Utdanningssektoren sliter mest med dårlig inneklima,
viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av selskapet GK.
Her kommer det frem at én av tre ansatte i barnehager og skoler opplever dårlig eller svært dårlig inneklima på arbeidsplassen.
Undersøkelsen er gjennomført i Norge, Sverige og Danmark.
Totalt 3079 yrkesaktive respondenter i offentlig og privat sektor har
svart.
I alle de tre årene undersøkelsen har blitt gjennomført, har
utdanningssektoren utmerket seg som en «versting» sammen med helsesektoren.
Vedlikeholdsetterslep
– Dårlig inneklima har lenge vært et utbredt problem i
norske skoler og barnehager. Utfordringene er generelt størst blant ansatte i
offentlig sektor, her plages to av fem, uttaler fagdirektør
i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen, i en pressemelding.
Han viser til en rapport fra Rådgivende
Ingeniørers Forening (RIF), som finner at det er et stort vedlikeholdsetterslep
i kommunale bygg og helsebygg.
– I rapporten kommer det frem at det vil koste samfunnet
rundt 160 milliarder å få kommunale bygg, som skoler og barnehager, opp på et
akseptabelt nivå, sier Mysen.
Rapporten viser videre at oppgraderingsbehovet bare vil
øke i årene fremover, og at utfordringene handler særlig om dårlige tekniske
anlegg som varme, ventilasjon og sanitær, samt manglende vedlikehold.
Hodepine og dårligere konsentrasjon
Det er særlig manglende eller dårlig ventilasjon,
etterfulgt av feil innetemperatur som oppgis som de viktigste årsakene til
dårlig inneklima på jobb i undersøkelsen til GK.
To av fem som utfordres av dårlig inneklima i
skoler og barnehager, oppgir at de blir tunge i hodet som en konsekvens. 28
prosent konsentrerer seg dårligere, og én av tre får hodepine.
– Tre av fem av de i skolebygg og barnehager som
rapporterer om dårlig inneklima på jobb oppgir at de plages ukentlig eller
oftere. For én av ti som utfordres, er forholdene så ille at de vurderer å bytte
jobb, sier Mysen.
Om undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2024»:
Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse for GK i
mai 2024. Undersøkelsen ble gjennomført i Norge, Sverige og Danmark med
utgangspunkt i totalt 3079 respondenter mellom 18 og 66 år. Utvalget er
tilfeldig trukket med jevn fordeling på kjønn, alder og geografi. Dataene er
vektet på befolkningstall fra SSB, SCB og DST. Feilmarginene i undersøkelsen
ligger mellom +/- 1,4 % og +/- 3,2 % på landsnivå, avhengig av svarandelen i
alternativet.
(Kilde: GK)
– Vil være en god start
Under Arendalsuka inviterte GK og SINTEF til paneldebatt
om nettopp inneklima i barnehager og skoler.
– Hvorfor skal vi bry oss om
inneklima?
Det innledende spørsmålet gikk til Sverre Bjørn Holøs i SINTEF
som forsker på inneklima og bygningsfysikk. Svaret var kort og greit:
– Godt inneklima er et bidrag til helse, trivsel og
læring, mens dårlig inneklima er det motsatte.
Foruten Holøs besto panelet av sentralstyremedlem i
Utdanningsforbundet, Christian Evenshaug, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
og medlem av utdannings- og forskingskomiteen, Lise Selnes, fagdirektør i FHI, Atle
Fretheim, og divisjonsdirektør entreprise i GK Norge, Leif Øie.
Sistnevnte understreket at det trengs mer forskning på hvilke
effekter dårlig inneklima kan ha på læringssituasjonen for barn og unge.
– Vi trenger mer forskning for å forstå det, ikke minst
de som skal ta beslutninger om tiltak, sa Øie.
– Når det er sagt, så vet vi noen grunnleggende ting: Én
av tre ansatte i barnehager og skoler opplever at det er dårlig eller svært
dårlig inneklima på jobb, og halvparten av dem igjen peker på at det har noe
med luftkvalitet og temperatur å gjøre. Hvis vi tar tak i disse basistingene,
så vil i hvert fall det være en god start, sa han.
– Utfordrende
Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Christian
Evenshaug, kunne bekrefte at mange av deres medlemmer opplever dårlig inneklima
på arbeidsplassen.
– En lærers arbeidsdag består av at man først er lenge i klasserommet, og så skal man jobbe ganske lenge etterpå. Veldig mange
av våre medlemmer sier at den fasen hvor man skal jobbe konsentrert med å
planlegge undervisning og drive med vurdering og evaluering etter å ha vært i
et klasserom med dårlig inneklima, er veldig utfordrende, sa han.
