Mener milliardene til billigere barnehage heller burde brukes på kvalitetsutvikling og økt bemanning

– Skal vi klare å sikre nok bemanning i barnehagene, er vi avhengige av to ting: Nok mennesker som ønsker å jobbe i barnehage og ressurser som gjør at vi har råd til å ansette disse menneskene, uttalte utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), da hun deltok på et arrangement i regi av Fafo under Arendalsuka.

Barnehagekvalitet var tema for seminaret. I tillegg til Oslo-byråden besto debattpanelet av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), barnehageleder Elin Gunhild Skjulestad og professor i spesialpedagogikk, Astrid Marie Jorde Sandsør.

– Vi må jobbe sammen med nasjonale myndigheter om å øke rekrutteringen og bedre rammevilkårene for barnehagene. For hvis vi mener at vi skal øke bemanningen vil det i praksis kreve enorme ressurser inn i kommunekassa, sa Midtgarden.

Ifølge byråden vil full bemanning gjennom hele barnehagedagen koste rundt én milliard kroner i Oslo alene. Hun stilte derfor spørsmål ved om det er riktig å bruke tre milliarder kroner på å gjøre barnehagen billigere for alle småbarnsfamilier.

– Nå har regjeringen valgt å gjøre dette. Men man kan tenke seg mange alternative måter å bruke disse pengene på, sa byråden.

Til barnehage.no utdyper hun:

– Hvis vi legger til grunn at pengene skulle blitt brukt innenfor barnehagesektoren, så mener jeg det hadde vært mye viktigere å bruke pengene på kvalitetstiltak. Og vi vet at nok bemanning og ansatte med god kompetanse er særlig viktig for barnehagekvaliteten.

Tusenlapp

1. august ble maksprisen for en barnehageplass redusert fra 3000 til 2000 kroner i måneden (1500 kroner for familier i de mest spredtbygde kommunene).

– I en krevende økonomisk tid for mange betyr disse 1000 kronene veldig mye for lommeboka, svarte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun da hun fikk ordet.

– For oss har det vært viktig å sikre at alle barn har tilgang til den viktige fellesarenaen som barnehage er. Ikke minst også at småbarnsforeldre skal oppleve en bedre økonomisk situasjon når rentene går opp og matvareprisene gjør det samme. Vi mener denne prioriteringen er helt riktig.

Nordtun understreket samtidig at hun er enig i at man må gjøre mer for å få flere pedagoger inn i barnehagene og økt grunnbemanning:

– Etter innføringen av bemanningsnormen ser vi blant annet at kjøkkenassistentstillinger stort sett har forsvunnet. Nå opplever de ansatte i barnehagene at de gjør veldig mange andre ting enn det de faktisk er utdannet til. Her mener jeg vi må tenke kreativt og nytt med tanke på å avlaste barnehageansatte, slik at de kan bruke mer tid direkte med det enkelte barn fremfor på andre ting. Vi må se på hvordan andre yrkesgrupper – som kanskje ikke har like store rekrutteringsutfordringer – eventuelt kan bistå.

Midtgarden er helt enig med statsråden i at økonomi ikke skal være til hinder for barnehagedeltakelse. Men:

– Det kan godt hende at det er noen flere som begynner i barnehage når prisen reduseres til 2000 kroner i måneden, men i Oslo ser vi at de barna vi trenger å rekruttere til barnehagen er barn fra lavinntektsfamilier i levekårsutsatte områder som uansett vil bli kompensert og få billigere barnehage. Derfor ville jeg heller ha prioritert å bruke pengene på kompetanseheving og nok bemanning. Og hvis man vil øke barnehagedeltakelsen: Målrette innsatsen mot de familiene som trenger det aller mest, sier Oslo-byråden til barnehage.no.

– Er det ikke viktig å styrke småbarnsforeldrenes økonomi i en tid hvor mange sliter?

– Jo, absolutt. Mange småbarnsforeldre står i en krevende økonomisk situasjon og det må vi selvfølgelig også gjøre noe med. Så blir det en annen diskusjonen hvordan man skal gjøre det. Kunne man for eksempel ha økt barnetrygden? Burde skattenivået vært lavere slik at man sitter igjen med mer av lønna?

