Arbeidslivsbarometeret har blitt gjennomført årlig siden 2009.
Illustrasjonsfoto: Getty Images
Ansatte i barnehage og skole opplever mest stress på jobb
I en fersk undersøkelse oppgir flere ansatte i barnehage og skole enn i andre bransjer at de ofte opplever stress og er utslitte etter jobb.
Arbeidslivsbarometeret
er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet
(OsloMet) på oppdrag for YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund).
Undersøkelsen har blitt gjennomført årlig siden 2009. I år deltar drøyt
3100 arbeidstakere fordelt på 17 bransjer. 392 av dem
jobber i barnehage eller skole.
Respondentene
har svart på spørsmål knyttet til følgende seks barometerområder:
- Fagforeningenes
legitimitet
- Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse
- Trygghet og tilknytning
- Likestilt deltakelse
- Arbeidsvilkår, stress og mestring
- Kompetanse
Tirsdag ble
resultatene lagt frem under et arrangement på Arendalsuka.
Opplever
ofte stress
Ifølge
undersøkelsen har de fleste i norsk arbeidsliv gode arbeidsforhold. Samtidig er
det noen arbeidstakere som oppgir dårligere arbeidsforhold enn andre.
Barometerområdet
arbeidsvilkår, stress og mestring inkluderer indikatorer som måler
fysiske arbeidsmiljøfaktorer som hardt fysisk og risikofylt arbeid,
psykososiale arbeidsmiljøforhold som kvantitative krav, stress og press,
selvstendighet i jobben, mening, mestring og tilfredshet med jobben.
«Indikatorene
for hardt fysisk arbeid er på nivå med tidligere år. Andelen som opplever
arbeidet som risikofylt er fortsatt høyere enn før pandemien. Under pandemien
så vi at stress og press var lavere enn før. Dette har nå vendt tilbake til
slik det var før pandemien, og barometernivåene for tidspress, stress og jobb-hjem-balanse
ligger stabilt på fjorårets nivå. Andelen med interessant jobb og en høy grad
av mening og positive utfordringer er omtrent som før pandemien» oppsummeres
det i rapporten.
Når det
gjelder hvor ofte man opplever tidspress og stress på jobb utmerker noen
bransjer seg negativt.
Særlig mange
i forsvar, politi og rettsvesen rapporterer om tidspress (49 prosent) og stressende arbeid (43 prosent). Det
samme gjelder mange i barnehagesektoren, som i tillegg oppgir at de ofte opplever
å være utslitt etter jobb.
Blant
ansatte i barnehage og skole oppgir 47 prosent at de ofte opplever tidspress på jobb, 48 prosent svarer at de ofte er utslitt etter jobb
og 48 prosent opplever ofte stressende arbeid, ifølge rapporten. Til sammenligning er snittet for alle arbeidstakere som har svart på undersøkelsen henholdsvis 37, 32
og 31 prosent på disse spørsmålene.
Stressende
arbeid og det å være utslitt etter jobb oppleves også av mange ansatte
innen pleie og omsorg og helsetjenester.
Etter- og
videreutdanning
I Arbeidslivsbarometeret ser man blant annet også på hvem som er interessert i å delta i etter- og
videreutdanning og på hvem som faktisk deltar.
Undersøkelsen
viser at arbeidstakernes interesse for å ta etter- og videreutdanning har sunket
de siste 15 årene. Selv om det gikk litt opp i 2023 sammenlignet med året
før, er den langsiktige trenden at stadig færre vil ta etter- og
videreutdanning.
Ifølge Arbeidslivsbarometeret
er de som er interesserte i og deltar i formell utdanning oftere enn andre
under 45 år (81 prosent). De har dessuten ofte fullført noe utdanning på
universitet- eller høyskolenivå fra før (60 prosent). Disse arbeidstakerne har
oftere inntekt under medianen (68 prosent), og de jobber oftere i offentlig
sektor (48 prosent).
Den største
bransjen er barnehage og skole (19 prosent), men også de som jobber innen forsvar,
politi og rettsvesen er overrepresentert (4 prosent) blant dem som tar etter-
og videreutdanning.
Det er også flere som jobber deltid (18 prosent) i denne
kategorien, og flere midlertidig ansatte (9 prosent). Dette tyder på at en del
av disse er arbeidstakere som kombinerer jobb og studier, står det i rapporten.
YS Arbeidslivsbarometer 2023 – flere funn:
· Forhandlinger om lønns- og
arbeidsvilkår oppfattes av de fleste som den viktigste oppgaven for
fagforeninger.
· Det er få som vil ta på seg
tillitsverv (rundt 30 prosent) – lavest andel finner vi i kommunesektoren.
· Betydelig økning i andelen som oppgir
at det er for dyrt å være medlem i en fagforening, fra 14 prosent i 2010 til 28
prosent i år.
· Oppslutningen om koordinerte
kollektive lønnsforhandlinger er aller høyest blant ansatte i barnehage og
skole. 75 prosent støtter koordinerte lønnsforhandlinger her, mens snittet for
alle bransjer ligger på 58 prosent.
· Samtidig mener 85 prosent av
respondentene innen barnehage og skole at fagforeningene bør ha en stor rolle i
å forhandle lønn. Snittet blant alle respondenter ligger på 65 prosent.
· Flere opplever risiko for å bli
uføretrygdet (fra 5 prosent i 2022 til 7 prosent i år), særlig blant de yngste
arbeidstakerne.
· Flere har vurdert å bytte jobb (fra 37
til 40 prosent) eller yrke (fra 19 til 22 prosent) enn i 2022.
· Over lengre tid ser forskerne bedret
likestilling: Det er flere kvinner som jobber heltid, flere kvinner og menn som
har jobber med like mye status som partner og en minkende lønnsforskjell mellom
kvinner og menn. Samtidig er det fortsatt slik at kvinner i større grad tar
hovedansvar for hjem og barn, at flest kvinner jobber deltid og at kvinner i
gjennomsnitt har lavere timelønn enn menn.
· Arbeidstakere med kort utdanning har
oftere hardt fysisk eller risikofylt arbeid, mens de med lengre utdanning
oftere oppgir stress, press og dårlig jobb-hjem-balanse.
· De med inntekt under medianen oppgir
oftere hardt fysisk og risikofylt arbeid, og også oftere mangel på en
interessant, selvstendig og meningsfull jobb.
· Interessen for å delta i etter- og
videreutdanning er fortsatt lav, men høyere enn i 2022.
· Det er store forskjeller mellom
aldersgruppene når det gjelder opplevelsen av å ha tilstrekkelig kompetanse.
Om undersøkelsen:
YS
Arbeidslivsbarometer er bygget opp rundt seks barometerområder; fagforeningenes
legitimitet, oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, trygghet og tilknytning,
likestilt deltakelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, og kompetanse.
Tilstanden
og utviklingen i hvert barometerområde belyses med flere indikatorer, eller
barometerverdier. Disse barometerverdiene er basert på ett eller flere
spørsmål. I noen barometerverdier inngår tall fra offisiell statistikk,
hovedsakelig SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU).
Målgruppen
for Arbeidslivsbarometeret er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18
til 67 år, både ansatte som er organisert i en fagforening og de som ikke er
organiserte.
I overkant
av 3000 arbeidstakere har svart på årets undersøkelse. Dataene fra 2023 ble
samlet inn i perioden 23. mars til 24. april.
(Kilde: YS Arbeidslivsbarometer 2023)