig man setter inn vikar i barnehager rundt om i landet vårt.
Her tenker jeg mange kan kjenne seg igjen.
For det første gjør jeg meg noen tanker om hva slags erfaring barnehagene har med bruk av vikarer?
Synes de at de får nok hjelp? Får de riktig hjelp til riktig tid? Eller er vikarer stort sett bare til bry, belastning og en ekstra du må gi opplæring når du er på jobb, i tillegg til alle de andre arbeidsoppgavene dine? Og i morgen kommer det sikkert en ny vikar? Og du som har mer enn nok ansvar som du har! Og så videre.
I det hele tatt en frustrerende situasjon som du bare blir enda mer stresset og sliten av? Dette er ofte meget krevende situasjoner for de ansatte, og hvordan er det for barna? I tillegg koster det ekstra penger!
Forsvarlig eller ikke?
John Roald Pettersen skriver at sykefraværet i barnehager ligger på mellom 8 og 10 prosent, og 11000 ansatte som ikke er på jobb hver dag (tall fra SSB og KS).
Jeg regner med at det også finnes barnehager som har god erfaring med vikarbruk, men artikkelen viser at det er alt for mange som ikke har det.
Hva er da forskjellen?
Under hasjtaggen Uforsvarlig (ref. Pettersen), får vi noen eksempler på anonyme innlegg fra både foreldre og ansatte i barnehager rundt om i landet vårt. Her vises det til gode grunner til bekymring i krevende situasjoner for barnehagene og de ansatte. Barnehagebarn er små barn som trenger mye nærhet og trygghet fra omsorgsfulle, gode voksne.
Hvor går grensen for når det ikke er trygt og godt nok lenger? Er det forsvarlig å hver dag leve i en balanse mellom det som er forsvarlig og det som ikke er det? Og hvem skal bestemme hvor grensen går?
Skal rådmannen i Trondheim bestemme det når han vil spare inn på et fra før av trangt vikarbudsjett til barnehagene? Eller skal ansatte, som kanskje er i en situasjon som noen ganger gjør dem alt for slitne til i det hele tatt å være trygge og omsorgsfulle nok for barna, bestemme det? Problemstillingen er uoversiktlig når vi ser den utenfra. Hvordan kan vi vite hva som er best, og når man bør sette inn en vikar? Er det bedre slik som noen kommuner velger, å ansette flere voksne, slik at man alltid har en fast vikar på huset, så kan man prøve å hjelpe hverandre på denne måten?
Ond sirkel
Barnehagene får ikke økonomisk dekket de første 16 dagene med sykefravær, og det kan være en stor belastning på budsjettet om man setter inn vikar disse dagene, og ikke har tatt høyde for disse ekstra utgiftene.
Kan vi forvente at om en voksen er borte på grunn av sykdom, så går de andre inn og gjør dennes jobb i tillegg til sin egen? Dette vet vi medfører stress og skaper et press på hver enkelt arbeidstaker som igjen fører til mer sykefravær. Vi får en ond sirkel hvor hele barnehagesektoren går i ring og ikke finner en fornuftig åpning.
En annen samfunnsmessig problemstilling blir også: hvor mye koster et barn og kan vi verdsette barn i penger? Så klart vi ikke kan det, tenker nok de fleste, men så ser vi likevel at det er det som blir resultatet hver dag. Hvor mye penger setter barnehagene av til barns omsorg i form av nok voksne? Hvor mye penger har barnehagene, og hvordan fordeler de disse pengene?
Vi vet at det offentlige tilskuddet er knapt, og at den nye bemanningsnormen ikke strekker til. Norge som samfunn burde sette inn mye mer ressurser i de minste aldersgruppene generelt, både i barnehage og skole. På denne måten kan vi tenke at frafallet i skolen blir lavere, og ikke minst også de økende psykososiale utfordringene vi ser samfunnet vårt har i dag.