– Har satt oss høye mål

Under Fafo-arrangementet fikk blant annet kunnskapsministeren spørsmål om hva hun mener er det viktigste for å sikre barnehager av høy kvalitet.

– Først og fremst må vi nå prioritere at barnehagene har nok ansatte med god og relevant kompetanse, som har tid til barna. Vi jobber med å få flere barnehagelærere og fagarbeidere, og har satt oss høye og krevende mål. Jeg forventer også at barnehageeierne sørger for at det er tilstrekkelig bemanning hver dag, slik at det til enhver tid er nok ansatte på jobb til å kunne drive tilfredsstillende og forsvarlig, sa Nordtun.

– I statsbudsjettet økte vi kommunenes frie inntekter for å kunne ta hensyn nettopp til økte kostnader knyttet til bemanning og flere barnehagelærere de siste årene. I tillegg økte vi kommunenes inntekter med 100 millioner kroner for å kunne legge til rette for å øke andelen barnehagelærere utover lovens minstekrav. Vi har også i senere budsjetter styrket handlingsrommet, la kunnskapsministeren til.

Hun understreket også viktigheten av å jobbe enda bedre for å få flere til å ta barnehagelærerutdanning og velge barnehagen som arbeidsplass.

– For første gang på mange år har vi samlet organisasjonene på utdanningsfeltet om en felles strategi for å snu den negative utviklingen knyttet til rekruttering av lærere i barnehage og skole.

Statsråden trakk deretter frem at regjeringen har bevilget midler til ekstra bemanning i levekårsutsatte områder som et grep for å utjevne forskjeller.

– Nå styrker vi det øremerkede tilskuddet til økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning med 100 millioner kroner, til totalt 205 millioner i 2024. Det er viktig at vi styrker arbeidet i de store byene, men også at vi setter inn tiltak som virker i de mellomstore byene som har levekårsutsatte områder. Vi viderefører derfor tilskuddet til de fem største bykommunene og utvider med ni nye kommuner, sa Nordtun.

– Mye kompetanse, men for liten tid til å bruke den

Virksomhetsleder Elin Gunnhild Skjulestad i Marisberg barnehage mener at økt bemanning er viktig for å sikre barnehager av høy kvalitet som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.

– Jeg har lest rapporten Et jevnere utdanningsløp. Den sier at det å ha det bra i barnehagen, for eksempel ved å bli ivaretatt i gode relasjoner med ansatte og oppleve inkludering i barnefellesskapet, vil kunne fremme psykisk helse og motstandskraft hos barn med en belastet hjemmesituasjon, sa barnehagelederen da hun fikk ordet.

– Slik kan barnehagen være en kjempeviktig beskyttelsesfaktor. Men; skal vi lykkes med å virkelig bidra til å skape et jevnere utdanningsløp, så må barnehagen ha ressurser og rammer som står i stil med den viktige funksjonen vi har i å fange opp de familiene som er mest utsatt, og nok ressurser til å møte stadig mer komplekse utfordringer og problemstillinger. Vi kjenner på disse komplekse utfordringene og problemstillingene daglig, fortsatte hun.

Den viktigste ressursen i barnehagen er personalet, påpekte barnehagelederen.

– Min erfaring nå er at ansatte har mye kompetanse, men for liten tid til å bruke den i praksis. Vi opplever å få stadig høyere krav, men for lite tilførte ressurser direkte til barnehagen til å få brukt kompetansen ordentlig.

– Enstemmig positive

Flere kommuner har de siste årene satt i gang ulike forsøk med økt bemanning i enkeltbarnehager.

Under arrangementet la Fafo-forskerne Ragnhild Steen Jensen og Mona Bråten frem resultater fra evalueringen av to slike forsøk i Oslo kommune.

– Det ene er en ordning med ekstra ressurspedagog, som startet i 2019. Det andre et forsøk med økt grunnbemanning som startet høsten 2021. Begge forsøkene har vært lagt til barnehager i særlig levekårsutsatte områder, og målet har blant annet vært å utjevne sosiale forskjeller gjennom å styrke barnehagetilbudet i disse områdene, fortalte Bråten.

