I 2003 fikk SVs
Øystein Djupedal og FrPs Siv Jensen med seg et bredt flertall på Stortinget for en barnehagereform som innebar å legge til rette for rask utbygging ved å
invitere både kommunale og private aktører inn, redusere foreldrebetaling
gjennom innføring av makspris og å sikre likebehandling av private og
offentlige barnehager.
20 år har
gått. Under en debatt i regi av NHO Geneo og Espira under Arendalsuka, fikk
kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og stortingsrepresentanter fra Høyre, KrF
og Frp spørsmål om det er noe fra arbeidet med barnehageforliket som kan være
verdt å ta med seg for dagens politikere, når de skal gå løs på utfordringer i sektoren
i årene som kommer.
– Det er
definitivt noe å lære av det, sa kunnskapsminister Tonje Brenna.
FrPs
Himanshu Gulati mener barnehageforliket er den mest vellykkede velferdsreformen
i nyere norsk historie.
– Her fikk
vi resultater raskt, og det er fordi man klarte å være pragmatiske, legge
ideologiske skylapper til side og tenke på løsninger til det beste for
barnefamiliene. Jeg frykter at vi har forlatt denne pragmatismen og at de
ideologiske skylappene nå er det som styrer. Jeg frykter at prinsippene som lå
til grunn for barnehageforliket, som økonomisk likebehandling og foreldres
valgfrihet nå er i fare, sa han.
– Klar
forventning
Regjeringen er nå i gang med en helhetlig gjennomgang av regelverket for finansiering og styring av private barnehager.
Høyres Kari-Anne
Jønnes gjorde det klart at hennes parti ønsker seg et nytt barnehageforlik.
– Det er ikke
noe viktigere vi kan gjøre for ungene våre enn å sørge for at alle får tilgang
til en god barnehage. Derfor håper vi, og har en klar forventning om, at dagens
regjering inviterer til reelle forhandlinger, sånn at vi kan få et nytt
barnehageforlik som kan stå seg over de neste 20 årene. Jeg tror det finnes
muligheter for et nytt forlik, men det må være en reell vilje fra alle
politiske partier, sa hun.
For KrF er det
viktig å bevare mangfoldet i barnehagesektoren, påpekte Ida Lindtveit Røse.
– Samarbeidet
mellom de private, ideelle og offentlige aktørene har utviklet barnehagene våre
på en god måte. Selv om vi har fått til veldig mye på denne korte tiden, mener
jeg vi fortsatt står foran en del utfordringer, og jeg mener vi må løse
disse utfordringene gjennom et nytt barnehageforlik. Vi må ikke gjøre det
vanskeligere for oss selv å utvikle barnehagene våre videre. Det vil vi gjøre hvis
vi nå begynner å begrense private barnehager. Vi ser allerede at flere går med
underskudd og flere frykter at man må legge ned. Vi vil få en mye lenger vei
til å nå ytterligere kvalitetsmål hvis vi nå begynner å begrense istedenfor å
se på muligheten for fortsatt samarbeid, sa hun.
– Finner
brede løsninger
Kunnskapsminister
Tonje Brenna pekte på at debatten om private barnehager har en tendens til å
bli veldig polarisert.
– Det at vi
diskuterer barnehage og får opp temperaturen er bra, for det betyr at vi får
oppmerksomhet rundt temaet. Men når det kommer til stykket, og vi har saker i
Stortinget – når jeg snakker med dere og dere snakker med hverandre – så finner
vi alltid brede løsninger. Det er nesten ingen saker på barnehageområdet hvor
vi ikke har klart å finne brede løsninger. Jeg mener det er et veldig godt
kvalitetstegn ved måten Stortinget jobber på, sa hun.
– Det kan
hende vi skal se oss litt i speilet 12. september: Er det nyttig for
opplevelsen der ute av at det er ro og enighet, at vi fortsetter å diskutere på
den måten som vi gjør? Eller kanskje vi skal være enige om at: Ok, herfra så roer
vi litt ned? la Brenna til.
– Forvitrer
At arbeidet med nytt finansieringssystem har tatt lang tid, har bidratt
til å skape usikkerhet, påpekte Høyres Kari-Anne Jønnes videre.
