Emosjonelle krav handler om de
følelsesmessige kravene som stilles til arbeidstaker i møte med andre mennesker.
Det handler om å forholde seg til
andres følelser – både positive og negative, og dette kan ha stor
innvirkning på den enkeltes helse og på arbeidsmiljø, påpeker Johanne Lie-Berland.
Hun jobber til daglig som seniorrådgiver i PBLs bedriftshelsetjeneste Mentor
BHT.
– Barnehageansatte
trekker ofte frem de nære relasjonene til barna som en viktig grunn til at de
trives i jobben. Samtidig er det ingen hemmelighet at arbeidet også medfører
betydelige emosjonelle krav, sier hun.
Grenser flyttes
Lie-Berland fullførte mastergraden ved Nord
Universitet i sommer.
I forbindelse med oppgaven intervjuet hun
åtte barnehagelærere fra like mange barnehager om hvordan de opplever den
emosjonelle belastningen i sin arbeidshverdag. De forteller blant annet om økte
krav og forventninger i jobben – særlig fra foreldregruppa.
Mange opplever at foreldrenes forventninger ikke alltid
samsvarer med det de selv ser på som sin rolle og sitt ansvar.
– Barnehagelærerne sier at de ønsker å være
på tilbudssiden og komme foreldrene i møte, men at dette samtidig kan gå utover
egen totalbelastning, sier Lie-Berland.
– De forteller også at når foreldre
er misfornøyde, så må de kanskje smile og være imøtekommende mens de samtidig kan
kjenne på at «nå strekker jeg ikke til» eller «dette er ikke min feil». Altså
at det blir en konflikt mellom det de må uttrykke utad og det de kjenner på
innsiden. Det kan være vanskelig, legger hun til.
Barnehagelærerne forteller videre om
grenser som hele tiden flyttes foran dem.
– Det snakkes om en «vi bretter opp
ermene»-sjargong. Istedenfor at man definerer tydelige grenser for hva som er
godt nok og innenfor rammene for jobben, så prøver man å imøtekomme de
økte kravene og forventingene ved å yte mer, sier Lie-Berland.
Hvis grenser stadig flyttes på kan det føre
til usikkerhet, som igjen kan bidra til å øke den emosjonelle belastningen,
advarer hun.
– Det kan også gi en følelse av at det
er jeg som ikke mestrer og ikke får det til. Altså at det blir en privatisering
av problemet i stedet for en kollektiv arbeidsmiljøfaktor.
Påskrudd hele
dagen
Det kan være mentalt krevende å være rundt mange
mennesker – både små og store – gjennom en hel arbeidsdag, påpeker seniorrådgiveren.
– Barnehageansatte må være påskrudde fra de kommer om morgenen, til de går. I mange yrker kan man lukke døren til
kontoret eller ha hjemmekontor for å få jobbe litt i fred og ro hvis man har en
tung dag. Det har man ikke anledning til i barnehagen.
I intervjuene forteller
barnehagelærerne at de ofte kjenner på utilstrekkelighet i hverdagen.
– Det kan handle om at de ikke alltid klarer å møte barnas behov. Eller at eksterne aktører stiller krav til hvordan de skal
følge opp et barn med ekstra behov, men så finner de ikke tiden til det selv om
de prøver. Det oppleves vanskelig, forteller Lie-Berland.
Økte krav, presset bemanning og mye mennesker rundt
til enhver tid, kan føre til at totalbelastningen på barnehageansatte blir
stor, påpeker hun.
– Det er ikke det at man opplever store traumer som
gjør at belastningen blir stor. For barnehageansatte handler det ofte om små
drypp over tid; barn man ikke har tid til å se, foreldre som stiller krav, konflikter
i arbeidsmiljøet, sier seniorrådgiveren.
Ventilere
Flere studier som har undersøkt
emosjonell belastning i andre yrkesgrupper, trekker frem viktigheten av å kunne
snakke med kolleger om det som er utfordrende og vanskelig i jobben, opplyser
Lie-Berland.