Ap-politiker Lise Selnes er selv utdannet lærer. Hun har en
fortid som ordfører i Nord-Odal kommune og sitter nå på Stortinget hvor hun er
medlem av utdannings- og forskningskomiteen. Hun mener det er viktig med oppmerksomhet
rundt inneklima:
– Én ting vi diskuterer veldig mye i komiteen, er hvordan
vi skal få elevene våre til å trives og til å lære. Da er dette en viktig del
av debatten, sa hun.
Selnes pekte på at det er trange kommunebudsjett mange
steder, og at man derfor må ta grep som kan hjelpe kommunene til å prioritere inneklima
i en tid hvor det er krevende å prioritere.
– Jeg tror det kan være nødvendig med grep som for
eksempel rentekompensasjonsordning, som gjør at kommunene får igjen noe penger
hvis de gjør investeringer. Det er også andre økonomiske grep som kan hjelpe, som
å gi kommunene enda mer frie midler, sa hun.
– Samtidig er det viktig å ha gode tilsynsordninger slik
at kommunene har noen som følger med på hvordan inneklimaet faktisk er i undervisningsbyggene.
Jeg mener statsforvalteren i enda større grad burde ha et ansvar for nettopp det.
Følger med
I fjor sommer trådte en ny forskrift om helse og miljø i
barnehager, skoler og skolefritidsordninger i kraft.
– Her står det at skole- og barnehageeier plikter å
stille til rådighet de ressursene som er nødvendige for at kravene i forskriften
skal kunne oppfylles. Vi i Utdanningsforbundet kommer til å følge nøye med på å
om de faktisk gjør dette, påpekte Christian Evenshaug.
I forskriften står det videre at kommunen skal føre tilsyn med at virksomhetene oppfyller kravene i loven.
– Lokallagene våre kommer også til å følge med på om kommunene faktisk fører tilsyn, sa Evenshaug.
Står på vent
Ifølge Sverre Bjørn Holøs i SINTEF er det i alle fall tre
ting som må til for å opprettholde et godt inneklima:
– At brukerne av bygget oppfører seg noenlunde fornuftig.
At driften er god. Og man må vedlikeholde slik at ting blir erstattet og
reparert før muggen begynner å gro inne i veggene og ventilasjonsanlegget
slutter å virke, sa han.
– Hvorfor finner man dårlig inneklimaet
i så mange barnehager og skoler? Er det fordi det er lett å prioritere noe annet? spurte
ordstyrer Peter Gitmark.
– Det er fort gjort å bli litt banal og si at det kanskje skyldes at det er morsommere å bruke penger på noe nytt. Det er lite snorklipping i
forbindelse med vedlikehold, sa Holøs.
– Systematisk vedlikehold er lange prosesser. Lengre enn
en valgperiode for et kommunestyre. Og det er fort gjort at noen sier: «Burde
vi ikke bygge en ny skole der istedenfor, for nå begynner det å bli litt få unger
på den skolen?» og så blir ting liggende litt i limbo en stund, la han til.
Evenshaug i Utdanningsforbundet er bekymret for bygg som
står «på vent» ute i kommunene:
– Det er veldig mye strukturdebatt om skoler
og barnehager fordi man har nedgang i barnetall mange steder. Det gjør at man i
kommunestyrer rundt omkring sitter og vurderer hvilke bygg man skal beholde. I
min hjemkommune Drammen har dette pågått i mange år, og det kommer til å pågå i
mange år til.
– At vi har en del skoler på vent, er vi spesielt
bekymret for. Én ting er lærerne som jobber der, en annen ting er elevene som
kan risikere å gå hele skolegangen sin på en slik skole, for man gjør ikke
store investeringer på skoler som kanskje skal flyttes på om fem år eller
legges ned. Dette er et problem i mange kommuner nå, kanskje særlig de store, sa
han.
Økt bevissthet
Aps Lise Selnes tror ikke det finnes ordførere der ute som
ikke ønsker å forbedre inneklimaet til barn og unge.
– Så det å få verktøy som skaper bevissthet og gjør det
lettere for dem å prioritere det, tror jeg vil være viktig, sa hun.
– Vi trenger at kommunene forstår sammenhengen mellom
inneklima og læring, og sammenhengen mellom inneklima og trivsel. Hvis det blir
en naturlig del av skole- og barnehagedebatten, vil også prioriteringene komme.
I arbeidsmiljøloven slås det fast at arbeidsmiljøet skal
være helsefremmende, påpekte Utdanningsforbundets Christian Evenshaug avslutningsvis.
– Man skal altså få bedre helse av å være på jobb enn å ikke
være på jobb. Med dårlig inneklima skal det godt gjøres. Det er tett luft veldig
mange steder, og mye lyd. Dette er ting vi må få gjort noe med, sa han.