I det foreløpige barometeret til Kommunal Rapport (krever innlogging), havner Snåsa øverst på listen over landets beste barnehagekommuner, foran Stor-Elvdal og Gratangen på delt andreplass.
- Vi jobber hele tiden med kvalitet, og sånn sett er det flott at vi får en god plassering. Men det er ikke det som er det viktigste grunnlaget for den jobben vi gjør. Det er å yte gode tjenester, og det gjelder både offentlige og private barnehager, sier Åge Eriksen, kommunalsjef for oppvekst i Snåsa.
Barnehagetilbudet i trøndelagskommunen består av en sørsamisk barnehage, Suaja maanagïerte, en barnehage fysisk lokalisert på to steder (Snåsa barnehage avd. Vinjebakken og avd. Breide), og Snåsa Montesorribarnehage SA. De tre førstnevnte kommunalt eid, sistnevnte privat.
Topp 10 kommuner innen barnehage
1. Snåsa
2. Stor-Elvdal
2. Gratangen
4. Karasjok
5. Lødingen
6. Vefsn
6. Dønna
8. Lierne
9. Vanylven
10. Volda
Kilde: Kommunebarometeret
Til sammen benyttes barnehagetilbudet av om lag hundre barn.
Oppfyller pedagognormen
Snåsa scorer høyt på bemanning (antall barn per årsverk). Andel ansatte med pedagogisk utdanning har økt (til 50% hos private og 43,9% i kommunale barnehager) – og samtlige barnehager oppfyller nå pedagognormen uten dispensasjoner.
Barnehagebarn i Snåsa vokser opp med god bemanning og pedagogtetthet. Denne gjengen er på utforsking i bekken.Foto: Privat
– Vi har jobbet med kompetanse. Alle kommunale styrere har videreutdanning i barnehageledelse, og vi har hvert år folk som tar videreutdanning innen barnehagefeltet. Og så har vi et prosjekt som heter SáMOS gående, for å videreutvikle en enda bedre samisk barnehagekultur, sier Eriksen.
Snåsa er et sentrum for sørsamisk språk og kultur, og ifølge oppvekstsjefen er denne bakgrunnen en del av definisjonen på det å være fra Snåsa.
Eriksen kan tilfreds konstatere at rekrutteringen av personell til den samiske barnehagen, har vært god over tid. Han forteller også om jevnlige møter og godt samarbeid, som bidrar til at det samiske er til stede i alle barnehager.
Barn fra nabokommunene
Annonse
Et forhold som utmerker seg spesielt på barometeret, er andelen 1-5-åringer med barnehageplass. For Snåsas del ligger den på 105,6 prosent. Altså var det i fjor flere barn som gikk i barnehage enn det fins barn i barnehagealder i kommunen.
Forklaringen ligger i et sørsamisk barnehagetilbud som tiltrekker seg barn fra nabokommunene.
– Det er både plusser og minuser med det. Plussene er helt klart at Suaja maanagïerte er en god barnehage, og at den ivaretar behovet for å utvikle og ta bare på samisk språk og kultur. Ulempen er finansieringen. Unger skal i utgangspunktet skal gå i barnehage i egen kommune, og vi får ikke automatisk driftsmidler til Snåsa kommune, når barn fra nabokommunene går i barnehage her. Barnehageloven hjemler ikke et slikt driftstilskudd, samtidig som kommunen utfører en viktig nasjonal oppgave med hensyn til utvikling av sørsamisk språk og kultur, forklarer oppvekstsjefen.
Kommunale barnehager teller mest i barometeret
Mens nøkkeltallene for kommunale barnehager har en total vekt på 50 prosent, utgjør nøkkeltallene for private barnehager 20 prosent.
– Bakgrunnen for dette er at kommunen i mindre grad kan premieres eller lastes for gode eller svake tall i nøkkeltallene for private barnehager, og det er kommunene som måles i barometeret, opplyser Thomas Frigård til Barnehage.no.
Han er journalist hos Kommunal Rapport, som hvert år rangerer norske kommuner etter 151 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer, i Kommunebarometeret.
Barnehagesektoren utgjør totalt ti prosent av denne totalvurderingen av Kommune-Norge.
Barnehagetilbudet rangeres basert på 13 nøkkeltall, der barn per årsverk i kommunale barnehager, andel kommunale barnehager som oppfyller pedagognormen, og andel ansatte med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager vektes tyngst og teller mest.
Variablene med minst betydning for sluttresultatet, er leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager, og andel 1-5 åringer i kommunen som har barnehageplass.
I alt måles fem av nøkkeltallene uavhengig av eiersituasjonen i barnehagene, mens fire måles for henholdsvis private og kommunale barnehager hver for seg.
En kommune med bare kommunale eller bare private barnehager mister altså muligheten for å få poeng i fire nøkkeltall i sektoren. Særlig vil de kommunene som ikke har kommunale barnehager gå glipp av mange mulige poeng.
Men legger til at rollen som tospråklig kommune og som forvaltningsområde innen det sørsamiske, gir noen forpliktelser som han tenker at kommunen er flink til å følge opp innen barnehagesektoren.
Kommunale budsjetter
Også en reduksjon i antall barn per barnehage, og en økning i leke- og oppholdsareal per barn, spiller inn i totalrangeringen av Snåsa for 2021.
– Det er viktig å understreke at en av grunnene til at vi gjør det såpass bra, er kommunale budsjetter, som gjør at vi får til å ha den bemanninga vi har i barnehagene. Det vi jobber videre med, er hvordan klare å opprettholde samme kvalitet, samtidig som det kommer innsparinger, sier Eriksen.
– For innsparinger vil komme?
– Det er bare sånn, det tror jeg gjelder alle kommuner, at man bestandig ser etter muligheter til å gjøre ting billigere, men med bedre kvalitet innen alle sektorer. Oppvekst og barnehager er ikke noe unntak sånn sett.
Da er det ikke desto mindre artig å oppleve at man faktisk lykkes med måten man jobber på.
– Vi har kvalitet i fokus, fra hver eneste ansatte i barnehagene og videre gjennom hele organisasjonen. Vi er enig om arbeidsmåte og hva vi gjør. Vi er rett og slett mange som drar i samme retning, sier Eriksen.
Som tabellen viser, kan Snåsa skilte med førsteplass i landssammendraget på tre av nøkkeltallene - i tillegg til sammenlagttoppen i barnehagesektoren.