Forebygger problemadferd
Ved å satse på trygghet og kvalitet i omsorgs- og opplæringstjenesten i de lavere aldersgruppene, ser vi at vi forebygger mye problematferd blant barn og unge. Gode voksne som har nok og riktig kompetanse blir viktig. Det finnes faglærte voksne med gode egenskaper. Det finnes ufaglærte voksne med god, faglig innsikt. Det finnes også faglærte voksne med manglende egnethet og egenskaper, og selvfølgelig ufaglærte med manglende faglig innsikt og egnethet.
I de fleste kommuner har vi alle variasjoner, og et stort vikarbyrå som leverer tjenester til alle typer yrker, kan ha utfordringer i å ha nok oversikt over hva de sender ut.
Men en del byråer har nå ansatt fagpersoner som skal ta seg av denne oversikten, slik at barnehager og skoler kan få gode nok vikarer.
Noen vikarbyråer har også spesialisert seg på denne type tjenester, og har i dag en stab som selv er barnehagepedagoger, lærere og gode ledere. Her ser vi at mulighetene for å «luke» ut søkere til vikarjobber med manglende egnethet er mye større, og man får en mye bedre kvalitet i vikartjenestene. Det finnes vikarbyråer med spesialkompetanse til barnehage, til både barnehage og skole, og noen byråer som er direkte rettet mot skole. Her får man mulighet til å få faglærere inn som vikarer. Da kan man få en norsklærer til norskundervisningen, og en lærer med matematikkompetanse til matematikkundervisningen, for eksempel.
I barnehagene får man voksne med interesse og god egnethet for å jobbe med barn og oppvekst, og som får god oppfølging fra sin arbeidsplass, nemlig vikarbyrået.
I tillegg til tjenesten får styrer avlastning for den store jobben det er å skaffe gode vikarer, som ellers tar mye av en styrers tid. Dette er en del av den tjenesten man får når man bestiller gjennom et vikarbyrå, som jeg tror mange ikke tenker over.
Nisjebyråer leverer nettopp denne tjenesten, og derfor koster det noe mer å leie vikar gjennom et slikt vikarbyrå i forhold til om man tar den jobben selv. Vi kan levere den tryggheten og kvaliteten som barnehagene trenger, i tillegg til å frigjøre mye av styrerens arbeidsbelastning.
Det å få frigjort denne verdifulle arbeidstiden for styrer er viktig. Da kan styrer ta seg av andre verdifulle oppgaver, slik at dette ikke går ut over omsorgen for barn, personalet og foreldre.
Er ikke barn mer verdt enn en bil?
En vikar er ikke bare en vikar, og en bil er ikke bare en bil.
Jeg er sikker på at de fleste, når de skal kjøpe seg ny bil, ikke bare ringer en butikk og sier: «Kan du sende meg en bil?»
Så hvorfor skal man måtte ringe et vikarbyrå og bare si: «Kan du sende meg en vikar?»
Er ikke barn mer verdt enn en bil? Å tilpasse vikartjenesten, er en jobb vikarbyrået kan hjelpe med. Dette tar mye tid og er en del av tjenesten. Selvfølgelig kommer det ikke bare en hvilken som helst person som skal hjelpe til når det er sykefravær i barnehagen.
Det er viktig at ansatte får lov å gjøre jobben sin i det daglige, og slippe å stå alene med 11 små barn hengende i benet og samtidig ringe etter vikar.
Noen barnehageansatte kan trenge informasjon og veiledning om denne tjenesten. Mange vet ikke hva de får, og kan noen ganger dessverre vise manglende respekt for den personen som kommer. Dette vet vi ikke er av vond vilje, men bare fordi man ikke er oppdatert på dagens vikartjenester og henger igjen i et gammelt tankemønster.
