Prøveprosjekt: Seks Oslo-barnehager får ansette kjøkkenassistent i to år

– Hun er en kjemperessurs!

Styrer Line Havrøy i Rønningjordet barnehage i Oslo er krystallklar.

– Dette er et prosjekt som både gagner den enkelte arbeidstageren og oss som barnehage, og noe vi er kjempeglade for å være en del av. Ida begynner allerede å bli godt kjent, både med barna og arbeidsoppgavene.

Ida Falck Irgens Andersen startet i høst i sin første jobb ved en ordinær arbeidsplass.

– Før videregående var jeg med i et prosjekt på en gård der jeg gjorde ulike arbeidsoppgaver, men jeg har ikke hatt en ordinær jobb før, sier hun, og forteller:

– Det å jobbe i barnehage er en fin mulighet til å bli selvstendig og komme seg videre i livet. Det er fint å møte nye mennesker, og jeg er blitt mer vant til å snakke med andre. Og det er fint.

Mens styreren er klar på at assistenten bidrar sterkt til en problemstilling som er blitt enda tydeligere i kjølvannet av pandemien: Å ha nok ressurser til å gjennomføre måltidene i barnehagen - uten at det skal gå ut over tiden sammen med barna.

– Det er en gyllen anledning til å få flere folk inn i barnehagen. Det å få noen til å overta arbeidsoppgavene på kjøkkenet frigir tid for de ansatte som da kan benytte denne tiden på barna, sier hun, og legger til:

– Det er også fint å få være med på å være et inkluderende arbeidsted. Vi tror også det gjør noe med vår kultur og våre holdninger til at alle kan bidra med det de har ressurser til. Det er gøy å være med å se at andre lykkes og trives hos oss.

Helt med

Marianne Kreutz er rådgiver i Oslo kommune og jobber med å opprette tilrettelagte arbeidsplasser. I samarbeid med stiftelsen «Helt med» har hun som ansvarsområde å bidra til at det skapes slike arbeidsplasser i Oslo kommunes virksomheter. Hun har også ansvar for rekruttering og kartleggingssamtaler med potensielle arbeidssøkere.

– Tanken er å få flere inn i tilrettelagt arbeid. En undersøkelse som ble gjennomført i 2017 viste at over 30 prosent av voksne personer med utviklingshemming var uten arbeid eller aktivitet. Da tenkte vi at vi måtte finne på noe. Å opprette disse stillingene er et av flere tiltak i satsingen.

Som en del av byrådsplattformen i Oslo står det blant annet dette om hva de ønsker å gjøre i barnehagene: «Legge til rette for at flere har felles menyplanlegging og matinnkjøpsordning, og prøve ut en ordning med kjøkkenassistenter i samarbeid med NAV.»

– I den forbindelse var det satt av en del midler, og vi tenkte at dette kunne være en god mulighet til å finne ut om å ansette personer med utviklingshemming til å utføre arbeidsoppgaver som kjøkkenassistent er bærekraftig.

De to første kjøkkenassistentene startet i Rønningjordet og Gartnerboligen barnehager i bydel Østensjø etter sommerferien. Akkurat nå ligger to stillinger ute, i Voldsløkka og Engebråten barnehager i bydel Nordre Aker.

– I tillegg er vi i dialog med bydel Ullern for å se på muligheten også der.

Til de to stillingene som er besatt, kom det inn rundt 10-12 søkere, men det så langt er rundt åtte søkere til de to ledige stillingene.

– Ansettelsene følger en helt ordinær rekrutteringsprosess. Til de to stillingene som er besatt, hadde vi fire eller fem inne til andregangs intervju. Da var også styrerne i barnehagene med, sier Kreutz.

Det siste kan Line Havrøy bekrefte at har fungert.

– Jeg har vært med helt fra starten av, og Marianne Kreutz har hele veien vært god på involvere oss i prosessen, fra utlysning til ansettelse, sier hun.

Prøver ut i to år

Arbeidstagerne har uføretrygd. Timelønnen på rundt 35 kroner kommer på toppen av denne. Enn så lenge har Oslo kommune lønnsmidler til å prøve ut noen stillinger de neste to årene.

– Virksomheten som ansetter må betale lønn. Den er fast, og er på 20 prosent av sammenlignbar tarifflønn. Det utgjør rundt 35 kroner, sier Kreutz.

Mens barnehagene får nyttig arbeidskraft, får arbeidstagerne nyttig erfaring og en meningsfull hverdag, fortsetter prosjektlederen.

– Vi har erfaring fra lignende arbeidsforhold for eksempel på sykehjemmene. Når ufaglærte kan komme inn og ta en del av de enkle, praktiske oppgavene, frigjør det tid. I barnehagene betyr det tid til de øvrige pedagogiske oppgavene.

I løpet av de to prosjektårene håper Kreutz erfaringene er så gode at prosjektet videreføres.

– Vi håper jo barnehagene ser nytten i det og ønsker å fortsette. Dette er jo også noe kommunen tjener på, og det har stor samfunnsnyttig betydning.

