– Våre ansatte skal ikke tåle trakassering, utskjelling og trusler

– Måten de ansatte blir møtt av foreldrene er annerledes enn før, sier Glemming.

Hun er kommunalsjef for oppvekst i Grimstad kommune. Det innebærer ansvar for over 4000 barn – nær 1200 av dem i barnehagealder.

Nylig brukte hun fire minutter i kommunestyret på å orientere politikerne om en situasjon som blir stadig mer alvorlig:

– Vi har ansatte i skoler og barnehager som elsker jobben sin, men som altfor ofte opplever å føle frykt for den jobben vi skal gjøre. Ikke for arbeidsgiver, men fra foresatte. Vi merker en økning knyttet til at ansatte må sykemelde seg av denne grunn. Kanskje enda verre at flere også har sluttet, og nå vurderer å slutte av samme grunn, sa hun blant annet.

Og videre:

– Vi skal tåle kritikk. Vi skal både tåle og ønske tilbakemeldinger. Vi skal korrigere for å forbedre, men våre ansatte skal ikke tåle trakassering, utskjelling og trusler eller frykt for at det blir tatt lydopptak i undervisning eller under møter. Opptak som våre medarbeidere ikke vet hvordan eller når blir brukt. Vi forventer egentlig bare folkeskikk og vanlig høflighet. Hvis vi skal forme og utvikle trygge og robuste barn, må vi ha trygge og robuste ansatte.

Utspillet ble gjengitt av avisa Grimstad Adressetidende (krever abonnement).

Handler om holdninger

Til barnehage.no understreker hun at i de aller fleste tilfeller fungerer samarbeidet bra.

Men:

– Vi ser en tendens til at foresatte i større grad har en annen adferd og framferd ovenfor ansatte enn vi ønsker og har vært vant til. Det er en nasjonal trend, og noe som gjelder hele landet – men også Grimstad og Agder.

Hun snakker om at flere både barn og voksne føler seg krenket, og at graden av hva man tåler har blitt mindre - som igjen gjør at enkelte foreldre har en adferd som i større grad hemmer enn fremmer et godt samarbeid.

– Hva tenker du det bunner i?

– Det har med holdninger å gjøre. Alle foreldre vil jo barnas beste, men måten enkelte henvender seg til de ansatte på, og hvordan de uttrykker forventningene sine, blir en belastning.

På spørsmål om hvilke situasjoner som kan utløse slik framferd, nevner hun enkeltsituasjoner som at et barn ikke er blitt ordentlig rengjort etter bleieskift. Eller hvis et barn har vært involvert i et uhell.

– Ansatte opplever foreldre som reagerer med utskjelling, selv om det kan være snakk om en enkelt hendelse. De foresatte ser gjerne ikke helheten, og det kan bli veldig intenst, og med en språkbruk som gjerne inkluderer personangrep, sier Glemming, og forteller at kommunen de siste ukene har jobbet konkret med hendelser knyttet til barnehager.

Blir redde for å gå på jobb

– Dette fører til at ansatte blir redde for å gå på jobb, og kan resultere i sykmeldinger og i verste fall til at gode ansatte slutter i jobben. De fleste sliter med rekruttering, og vi konkurrerer om godt kvalifiserte ansatte. Vi ønsker at kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver, men da må arbeidsplassen være et trygt sted. Skal vi oppnå trygge og robuste barn, må vi også ha trygge og robuste ansatte.

– Hva gjør dere for å ivareta de ansatte i slike situasjoner?

– I enkelttilfeller er det nærmeste leder som ivaretar de det gjelder, og vi forsøker å støtte så godt vi kan. I enkelte saker har nok de ansatte hatt et ønske om at vi som kommune skulle vært enda tydeligere, og blant annet hatt ønske om at vi skulle anmelde vedkommende. Det har vi ikke gjort. Det er et veldig stort og alvorlig skritt, sier oppvekstsjefen.

I kjølvannet av barnevernsreformen har kommunen jobbet med en forebyggende plan for barn og unge.

– Vi ser at utenforskap blant barn og unge har økt, og Grimstad kommune kommer ganske dårlig ut i undersøkelsen Ungdata og i levekårsundersøkelser. Det ser vi i sammenheng med tendensen vi opplever nå. I arbeidet med planen har vi involvert inn alle som jobber med barn og unge, og der er også samarbeidet med foreldrene helt sentralt. Vi har et ønske om å få foreldrene mer på banen.

Glemming nevner skolevegring som en sentral utfordring kommunen må jobbe med.

– Også i barnehager ser vi antydning til den samme tendensen. Det er ikke noe stort problem, men det oppstår. Der har foreldrene en veldig viktig rolle.

Skapte debatt

Hun understreker at hun ikke selv jobber direkte med barna, men snakker på vegne av de ansatte. Det gjorde hun også da hun tok opp temaet i kommunestyresalen. I etterkant har temaet skapt debatt.

– Jeg hadde ikke trodd at de fire minuttene skulle føre til så mye. Poenget var å informere litt, og så tok det litt av. Men det er fint at vi får løftet debatten, for det gjelder ikke bare oss. Vi har en kjempeviktig rolle sammen for å lose barna opp og fram. 

Glemming forteller at tilbakemeldingene varierer fra de som mener dette er kommunens ansvar, til foreldre som understreker at de må stole på de ansatte i skoler og barnehager. Hun har også blitt kontaktet av foreldreutvalg som ønsker å bidra.

– I kommunestyret opplevde jeg bred støtte fra politikerne for å løfte problemstillingen. Det blir tema i oppvekstutvalget, og vi skal også ha en temadag som oppfølging av planen. Da er det naturlig å ha fokus på foreldresamarbeid. Samtidig ser vi at vi vil systematisere blant annet hvordan vi gjennomfører foreldremøter, og vi skal også jobbe med hvordan vi kan dra nytte av de faggruppene vi har som er gode på foreldreveiledning.

Oppvekstsjefen håper tiltakene gjør at de ansatte slipper slike situasjoner framover.

– Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere, og vi er avhengig av å ha dem på lag om vi skal kunne gjøre det vi skal: Å jobbe for barnas beste.