– Matspagat kan bidra til å løse sykefravær-floken

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I 2023 lå gjennomsnittlig sykefravær for barnehagemedarbeidere i Trondheim kommune på 14 prosent. Hvis vi legger antall mulige dagsverk i barnehagesektoren i 2023 til grunn (385 870), vil et sykefravær på 14 prosent tilsvare (avrundet):

• 54 021 tapte dagsverk på et år
• 4 502 tapte dagsverk per måned
• 235 tapte dagsverk per dag (med utgangspunkt i 230 arbeidsdager per år)

Det høye sykefraværet representerer en stor utfordring for både kvalitet, organisering og arbeidsmiljøet i barnehagebransjen. Også nasjonalt preges barnehagebransjen av et høyt sykefravær, så dette er ikke bare et Trondheimsfenomen (STAMI 2024).

Det er «noe» med barnehagebransjen. Og dette «noe» handler ikke om dårlige holdninger eller slappe medarbeidere, som tabloide overskrifter i media kan indikere. Det er mer komplekst enn som så.

Paradokset i barnehagebransjen: Medarbeidere som trives, men er syke.

Arbeidshverdagen til en barnehagemedarbeider er sammensatt, variert og hektisk. Og meningsfylt, full av gylne øyeblikk. Det er få ting som er mer viktig og givende enn det å jobbe med barn, og barnehageansatte er blant de yrkesgruppene som trives aller best i jobben sin (STAMI 2024). Dette utgjør på mange måter et paradoks; barnehageansatte trives svært godt, men barnehagelærere er også yrkesgrupper med det høyeste antall sykefraværsdager. Her er vi tilbake igjen til at «det er noe» i bransjen, som vi trenger å få et bedre grep om hvis vi skal lykkes med å redusere sykefraværet.

Det store urealiserte forebyggingspotensialet. 

Sykefraværet er altså høyt i bransjen, men det er også forebyggingspotensialet. Det anslås at rundt 31 prosent av sykefraværet kunne vært unngått gjennom å jobbe godt og kunnskapsbasert med arbeidsmiljøutvikling (STAMI 2024).

Her må «alle steiner snus», slik at man både får mer kunnskap om hva som driver frem sykefraværet, og ikke minst – hvilke tiltak som fungerer for å redusere sykefraværet.

Innovasjonsprosjektet «Matspagat». 

En slik «stein som nå snus» i Hårstadmarka barnehager i Trondheim kommune er problematikken omkring den skvisen medarbeiderne står i mellom ønsket om å bruke tiden med barna versus å bruke tid vekk fra barna for å tilberede sunn og bærekraftig mat. Gjennom det Stimulabfinansierte innovasjonsprosjektet «Matspagat» forsøker vi å løse denne «spagaten» disse to motstridende kravene per i dag resulterer i. 

Vi mener prosjektet er et viktig bidrag inn mot målet om å realisere forebyggingspotensialet, og dermed redusere sykefraværet, i barnehagebransjen.

Har mat noe med sykefravær å gjøre da? 

Alt henger sammen med alt. Barnehageansattes arbeidshverdag preges mer av det vi kaller rollekonflikt - altså at man må håndtere motstridende behov – i arbeidet, enn hva øvrige yrkesgrupper gjør (NOA 2024). Rollekonflikt, slik som å stå i spagaten mellom å bruke tid og ressurser på å tilberede mat, versus å være til stede med barna, er i seg selv en risikofaktor for uhelse og dermed sykefravær. Skal man gjøre noe med sykefraværet, må vi løse flere av disse «spagatene» og «flokene». Det er nettopp en slik «floke» Matspagatprosjektet søker å finne ut av.

Å vikle løs floker gjennom bruk av tjenestedesign. 

Floker i arbeidshverdagen – enten det er i form av matspagater eller andre floker - kan på den ene siden være enkle, men samtidig er de også noe vanskelige å ta tak i. For ting henger sammen, og er viklet inn i hverandre. Det kan gjøre det krevende å skille årsak og virkning, og det kan også være forhold som påvirker hverandre på mer komplekse måter. 

En viktig del av vårt arbeid, har vært å involvere medarbeiderne i å si hvor skoa trykker og bruke nok tid i analysefasen til å virkelig forstå utfordringene, hvorfor de oppstår og hva som opprettholder de.

Videre har vi brukt tid på å finne gode løsninger som kan testes. For det er ikke slik at vi alltid vet om det vi tror er løsningen, faktisk viser seg å ha effekt. I Matspagatprosjektet har vi utviklet flere piloter – fra måltidsplanlegging, måltidsassistent som bistår med matrelaterte oppgaver, møteplass for måltid, samarbeid med friskliv og mestring, ernæringsrådgiver og produksjonskjøkken, med videre. Og alle disse pilotene er vi nå i ferd med å evaluere effekten av og foreløpige funn vil legges frem i prosjektrapporten.

Løser du en floke, bidrar det gjerne også til å løse andre floker. I arbeidet med å teste og pilotere tiltak i barnehagen, har vi også lett etter løsninger utenfor barnehagen, som kan bidra til å løse andre samfunnsfloker. Ett av ønskene fra barnehagen, var å få på plass måltidsassistenter. Her har Hårstadmarka samarbeidet tett med NAV og Helt Med, og har i prosjektet gitt arbeid til flyktning med behov for arbeidstrening/språkpraksis, som har resultert i fast tilsetting. I prosjektet er det også ansatt en medarbeider fra Helt Med, som fikk drømmejobben som måltidsassistent.

Videre har familiemedlemmer til barna ved enheten bidratt til å bygge «Møteplass for mat» i barnehagen. Dette «mathuset», som er planlagt og tegnet som en 1,2,3-oppskrift av arkitekt i samarbeid med foreldre og personale, ble satt opp i løpet av to planleggingsdager i oktober 2023.

Folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse, fremhever at noe av det viktigste du kan gjøre for din egen psykiske helse er å bidra til noe meningsfullt og gjøre noe for andre. Det å dra veksler på andre – frivillighet og omgivelser – er nyttig for å løse den konkrete floka i barnehagen. Det å la andre være med og bidra inn i barnehagen, kan også skape positive ringvirkninger for de som får anledning til og bidra, slik som Folkehelsekampanjen beskriver.

I sum er Matspagatprosjektet en konkret måte å jobbe med Bærekraftsmål 17, der vi samarbeider om å nå felles mål og skaper vinn-vinn situasjoner. Slik er Matspagatprosjektet også en realisering av Trondheimsløftet. Vi gjør Trondheimsløftet, rett og slett!