– Å sikre trygge og gode barnehagemiljø er ikke ansattes ansvar alene

Partnerskap mot mobbing ble etablert i 2016 og består i dag av 13 organisasjoner, regjeringen og Sametinget.

– Målet er at alle barn og unge skal ha et godt barnehage-, fritids- og skolemiljø, uten mobbing. Dette er de voksnes ansvar. Det er ikke barn og unge selv om skal ta ansvar for det, sier spesialrådgiver Trond Kalhagen i KS - en av organisasjonene som er med i partnerskapet.

Partnerne har forpliktet seg til å sette mobbing på dagsorden og bidra til å utvikle kompetanse og samarbeid for å motvirke mobbing i lokalsamfunnet.

Onsdag inviterte de til samtale under Arendalsuka om hvilken rolle eiere, foreldre, tillitsvalgte, barnehagemyndighet og lokalpolitikere kan spille for å bidra til trygge og gode barnehagemiljøer for alle barn.

– Vi leser dessverre altfor ofte at unge voksne som har falt utenfor sier at mobbingen startet i barnehagen, og så eskalerte den gjerne i skolen. Vi vet også at flere unge uføre trekker frem mobbing som årsak til at de senere har valgt bort utdanning, innledet Kalhagen.

– Ved å forebygge mobbing og andre krenkelser i barnehagen kan vi altså ikke bare gi barn en trygg og god start på livet, men også redusere sannsynligheten for at de senere faller utenfor skole og arbeidsliv, la han til.

Ulike forståelser

Kristine Rishaug Ruus er fagsjef for barnehage i PBL, og er organisasjonens representant i Partnerskap mot mobbing. Under arrangementet oppsummerte hun de viktigste funnene i rapporten Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt fra 2021.

– Selv om det er enighet om at mobbing skjer allerede i barnehagen, trenger vi mer forskning og kunnskap om tematikken for å kunnes sikre trygge og gode barnehagemiljø for absolutt alle barn, sa Ruus.

Rapporten som er utarbeidet av Læringsmiljøsenteret (UiS) og Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, viser at det finnes ulike forståelser av hva mobbing blant barnehagebarn er.

– Ulik forståelse fører ofte til ulik praksis, og derfor må vi jobbe for felles forståelse av fenomenet. En felles forståelse av mobbing i praksisfeltet vil gi mulighet for systematisk arbeid og utarbeidelse av god praksis når det kommer til forebygging og håndtering av mobbing, sa Ruus.

Denne felles forståelsen må også bevege seg utenfor den enkelte barnehage, påpekte hun.

Rapporten viser også at det finnes mye mer litteratur om forebygging av mobbing og krenkelser enn om håndtering, og at oppmerksomheten i den akademiske diskusjonen i de siste årene har beveget seg fra en individorientert forståelse, til mobbing som et uttrykk for uhensiktsmessige eller uheldige sosiale prosesser.

Samarbeid på alle nivåer

Ruus pekte på at flere kompetansehevingsprogram og kompetansepakker er blitt utviklet og tatt i bruk av ansatte i barnehager siden rapporten var ferdigstilt og kapittel 8 om psykososialt barnehagemiljø i barnehageloven trådte i kraft i 2021.

– Det har vært høyt fokus på psykososialt barnehagemiljø i sektoren, og særlig på fenomenet mobbing. Definisjoner blir fortsatt diskutert, og lovendringen i barnehageloven har også ført til tilsyn i barnehager på psykososialt miljø og aktivitetsplikten.

Suksessfaktorer i arbeidet for å sikre et trygt og godt barnehagemiljø, er kunnskap, systematisk arbeid og samarbeid. Og at de som jobber i barnehage er trygge i egen praksis og fagkunnskap, mener Ruus.

– Det handler om at forståelsen og prioriteringene må være forankret hos både ansatte, foreldre, på ledernivå, eiernivå og myndighetsnivå. Det må være en felles forståelse for definisjon, men også for det som skal til av strategisk arbeid for å øke kompetansen i en personalgruppe, både på forebygging og håndtering av mobbing og andre krenkelser. Denne kompetansen og kunnskapen skal komme barna til gode. Slik at de kan lære og utvikle seg i trygge og gode barnehagemiljø, og ha et godt grunnlag og være bedre rustet til å møte livet i skolen etterpå. Første ledd i utdanningsforløpet må være en trygg plass for ALLE barn, sa hun.

– Å sikre trygge og gode barnehagemiljø er ikke barnehageansattes ansvar alene. Derfor må vi også se utenfor barnehagen, og vi må snakke om samarbeid, og samhandling, på alle nivå.

Mener foreldre bør involveres på kommunenivå

Leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Einar Olav Larsen, mener foreldrestemmen også bør slippe til når politikk som omhandler det psykososiale barnehagemiljøet skal utformes.

– FUB ser positivt på å få engasjert foreldrene inn i arbeidet med trygt og godt barnehagemiljø på kommunenivå. Jeg føler meg privilegert som kan jobbe med en sånn sak på nasjonalt nivå, men springbrettet mitt inn i det nasjonale FUB var at vi i min kommune har et lokalt FUB der jeg fikk møte representanter fra de andre barnehagene i kommunen, samarbeide med kommuneledelsen og bli bevisstgjort og engasjert som foreldrerepresentant på systemnivået over det enkelte samarbeidsutvalget i hver barnehage, fortalte han.