– Det er viktig å innimellom kunne «ventilere», altså lufte følelsene sine, og få støtte fra kolleger i det som er utfordrende. Halve utvalget mitt
forteller imidlertid at avdelingsmøter, ledermøter og andre møtepunkter ofte er
det som faller bort eller utsettes når bemanningen er presset på grunn av
fravær. Da forsvinner også muligheten til å kunne ta opp eventuelle
frustrasjoner og få formidlet at man nærmer seg grensen for hva man tåler, sier hun.
Den andre halvdelen av utvalget erfarte
på sin side at slike møter ble prioritert.
– De fortalte at det ble satt av tid
til møter hvor man også kunne snakke om emosjonelle krav og belastninger. De
opplevde at dette var veldig viktig.
Flere ønsker råd
For stor emosjonell belasting – over for lang tid – kan føre til fysiske
og psykiske helseplager, emosjonell utmattelse og sykefravær, opplyser Lie-Berland.
– Er håndtering av emosjonelle krav noe dere i bedriftshelsetjenesten
får mye spørsmål om?
– Vi opplever en økning i henvendelser. Det skyldes nok delvis at arbeidsmiljømyndighetene og media har hatt mye fokus på dette de
siste årene. Det snakkes mye mer om emosjonelle krav og belastninger nå. Men det kommer nok også av erfaringer ansatte selv gjør seg – at
dette er noe som er viktig å ta tak i, men som de likevel ikke helt vet hvordan
de skal gripe fatt i.
– Kartlegg
– Hva kan man gjøre for å unngå at
belastningen blir for stor?
– Emosjonell belastning er en
konsekvens av arbeid i barnehage og derfor en arbeidsmiljøfaktor. Det er viktig
at både ledere og ansatte anerkjenner dette og løfter det frem i
arbeidsmiljøarbeidet, sier seniorrådgiveren.
– I stedet for å være redd for at økt
fokus på et problem kan føre til økt belastning, tenker jeg heller at vi må
snakke om det på rett måte. Grunnen til at de fleste velger å jobbe i barnehage
er at de er glade i å jobbe med barn, så de emosjonelle og relasjonelle sidene
ved arbeidet er jo det positive. Men vi må også snakke om at det kan være
veldig belastende å jobbe så tett med mennesker hvis man ikke har gode rutiner, for eksempel for å ventilere og restituere.
Ettersom flere av faktorene som bidrar
til emosjonell belastning ikke kan fjernes fra barnehageyrket, bør fokuset
rettes mot restitusjon for å hindre at belastningen blir for stor, mener Lie-Berland.
– Det bør settes av tid til at de
ansatte kan snakke med hverandre om utfordringer i jobben, samt gi muligheter for pauser i hverdagen.
– Man bør også se på eget arbeidsmiljø
og kartlegge følgende: «Når er det vi opplever størst belastning?» «Og hva er
de største risikoene i vår barnehage?» råder seniorrådgiveren.
– I bedriftshelsetjenesten er vi i
tillegg opptatt av dette med rolleavklaring for å unngå uklarheter og
rollekonflikter. Altså at man snakker om hva som er forventningene til jobben
og den profesjonelle arbeidstakeren.
Emosjonell belastning bør være et tema
i disse samtalene, mener Lie-Berland.
– Det bør snakkes om at arbeid i
barnehage er emosjonelt belastende: Hva betyr det? Og hva gjør det med
rollen man skal ha i barnehagen?
Vekst, læring og erfaring
Lie-Berland understreker at hun i sitt datamateriale
finner at de emosjonelle kravene barnehageansatte møter hver
dag, kan være både givende og belastende.
Barnehagelærerne hun intervjuet i forbindelse med
masteroppgaven var alle sammen tydelige på at de opplevde barnehagelæreryrket
og arbeidet med barna som svært meningsfullt, og at dette bidro til høy
trivsel.
En studie gjennomført av SINTEF (2023) finner noe av det samme.
Her oppgir 81 prosent av barnehagelærerne relasjonene til barna og
anerkjennelsen fra foreldre og kolleger som noe av det mest givende ved jobben.
– Emosjonelle krav kan også være positive fordi de
kan føre til vekst, læring og positive erfaringer. Men det er ikke bra hvis det
blir så mye at det gir helseutfall og fører til sykefravær, sier Lie-Berland.