Totalt syv bydeler og rundt 25 barnehager har deltatt i forsøkene. De ekstra stillingene skulle gi barnehagene forsterket bemanning, og ikke brukes ved vikarbehov eller gå inn i stedet for andre ansatte i deres roller, opplyste forskeren.

Det var også et krav at de som ble ansatt minimum måtte ha utdanning på nivå som fagarbeider.

– Barnehagene som har deltatt er enstemmig positive til å få økt bemanning. Og de har i stor grad fått velge hvem de vil ansette etter hvilken kompetanse de mener barnehagen har hatt behov for, fortalte Bråten.

Tettere oppfølging

Bedre muligheter til å vie hvert enkelt barn, og i mange tilfeller også foreldrene, større oppmerksom ble løftet frem av barnehagene som noe av det viktigste ved økt bemanning.

– Samtlige av barnehagene hadde flere barn med spesialpedagogiske vedtak og det var utfordringer med barn som var i en gråsone, men ekstra bemanning gjorde det mulig å gi disse tettere oppfølging, fortalte Bråten.

– Bedre muligheter til å dele opp i mindre barnegrupper gir også større ro. Og det er lettere å gjennomføre planlagte aktiviteter når det er flere ansatte på jobb og mindre bruk av vikarer, fortsatte hun.

– Erfaringene fra de to forsøkene er gode ifølge evalueringen. Vil dere videreføre disse?

– Nå som prosjektene har blitt evaluert, må vi se på hva vi gjør videre i disse områdene. Vi må vurdere om vi skal fortsette på samme måte, og se på hvordan vi kan bruke kunnskapen vi har tilegnet oss, sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden til barnehage.no.

Sliter med å få tak i nok folk

– Du etterspør mer midler fra staten, men hva kan dere gjøre innenfor dagens rammer for å bedre bemanningssituasjonen?

– Det jobber vi mye med. En av våre hovedutfordringer nå er at vi ikke får tak i alle de ansatte vi trenger, sier Midtgarden.

– Det vi kan bidra med er nettopp prosjekter med økt bemanning i levekårsutsatte områder. En annen ting vi må jobbe med er å være en attraktiv arbeidsgiver. Sørge for at de ansatte har det bra på jobb, at vi har gode ledere i barnehagene våre, at vi gir muligheter for kompetanseutvikling og bidrar til gode arbeidsmiljø. Mye av denne jobben må gjøres ute i barnehagene, men fra politisk side handler det om å gi barnehagene våre så gode rammevilkår som mulig basert på det vi også får fra staten.

Skal det skje en drastisk forbedring når det gjelder bemanning, må det likevel bevilges mer penger til kommunene, mener Midtgarden.

– Oslo kommune står overfor økonomiske utfordringer. Utgiftene våre øker og inntektene synker, så vi er nødt til å gjøre noe med hvordan vi prioriterer fremover. Da er det en utfordring at regjeringen for eksempel prioriterer å redusere barnehageprisen istedenfor å kompensere kommunene for å øke kvaliteten, sier Midtgarden.

– Når regjeringen snakker om at det er viktig å øke bemanningen, hadde det vært fint om de heller kompenserte oss for det enn å prioritere redusert foreldrebetaling.

– Sånn kan vi ikke ha det

Under arrangementet påpekte ordstyrer Kaja Reegård som er forskningsleder i Fafo, at barnehagesektoren ikke er den eneste sektoren som ønsker seg mer folk, tid og penger.

– Hvordan kan dere jobbe med dette enda mer konkret? spurte hun kunnskapsministeren.

– Nå har vi gjort grep knyttet til pris, og sikret tilgang til barnehage for alle barn. Det er mange foreldre som opplever en lettere økonomi når de sparer 11 000 kroner i året på dette løftet. Det er også med på å påvirke hvordan barna har det.

– Nå er det kvaliteten som skal stå i fokus. Og jeg mener absolutt at økt grunnbemanning vil være fremmende for at folk klarer å stå i jobben og at flere velger seg inn i yrket. For mange ansatte forteller at yrket er for krevende og tøft. De føler at de ikke får gjort det de skal i løpet av dagen og går hjem med dårlig samvittighet. Sånn kan vi ikke ha det, så der må det neste løftet komme, sa Nessa Nordtun.