Lettere å være syk dersom arbeidet krever for mye

– Dersom arbeidsdagen krever at du må yte 100 prosent, så skal det kanskje ikke mer til enn at du hangler litt før du definerer deg som for syk til å gå på jobb.

Det sier forsker Asbjørn Grimsmo ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.

Belastende stress

Da barnehage.no var flue på veggen i de to mest hektiske periodene i Bergheim barnehage i Trondheim, sa daglig leder Torstein Johannessen — som også er styremedlem i PBL — at han tror det er mange pedagoger i landet som kjenner på følelsen av å ikke strekke til.

– Jeg ser at de pedagogiske lederne strekker seg, og legger ære i å gi et godt tilbud på avdelingen. De møter gjerne tidligere og jobber ofte utover arbeidstiden — og likevel går de kanskje for dagen med følelsen av å ikke ha strukket helt til. Når det skjer over lengre perioder, så er det ikke sunt, sa han.

At det ikke er sunt bekrefter forsker Asbjørn Grimsmo.

– Det å gå med en følelse av å ikke strekke til kan over tid føre til belastende stress. Det oppstår som oftest når du ser at den listen du skal over ligger høyere enn det du kan prestere, og er det vi definerer som det helsenedbrytende og farlige stresset.

Relasjonelt arbeid sliter

Grimsmo viser til at det er to faktorer som bidrar til farlig stress i barnehagen. Den ene er at arbeidshverdagen ikke er overkommelig. Den andre er stress som følge av relasjonelt arbeid. Arbeidslivsforskeren forklarer det slik:

– Vi kaller det relasjonelt arbeid når du bruker egne ressurser og følelser til å vekke bestemte følelser hos den andre parten. Barnehagelærere må bruke seg selv for å skape god stemning i barnehagen. Dette er et usynlig arbeid, som ofte er belastende — og ikke minst krevende dersom man ikke er 100 prosent i form.

Dersom man da hangler litt, så kan det være enklere å ligge syk hjemme enn å være på jobb.

– Arbeidsmiljøet får viktig betydning i forhold til det valget du tar, og det kan være lettere å velge syk dersom arbeidet krever for mye, sier Grimsmo.

– Kan det være derfor barnehagesektoren sliter med høyt sykefravær?

– Det kan være en bidragsfaktor til høyt sykefravær. Men hovedkilden er sannsynligvis smitte fra barna.

Minimalt med tid

Høsten 2012 gjennomførte TNS Gallup en kvalitativ undersøkelse blant barnehagelærere for Utdanningsforbundet. I denne undersøkelsen satte barnehagelærerne blant annet ord på negative sider ved å jobbe som barnehagelærer i barnehage — hvor formålet var å avdekke potensielle grunner for å slutte i jobben.

Her er noen av dem:

• Arbeidsoppgavene er mange og forskjellige, og daglige gjøremål og rutiner tar tid. Mange barnehagelærere opplever at de får minimalt med tid til å utføre de oppgavene de er ansatt for å utføre i kraft av sin kompetanse — å være sammen med barna og legge en plan for det pedagogiske arbeidet.

• Det følger et stort ansvar for barna som individer, og ofte er det vanskelig å kople ut dette ansvaret utenom arbeidstid. Og usikkerhet om man fikk gjort nok, eller det riktige, for et barn som slet.

• Ekstra arbeidsoppgaver og utfordringer knyttet til sykdom, fravær og lite bemanning gjør det vanskelig å møte summen av krav fra foreldre, ledelse, kommunen, politikere og media.

• Føler daglig på paradokset om politikernes snakk om de «små barna som samfunnets mest dyrebare ressurs», og kampen i barnehagen for å beholde personalressurser og opprettholde kvalitet på det pedagogiske tilbudet.

• Justerer ned faglige ambisjoner, idealer og planer for å passe inn i barnehagen.

Må ha flere ansatte

Berit Bae, pensjonert professor i pedagogikk, er ikke i tvil om hva som skal til: Økt bemanning — spesielt i de periodene av dagen hvor det er færrest voksne på jobb — og større andel barnehagelærere.

– Det eneste som kan dekke gapet mellom forventningen om pedagogisk tilbud og det tilbudet som faktisk leveres er flere kvalifiserte ansatte som er på jobb hele dagen. De hektiske periodene av dagen blir ofte preget av praktisk arbeide, og det kan bli mange motstridende krav  for den ansatte, sier Bae.

Hun peker på fire områder som fører til at den voksne kan bli trukket i mange retninger når det er få ansatte på jobb i barnehagen:

• Voksne blir trukket mellom praktisk omsorgsarbeid som for eksempel ta ut av oppvaskmaskinen, sette fram mat, ordne med leker/materiell og det være til stede for det enkelte barnet.

• Foreldrekontakten, som er kjempeviktig både morgen og ettermiddag,  blant annet fordi det er da man formidler  om det er noe spesielt med barnet. Og kontakten med foreldrene skjer oftest i de periodene det er færrest voksne på jobb.

• Barna kan være trøtte om morgenen og slitne på ettermiddagen, og trenger ekstra voksenkontakt — nettopp i de periodene når det er få voksne til stede.

• Barna begynner å forholde seg til hverandre, og da skal den voksne kunne hjelpe dem i aktiviteter og tre støttende til hvis det oppstår konflikter mellom barn.

– Disse fire områdene krever sitt og kan gjøre det vanskelig å få til god kvalitet når det bare er ett menneske på jobb. Morgenen og ettermiddagen er viktige tidspunkter, og det å ha lav bemanning i de periodene er ikke bra for kvaliteten. En del av det pedagogiske tilbudet er at barna skal få omsorg — og det trenger de ekstra av i disse periodene. Det å ha lav bemanning vil gå utover omsorgen barnehagen kan gi barnet og familien, kommenterer Bae.

Skummel utvikling

Professoren mener bedre bemanning  vil gi mer tid for personalet til å gå ned på huk og være tilgjengelig for barna, gi bedre oversikt og mulighet til å hjelpe barna inn i deres samspill og aktiviteter.

– Det handler altså om kontakten mellom voksne og barn — og at det er god kvalitet i relasjonene. Gode relasjoner legger grunnlaget for alt det pedagogiske arbeidet, sier Bae.

I dag er det ikke tallfestet noe krav til antall voksne i barnehagen, men Barnehageloven sier at «bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Berit Bae satt i Barnehagelovutvalget, som i 2012 anbefalte regjeringen å innføre både en bemanningsnorm og en pedagognorm med minst 50 prosent barnehagelærere.

I 2020 innføres det en bemanningsnorm som skal sikre minst én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år. En bedre pedagognorm blir det ikke. Bae omtaler satsingen som halvhjertet.

– Bemanningsnormen burde vært innført med én gang. Det er skummelt at mange kommuner skjærer ned på bemanningen i barnehager for å spare penger. Personalet er helt avgjørende for kvaliteten i barnehagen — både i forhold til bemanning og kompetansen på de ansatte.

Les også: Dette er det tilbudet vi kan gi med de ressursene vi har