– Det er
kostnadsøkninger på alle områder, det er en vanskelig tid. Jeg er enig med
Tonje Brenna når hun sier at vi jobber godt sammen i felleskap og finner gode
løsninger, men det må vi også forte oss å gjøre på dette området. For mens vi
diskuterer alt annet enn barn og familier, kvalitet og innhold i barnehagene,
så forvitrer tilbudene der ute. Det har vi ikke råd til. Jeg er opptatt av at
sektoren som sådan, så fort som mulig kan senke skuldrene og få forutsigbare og
rettferdige rammevilkår.
Brenna
svarte at hun deler Jønnes sitt ønske om at barnehagedrivere skal kunne drive med
lave skuldre, samtidig stilte hun Høyres representant spørsmål om hun virkelig
mener at tilbudet forvitrer der ute.
– Når mange
små enkeltstående barnehager legger ned, ikke tør å investere i
nye lekeapparater, kompetanse til de ansatte eller å bygge på, så mener jeg det
er riktig å si at tilbudet forvitrer, svarte Jønnes.
– Strammere
rammevilkår
FrPs
Himanshu Gulati er enig med statsråden i at det har vært en polarisert debatt
på barnehagefeltet den siste tiden. Han mener det kommer av at rammevilkårene
har blitt strammere, blant annet som følge av regjeringens kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager:
– Det er vel
snart en av to private barnehager som går i minus og halvparten får ikke en
gang dekket sine reelle pensjonsutgifter, sa han.
Også Gulati
ønsker seg et barnehageforlik 2.0:
– Det
avgjørende for oss blir at to ting fortsatt legges til grunn; reell økonomisk
likebehandling og foreldres
mulighet til å velge.
– Må gjøre
mer enn å klatte på det systemet vi har
I januar kom
regjeringen med en ny barnehagestrategi, blant annet med en målsetting om 60
prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere i barnehagene innen 2030.
– Strategien
legger også noen føringer som har skapt bekymringer blant ulike aktører, for
eksempel når det gjelder økonomisk likeverdig behandling av barnehager som NHO
Geneo mener at man tar et skritt bort fra i strategien. Hvordan skal det være
med på å videreutvikle kvaliteten? spurte debattleder Lena Verås Eriksen i NHO
Geneo.
– Det som er
bra er at vi over mange år har hatt utredninger, undersøkelser og fulgt med på
hvordan det egentlig går med denne sektoren. Det går på mange måter veldig bra,
og så er det en del ting som er krevende. Noe av det som gjør at vi har et
behov for å endre på for eksempel finansierings- og styringssystemet, er at sektoren
har endret seg så mye at det passer ikke helt lenger. Min hovedbekymring her,
er nettopp at de små enkeltstående nå har det ganske krevende sammenlignet med
for noen år siden fordi sammensetningen av barnehager har blitt helt
annerledes. Jeg tror det går utover mangfoldet, sa Brenna.
Hun understreket
at det fortsatt skal være mulig å drive en liten enkeltstående barnehage.
– Jeg mener at vi i hvert fall må gjøre et par ting: Vi må lage et finansieringssystem som
er skrudd sammen med mål om kvalitet og forutsigbarhet. Ikke fordi det er noe
galt i at det systemet vi har nå er skrudd sammen for utbygging, men det var
altså hovedhensikten da vi lagde det. Nå har vi full barnehagedekning og da er
spørsmålet: Hvordan tar vi det et steg videre?
– Så til
likebehandlingsprinsippet: Jeg tror alle er enige i at det er et godt prinsipp,
det skal vi ha med oss. Men nå har barnehagene på mange måter blitt mer ulike: Noen
barnehager er i en stor kjede, andre er enkeltstående. Noen er i en kommune som
er veldig mye dyrere å drive i, andre er i en kommune hvor det er rimeligere å
drive. Noen har en barnegruppe som krever helt spesiell innsats. Det innebærer
at vi må være litt mer kreative for å finne et likebehandlingsprinsipp som
fungerer like godt for alle de neste 20 årene, enn det vi var for de 20 årene
som ligger bak oss. At det er en ambisjonen om å få det til, tror jeg ikke det
er noen tvil om. Det er også min ambisjon at det skal være forutsigbart og bra,
men vi må ta innover oss at sektoren har endret seg så mye at hvis vi skal
lykkes med det, så må vi gjøre noe mer enn å klatte på det systemet vi har. Da
må vi ha en helhetlig gjennomgang som gir forutsigbarhet de neste 20 årene også,
sa Brenna videre.
