Hver tredje ansatt i barnehage og skole plages av dårlig inneklima

Utdanningssektoren sliter mest med dårlig inneklima, viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av selskapet GK.

Her kommer det frem at én av tre ansatte i barnehager og skoler opplever dårlig eller svært dårlig inneklima på arbeidsplassen.

Undersøkelsen er gjennomført i Norge, Sverige og Danmark. Totalt 3079 yrkesaktive respondenter i offentlig og privat sektor har svart.

I alle de tre årene undersøkelsen har blitt gjennomført, har utdanningssektoren utmerket seg som en «versting» sammen med helsesektoren.

Vedlikeholdsetterslep

– Dårlig inneklima har lenge vært et utbredt problem i norske skoler og barnehager. Utfordringene er generelt størst blant ansatte i offentlig sektor, her plages to av fem, uttaler fagdirektør i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen, i en pressemelding.

Han viser til en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som finner at det er et stort vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg og helsebygg.

– I rapporten kommer det frem at det vil koste samfunnet rundt 160 milliarder å få kommunale bygg, som skoler og barnehager, opp på et akseptabelt nivå, sier Mysen.

Rapporten viser videre at oppgraderingsbehovet bare vil øke i årene fremover, og at utfordringene handler særlig om dårlige tekniske anlegg som varme, ventilasjon og sanitær, samt manglende vedlikehold.

Hodepine og dårligere konsentrasjon

Det er særlig manglende eller dårlig ventilasjon, etterfulgt av feil innetemperatur som oppgis som de viktigste årsakene til dårlig inneklima på jobb i undersøkelsen til GK.

To av fem som utfordres av dårlig inneklima i skoler og barnehager, oppgir at de blir tunge i hodet som en konsekvens. 28 prosent konsentrerer seg dårligere, og én av tre får hodepine.

– Tre av fem av de i skolebygg og barnehager som rapporterer om dårlig inneklima på jobb oppgir at de plages ukentlig eller oftere. For én av ti som utfordres, er forholdene så ille at de vurderer å bytte jobb, sier Mysen.

– Vil være en god start

Under Arendalsuka inviterte GK og SINTEF til paneldebatt om nettopp inneklima i barnehager og skoler.

– Hvorfor skal vi bry oss om inneklima?

Det innledende spørsmålet gikk til Sverre Bjørn Holøs i SINTEF som forsker på inneklima og bygningsfysikk. Svaret var kort og greit:

– Godt inneklima er et bidrag til helse, trivsel og læring, mens dårlig inneklima er det motsatte.

Foruten Holøs besto panelet av sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Christian Evenshaug, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av utdannings- og forskingskomiteen, Lise Selnes, fagdirektør i FHI, Atle Fretheim, og divisjonsdirektør entreprise i GK Norge, Leif Øie.

Sistnevnte understreket at det trengs mer forskning på hvilke effekter dårlig inneklima kan ha på læringssituasjonen for barn og unge.

– Vi trenger mer forskning for å forstå det, ikke minst de som skal ta beslutninger om tiltak, sa Øie.

– Når det er sagt, så vet vi noen grunnleggende ting: Én av tre ansatte i barnehager og skoler opplever at det er dårlig eller svært dårlig inneklima på jobb, og halvparten av dem igjen peker på at det har noe med luftkvalitet og temperatur å gjøre. Hvis vi tar tak i disse basistingene, så vil i hvert fall det være en god start, sa han.

– Utfordrende

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Christian Evenshaug, kunne bekrefte at mange av deres medlemmer opplever dårlig inneklima på arbeidsplassen.

– En lærers arbeidsdag består av at man først er lenge i klasserommet, og så skal man jobbe ganske lenge etterpå. Veldig mange av våre medlemmer sier at den fasen hvor man skal jobbe konsentrert med å planlegge undervisning og drive med vurdering og evaluering etter å ha vært i et klasserom med dårlig inneklima, er veldig utfordrende, sa han.

Ap-politiker Lise Selnes er selv utdannet lærer. Hun har en fortid som ordfører i Nord-Odal kommune og sitter nå på Stortinget hvor hun er medlem av utdannings- og forskningskomiteen. Hun mener det er viktig med oppmerksomhet rundt inneklima:

– Én ting vi diskuterer veldig mye i komiteen, er hvordan vi skal få elevene våre til å trives og til å lære. Da er dette en viktig del av debatten, sa hun.