En vikar fra et slikt vikarbyrå, er en kompetent voksen som kommer for å være til hjelp, og er innstilt på dette. Det er ikke en person som kommer inn og truer andres arbeidsplass. Personen har fast jobb, nemlig i vikarbyrået, og jobber som vikar i barnehager. Dette er et meget krevende yrke, og noe helt annet enn å ha fast jobb i kun én barnehage. Her trengs det fleksibilitet og evne til å innordne seg nye situasjoner hele tiden. Dette får disse menneskene opplæring og trening i, og har på den måten en tilleggskompetanse som fortjener stor respekt fra verden rundt.
Slik vises det tydelig at det er viktig hvor vikarene kommer fra. Noen er faglærte som barne- og ungdomsarbeidere eller pedagoger, noen er ufaglærte, men med god faglig innsikt likevel. Slik kan vikarbyrået samarbeide med barnehagen om å finne gode, trygge løsninger når de fast ansatte ikke kan være tilstede. Man kan i tillegg eventuelt få knytte seg til en vikar som kan komme over lengre tid og bli en trygg, kjent voksen for barna. På denne måten kan samarbeidet bli trygt og forutsigbart for alle parter.
Følelse av avmakt
Å se på barnehagetjenesten fra et samlet ståsted hvor alles behov skal dekkes, er viktig for barns omsorg og oppvekst. Vi må erkjenne at sykefraværet i barnehagene er stort, og fortsatt vil være det. Det er viktig at ansatte får lov å gjøre jobben sin i det daglige, og slippe å stå alene med 11 små barn hengende i benet og samtidig ringe etter vikar. Jeg har selv vært pedagog i barnehage i mange år, og sett dette. Det gir ingen god følelse, men en følelse av avmakt som grenser til fortvilelse hos store og små.
Å motarbeide vikarbyråene og vikartjenester, kan gi ris til egen bak, og ingen god løsning.
En god vikartjeneste kan tvert imot være med på å få sykefraværet ned, og også da få ned behovet for vikarer så ofte som det ellers vil bli. Her har vikarbyråene fortsatt en jobb å gjøre med å opplyse og informere om hva disse tjenestene faktisk inneholder. Så får vi regne med at det kan settes av ekstra midler til dette viktige arbeidet, og at verdien på barn og barndom heves til et mer bevisst og bedre nivå.
Vi må tenke på hvilke voksne vi ønsker at barna senere skal bli? Å oppdra et barn er å danne et barn fra fødsel til det står der som en voksen. Vi kan velge om vi vil gjøre dette på en god, bevisst måte. Enten at det etter hvert selv blir en trygg, god voksen som står der og skal ta over våre samfunnstjenester, eller om vi velger å vise at det ikke er så farlig med dette. Vi har sett mange barn og unge med utfordrende skjevutviklinger som ikke får nok og riktig hjelp. Mange har havnet i skadelige miljøer og med følgende negative påførte handlinger, som kan være vanskelig å snu senere i livet.
Den viktige starten
Vi må sammen hjelpe foreldrene med dette viktige arbeidet det er å oppdra et barn. Vi må gi foreldre det de tror at de får, nemlig en god omsorgstjeneste i barnehagen. Der skal den lille skatten få de utviklings- og utdanningsmulighetene som det står i opplæringsloven at alle barn skal oppleve mestring hver dag.
Vi vet at utdanningsløpet starter i barnehagen, og at de første leveårene i barns liv, er avgjørende for hvordan resten av livet skal bli. I denne dimensjonen ser vi klart at det er avgjørende med voksne, kompetente mennesker rundt barna, nok voksne og samarbeidsvillige, glade voksne. Slik kan de som er syke, få tid til å bli friske, og de andre kan slippe å bli syke fordi de er stresset og slitne.
Vikarbyråene ønsker å være med, hjelpe til og være en viktig del av barns oppvekstmiljø. Rett person på rett plass og til riktig tid er viktig. På denne måten kan det høye sykefraværet bli lavere, og flere voksne få oppleve at barnehagen er verdens beste arbeidsplass, slik den fortjener å være.