Hun
innrømmet at det er utfordrende å lage et system som fungerer like bra for alle
i en sammensatt sektor.
– Det er om å
gjøre å finne en måte å styre dette på, som ikke styrer for mye, men som gir
noen rammer som gjør det mulig å drive godt.
Positiv
forskjellbehandling
Høyres Kari-Anne Jønnes er enig i at det trengs noen justeringer.
– Men det er
viktig å huske på hvilke utfordringer vi skal løse. En forutsetning for at vi
skal levere barnehagetilbud av høy kvalitet over hele landet, er likebehandling
av private og kommunale barnehager. Vi kan ikke forvente at private barnehager
av ulik størrelse skal fortsette å levere høy kvalitet hvis de ikke har
forutsigbare og rettferdige rammevilkår.
Hun
understreket at Høyre ikke er imot at man kan sette i gang ekstra satsinger i
enkelte bydeler eller områder i en kommune:
– Men da er
det vår klare forventning at denne satsingen også gjelder private barnehager. Hvis
det er en privat barnehage i samme område bør også den få styrket tilskuddet. Noen
ganger bør det være en positiv forskjellbehandling som kommer barna til gode,
sa Jønnes.
Dimensjonering
av sektoren
KrFs Ida
Lindtveit Røse pekte på at dagens finansieringssystem er komplisert:
– Det har vi
virkelig sett konsekvensene av med kuttet i pensjonstilskuddet. Det er kanskje
hele utfordringsbildet når vi går inn i en ny diskusjon om finansiering av
barnehagene. Men jeg må innrømme at jeg synes det er gode signaler fra Brenna her,
og litt nytt på dette området. Det er jeg veldig glad for. Der jeg opplever at
det er større avstand, er på dimensjoneringen av sektoren og muligheten for
kommunene til å bestemme over dimensjoneringen. Der tror jeg det er veldig stor
avstand, sa KrF-politikeren.
I sin
barnehagestrategi åpner regjeringen for å gi kommunene større styringsrett når
det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet.
– Jeg har
vært lokalpolitiker i mange år og skjønner at lokalpolitikere har lyst til å
styre over barnehagesektoren, og at de også har lyst til å styre over tilbudet
i de private barnehagene. Jeg har stor forståelse for det, men jeg mener
fortsatt at det er feil fordi jeg tror at konsekvensen av det vil være at man
fratar familiene mulighet til å bestemme over hvilken barnehage barnet skal gå
i, fortsatte Røse. Hun frykter at kommuner med synkende barnetall da vil prioritere
å fylle opp sine egne barnehager først.
Helhetlig
blikk
Kunnskapsministeren
avviste at regjeringen ønsker å begrense foreldres mulighet til å velge barnehage for
sitt barn.
– En ting er
finansiering, men også når det gjelder hvem som styrer og hvem som bestemmer hva, ligger det ganske mange dilemmaer begravd. For det første: Jeg har ikke hørt
noen mene i noe parti at man vil begrense foreldres mulighet til å velge mellom
alle barnehager. Det andre er at det er et dilemma for oss at vi har
kommunestyrer og bystyrer rundt om i hele Norge som kan vedta satsinger,
prioriteringer eller barnehagepolitikk kun for en tredjedel av
barnehagene sine for eksempel, mens barna går i alle typer barnehager.
– Vi må
finne måter å samarbeide bedre på. Om målet er at de private barnehagene skal
styres mer fra kommunens side? Jeg mener ikke det er målet. Jeg mener at målet
må være at kommunen skal kunne ha et helhetlig blikk på barnehagepolitikken i
sin kommune, og da er de private barnehagene en viktig del av barnehagetilbudet,
sa Brenna.