I stillingsutlysningene står dette om arbeidsoppgavene som kan ligge i stillingene:

• Kjøkkenoppgaver: hjelpe til å lage i stand til ulike måltider, servere mat, sette inn i og ta ut av oppvaskmaskin, dekke på og rydde av bord
• Renholdsoppgaver: tørke bord, fylle på papir/såpe, kaste avfall

– De to barnehagene der prosjektet er i gang er veldig ulike: Mens Rønninggjordet er en åtteavdelings barnehage der assistentstillingen er knyttet til en avdeling, er Gartnerboligen en liten barnehage der assistenten har ansvar for hele barnehagen. Men de gjør i utgangspunktet de samme arbeidsoppgavene. Samtidig er systemet lagt opp fleksibelt, slik at dette kan tilpasses både assistentene og arbeidsgiver.

Kreutz forteller at assistentene så langt jobber med å tilberede og servere brødmåltider, men at målet er å utvide til varmmat etter hvert.

Når arbeidsforholdet starter, er det alltid med en praksisperiode. Begge de to kjøkkenassistentene har nå fått tilbud om et engasjement over to år. I Helt med-metoden følger det også med en jobbspesialist, som jobber blant annet med tilrettelegging og som bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstager.

– Den oppfølgingen er helt sentral for å lykkes. De som ansettes er personer som har behov for tilrettelegging. Det er ikke gitt at alle har den riktige kompetansen for å gjøre enkelte arbeidsoppgaver, og da kan det være nødvendig med tilpasninger.

Mange arbeidsoppgaver

Før pandemien serverte Rønningjordet barnehage brødmat fire ganger i uken og varmmat en gang i uken. Barna hadde med seg matpakke så lenge de var på gult eller rødt nivå.

– Nå har vi matservering som før i barnehagen, men har ikke kommet i gang igjen med varmmat. Det vil komme etter hvert, sier pedagogisk leder Marie Hurthi Steinkjer.

Ida Falck Irgens Andersen bekrefter at hun har en lang rekke arbeidsoppgaver.

– Jeg klargjør maten til fire grupper, når alle barna er tilstede er det 45 barn. Jeg dekker på traller med kopper, tallerkener, kniver og smekker, fordeler brødskiver, lager i stand påleggsfat til hver gruppe, - med smør, gulost, brunost, leverpostei og kyllingpostei og ulike smøreoster. Så setter jeg ut melk og vann og rydder av trallene og setter i oppvaskmaskinen når barna er ferdig med lunsj, oppsummerer hun, før hun legger til:

– Arbeidsoppgavene er nyttige også med tanke på at man en gang skal flytte for seg selv. Da er det fint å ha den erfaringen.

– Er det noe som har vært utfordrende med jobben?

– Det har vært litt vanskelig å stå opp om morgenen. Kanskje mest fordi det er uvant. Tidligere har jeg nesten bare hatt hjemmeskole - også før pandemien. Det er også litt vanskeligere å få tid til venner.

Line Havrøy forteller at hun så langt ikke ser noen ulemper med å være delaktig i prosjektet.

– Dette er udelt positivt, og en kjempefordel er at vi har en ekstra ressurs på basen som frigjør tid til de ansatte, som igjen får mer tid til barna.

Inkludering som tema

– Det er gull å kunne bidra inn i dette prosjektet. Dette handler like mye om hva vi kan tilby den ansatte, som hva hun bidrar til for oss, sier Åse Haaheim.

Hun er styrer i Gartnerboligen barnehage og Rustad gård barnehage, og har i høst ansatt en kjøkkenassistent i halv stilling i førstnevnte. I første omgang for en måneds prøveperiode, før det nå er avtalt et toårig engasjement. Målet er fast ansettelse ved prosjektets slutt.

– Vi har inkludering som ett av flere satsningsområder i barnehagen dette barnehageåret, så slik sett passer dette inn i en større sammenheng. For de som får jobb gjennom Helt med! handler mye om å ha et meningsfylt sted å gå hver dag, å få tilhørighet til en arbeidsplass og til kollegaer, og å tilegne seg verdifull arbeidserfaring i det ordinære arbeidslivet.

Gartnerboligen barnehage har fire avdelinger, og den ferske assistenten har arbeidsoppgaver knyttet til hele barnehagen. Hennes hovedarbeidsplass er i barnehagens felleskjøkken, i rommet som kalles Hjertet fordi det er nettopp det; barnehagens midtpunkt, forteller styreren.

– Vi startet matserveringen i barnehagen igjen etter pandemien, parallelt med at kjøkkenassistenten begynte, så vi har vært heldige. Da hun begynte prøveperioden var det før matserveringen var kommet i gang, så da kunne vi koordinere opplæringen med en gradvis tilnærming til arbeidsoppgavene. Enn så lenge serverer vi fullverdige måltider i form av grovbrød, sunt pålegg, grønnsaker og frukt, men ambisjonen er å utvikle det videre til servering av flere og flere varmretter etter hvert.

– Har dere andre ansattressurser tilknyttet måltidene?

– Nei, det er personalet i grunnbemanningen som tar seg av matserveringen. Når vi får inn en ekstra ressurs som kan bidra for eksempel med å dekke traller, tilberede måltidene, samt ta inn og ut av oppvaskmaskinen, frigjør det tid slik at personalet får mer tid sammen med barna.

Haaheim forteller at barna på storebarnsavdelingen også har fast kjøkkentjeneste som ordensbarn, og at mat og måltider dermed blir en del av den pedagogiske aktiviteten. Også der er den ferske assistenten inkludert.

– Hun er på den måten delaktig i arbeidet med barna på kjøkkenet, i tillegg til at hun veldig gjerne er sammen med barna på avdelingene, og kan være med dem på tur. Så det er ingen tvil om at prosjektet er positivt - på mange måter. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier styreren.