– Det handler om å invitere oss foreldre inn i arbeidet, for å sammen finne ut hvordan vi kan jobbe med denne saken. Hvis foreldrestemmen er viktig, må man prøve å finne arenaer som foreldre har mulighet til å delta på i travle hverdager. Ikke nødvendigvis nye arenaer, men se på dem vi allerede har, slik at det ikke blir for mange møter å gå på. Kanskje kan man ha noen digitale møtepunkter? Og er det mulighet for at en leder av et lokalt FUB på lik linje med folkevalgte kan få dekket tapt arbeidsfortjeneste for å delta på møter på dagtid, for eksempel når oppvekstutvalget i kommunen behandler relevante saker? sa Larsen under arrangementet.

Dele fortellinger fra praksisfeltet

Hovedtillitsvalgt Jenny Therese B. Echholt i Utdanningsforbundet Kristiansand fikk spørsmål om hva tillitsvalgte kan bidra med for å sikre at alle barn har det trygt og godt i barnehagen.

Hun mener tillitsvalgte kan bidra på flere måter. Blant annet ved å være til stede på arenaer for samarbeid med for eksempel foreldre, oppvekstområdet i kommunene og utdanningsinstitusjoner.

– Det er også viktig for oss tillitsvalgte å bidra til å øke interessen for barnehagefeltet. Det er for lite interesse for dette feltet. De første leveårene er kjempeviktige, og da er barna veldig mye i barnehagen. Så det å få opp interessen, og da særlig blant politikere på barnehagefeltet, er noe vi må jobbe med, sa Echholt.

– Det kanskje aller viktigste for oss, er å bidra til virkelighetsforståelse ved å dele fortellinger og historier fra praksisfeltet. Som tillitsvalgte har vi et tett og godt samarbeid med de ansatte i barnehagene, og det å realitetsorientere andre som ikke har den samme kunnskapen om barnehagefeltet som oss, er viktig. De ansatte som er tett på barna skal gjøre en stor jobb når det gjelder forebygging av mobbing og å skape et trygt barnehagemiljø. Og vi som tillitsvalgte kan være med å fortelle om hvordan det er der ute blant de ansatte, la hun til.

– Viktig at eier har barnehagefaglig kompetanse

Også Mari Fagerheim, fag- og utviklingssjef i Espira, deltok i onsdagens samtale. Hun fortalte om hvordan Espira som barnehageeier jobber for å skape trygge og gode miljøer i sine barnehager.

– Vi som er eiere har ansvar for kvaliteten og kompetansen i våre barnehager. Og for å arbeide systematisk så trenger vi gode strukturer for arbeidet som sikrer den systematikken. Vi driver systematisk kompetanseheving i Espira, men vi oppfordrer også alle ansatte til å bruke de ressursene som etter hvert har kommet på området. I tillegg har vi verktøy for å vurdere og utvikle kvaliteten i barnehagene våre, fortalte hun.

– Hvis vi som eiere blir bekymret for barnehagemiljøet i noen av våre barnehager, går vi inn og gjør et slags internt tilsyn. Vi observerer, intervjuer og veileder. Vi har 107 barnehager fordelt på nesten 50 kommuner. For oss er det også viktig å ha et regionalt apparat, hvor det er lokale nettverk. Det har vært viktige plattformer for å skape en felles forståelse av de nye pliktene, la hun til.

Systematisk lederutvikling, arenaer for kritisk refleksjon og kultur for å gi hverandre tilbakemeldinger på praksis, er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å skape trygge og gode barnehagemiljøer, mener Fagerheim.

– Det er også viktig at eier har barnehagefaglig kompetanse. Dette arbeidet handler om syn på barn, voksenrollen og om å skape et inkluderende fellesskap. Nå som eiere har fått et tydeligere ansvar i det nye lovverket, om at alvorlige hendelser skal meldes til oss, så må vi vite hvordan vi skal håndtere det.

Laget felles plan

Bente Ingebretsen, virksomhetsleder for barnehage i Lyngdal kommune, hadde æren av å representere barnehagemyndighetsnivået i panelet.

Da det nye kapittelet i barnehageloven om psykososialt barnehagemiljø trådte i kraft, så man det som en god anledning til å lage en felles plan for alle barnehagene i Lyngdal, opplyser hun.

– Som barnehagemyndighet er det min oppgave å veilede på nytt regelverk. Vi satte ned en gruppe bestående av kommunale og private barnehager og så var det jeg som barnehagemyndighet som ledet dette arbeidet, fortalte Ingebretsen.

Planen var ferdig i mai 2021.

– Denne inneholder definisjoner som det er viktig at alle ansatte er klar over. Det er også beskrevet hvordan ansatte skal jobbe forebyggende, og så er det en del verktøy som alle barnehagene kan bruke, fortalte Ingebretsen.

– Det som var veldig fint, var at alle barnehagene ønsket å være med på å utarbeide planen. Det forplikter. Og som barnehagemyndighet forventer jeg at planen blir tatt i bruk. Det er noe jeg sjekker når vi påser barnehagene på kapittel 8 i barnehageloven. Blir ikke planen brukt forventer jeg at barnehagene har andre måter å jobbe med temaet på, sa Ingebretsen.

– En felles plan bidrar til at alle barnehager kan jobbe noenlunde likt. Barn og foreldre møter det samme når de opplever at det ikke er trygt og godt i barnehagen. Det er viktig.

Kapittel VIII i barnehageloven: Psykososialt barnehagemiljø

Lovendringen ble innført 1.1. 2021:

§ 41. Nulltoleranse og forebyggende arbeid

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.

Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

§ 42. Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.

Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.

Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.

Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.

Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a) hvilke problemer tiltakene skal løse

b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt

c) når tiltakene skal gjennomføres

d) hvem som skal gjennomføre tiltakene

e) når tiltakene skal evalueres.

§ 43. Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.

LES OGSÅ:

Enige om ny handlingsplan for Partnerskap mot mobbing