Selnes pekte på at det er trange kommunebudsjett mange steder, og at man derfor må ta grep som kan hjelpe kommunene til å prioritere inneklima i en tid hvor det er krevende å prioritere.

– Jeg tror det kan være nødvendig med grep som for eksempel rentekompensasjonsordning, som gjør at kommunene får igjen noe penger hvis de gjør investeringer. Det er også andre økonomiske grep som kan hjelpe, som å gi kommunene enda mer frie midler, sa hun.

– Samtidig er det viktig å ha gode tilsynsordninger slik at kommunene har noen som følger med på hvordan inneklimaet faktisk er i undervisningsbyggene. Jeg mener statsforvalteren i enda større grad burde ha et ansvar for nettopp det.

Følger med

I fjor sommer trådte en ny forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger i kraft.

– Her står det at skole- og barnehageeier plikter å stille til rådighet de ressursene som er nødvendige for at kravene i forskriften skal kunne oppfylles. Vi i Utdanningsforbundet kommer til å følge nøye med på å om de faktisk gjør dette, påpekte Christian Evenshaug.

I forskriften står det videre at kommunen skal føre tilsyn med at virksomhetene oppfyller kravene i loven.

– Lokallagene våre kommer også til å følge med på om kommunene faktisk fører tilsyn, sa Evenshaug.

Står på vent

Ifølge Sverre Bjørn Holøs i SINTEF er det i alle fall tre ting som må til for å opprettholde et godt inneklima:

– At brukerne av bygget oppfører seg noenlunde fornuftig. At driften er god. Og man må vedlikeholde slik at ting blir erstattet og reparert før muggen begynner å gro inne i veggene og ventilasjonsanlegget slutter å virke, sa han.

– Hvorfor finner man dårlig inneklimaet i så mange barnehager og skoler? Er det fordi det er lett å prioritere noe annet? spurte ordstyrer Peter Gitmark.

– Det er fort gjort å bli litt banal og si at det kanskje skyldes at det er morsommere å bruke penger på noe nytt. Det er lite snorklipping i forbindelse med vedlikehold, sa Holøs.

– Systematisk vedlikehold er lange prosesser. Lengre enn en valgperiode for et kommunestyre. Og det er fort gjort at noen sier: «Burde vi ikke bygge en ny skole der istedenfor, for nå begynner det å bli litt få unger på den skolen?» og så blir ting liggende litt i limbo en stund, la han til.

Evenshaug i Utdanningsforbundet er bekymret for bygg som står «på vent» ute i kommunene:

– Det er veldig mye strukturdebatt om skoler og barnehager fordi man har nedgang i barnetall mange steder. Det gjør at man i kommunestyrer rundt omkring sitter og vurderer hvilke bygg man skal beholde. I min hjemkommune Drammen har dette pågått i mange år, og det kommer til å pågå i mange år til.

– At vi har en del skoler på vent, er vi spesielt bekymret for. Én ting er lærerne som jobber der, en annen ting er elevene som kan risikere å gå hele skolegangen sin på en slik skole, for man gjør ikke store investeringer på skoler som kanskje skal flyttes på om fem år eller legges ned. Dette er et problem i mange kommuner nå, kanskje særlig de store, sa han.

Økt bevissthet

Aps Lise Selnes tror ikke det finnes ordførere der ute som ikke ønsker å forbedre inneklimaet til barn og unge.

– Så det å få verktøy som skaper bevissthet og gjør det lettere for dem å prioritere det, tror jeg vil være viktig, sa hun.

– Vi trenger at kommunene forstår sammenhengen mellom inneklima og læring, og sammenhengen mellom inneklima og trivsel. Hvis det blir en naturlig del av skole- og barnehagedebatten, vil også prioriteringene komme.

I arbeidsmiljøloven slås det fast at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende, påpekte Utdanningsforbundets Christian Evenshaug avslutningsvis.

– Man skal altså få bedre helse av å være på jobb enn å ikke være på jobb. Med dårlig inneklima skal det godt gjøres. Det er tett luft veldig mange steder, og mye lyd. Dette er ting vi må få gjort noe med, sa han.