– Vi må heller se på hva som får ungdommen til å velge som de velger

– Mange ser ut til å tro at vi har noen knapper vi kan trykke på, og så kommer det ut flere sykepleiere. Eller ingeniører. Eller noe annet. Det er ikke sånn. Vi er ikke utdanningsfabrikker.

Ordene kommer fra Klaus Mohn. Professor i økonomi og rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Rekruttere og beholde

Arenaen er Arendalsuka, og arrangementet «Hvordan rekruttere og beholde dyktige medarbeidere i barnehagen», i regi av PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Blant tilhørerne er kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, og en rekke sentrale aktører i barnehagesektoren.

Arrangementet ble streamet. Opptaket er tilgjengelig på nettsidene til PBL.

Rektorens poeng er at svært mye av debatten kretser rundt hvordan UiS matcher arbeidslivets behov. Men at de også har et annet viktig marked å betjene: Blivende studenter og deres ønsker.

– Det hjelper ikke at oljenæringen trenger ingeniører hvis ungdommen ikke vil jobbe i den næringen, sier Mohn.

Han kunne sikkert byttet ut med barnehagelærer. I år er det som kjent ledig plass ved samtlige barnehagelærerutdanninger i landet.

– Vi må heller se hva som får ungdommen til å velge som de velger, og så må vi gjøre noe med det, sier Mohn.

60 søkere per plass

Som et mer kuriøst eksempel, tar han opp at UiS for to-tre år siden introduserte en bachelor i toll, avgift og grensekontroll – i samarbeid med Tolletaten.

– Der fikk vi 1800 søkere til 30 studieplasser. 60 søkere per studieplass. Vi fikk Norges aller beste studenter på det studietilbudet. Er det noen tror at det skyldes at Universitetet i Stavanger er et så fantastisk universitet? Eller at søkerne trodde det studieprogrammet var så fantastisk? Det hadde ikke noe med det å gjøre. Folk hadde sett en tv-serie om Tolletaten. Og kunne tenke seg å bli tollere.

Mohn refererer til NHOs Ung-undersøkelse, og sier det er forhold der som gir motvind for tradisjonelle yrker i offentlig sektor.

– Ungdommen er opptatt av lønn. At de får utviklingspotensial, at de kan lære noe i jobben, og at de kan gå en vei som tar dem i en eller annen retning. Og at både utviklingsmulighetene og lønnene også står i stil med en eller annen form for ambisjon.

Rik valgmulighet

Dessuten er de opptatt av fleksibilitet, noe Mohn til en viss grad setter i sammenheng med pandemiens hjemmekontor. Noen ønsker et yrke de kan gjøre hvor som helst, og når som helst.

Det er ikke så lett å møte akkurat dette til lærere og sykepleiere, erkjenner han. Men råder til å innrømme den fleksibiliteten det er mulig å gi.

Fleksibilitet i utdanningen, er også et poeng han trekker fram. Mohn ønsker seg større anledning til retningsskifte underveis, og tilbake til bachelorgrader sammensatt av flere byggeklosser.

Barnehagelærerutdanningen har for øvrig UiS allerede gjort samlingsbasert.

På spørsmål om hvorfor studier som rettsvitenskap og økonomi og administrasjon holder på populariteten, mens lærerutdanningene faller, svarer Mohn:

– Jeg tror at både for juristutdanningen og økonomi og administrasjon, så er det en ganske tett sammenheng mellom det du presterer og legger ned i jobben din, og det du får igjen i form av karrieremuligheter og lønnsutvikling. Og så gir de en rik valgmulighet blant arbeidssteder.

 Får gehør hos statsråden

– Jeg synes det er veldig interessant det han sier, og jeg kan nikke til den beskrivelsen. Jeg tror man må se på forhold som lønn, fleksibilitet og ikke minst karrieremulighetene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, da hun blir bedt om å kommentere.

Hun viser også til at etter- og videreutdanning til barnehagelærere er et prioritert felt for regjeringen, og at dette jobbes med i disse dager.

Regjeringen ønsker også at universitetene skal tenke i retning fleksibilitet i utdanningsløpet.

– Vi har lyst til å få søknader om dette, sånn at vi kan få det til. For dette må treffe de unge mye mer, sånn at de ikke opplever at dørene er lukket og at de ikke får brukt det de har gjort i for eksempel to år på skolen. Det å kunne bygge på den utdanningen man faktisk har, tenker jeg kan være med på å gjøre utdanningsløpet mer attraktivt, sier statsråden, før hun må haste videre.

På tampen legger hun til at sviktende rekruttering til lærerutdanningene, er et europeisk problem. Ikke noe som bare rammer Norge.

– Kan være fantastisk

I den påfølgende debatten, som blant annet samler stortingsrepresentant Anja Abusland (Sp), Julie Remen Midtgarden (H) som er byråd for utdanning i Oslo, og Anne Kristin Bruns (KrF), som leder opplæringsutvalget i Rogaland fylkesting og er medlem av Stavanger bystyre, blir framsnakking et tema.

Særlig Bruns understreker viktigheten av å synliggjøre og anerkjenne profesjonen – og betydningen for det enkelte barn.

Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen mener barnehagen kan tilby mye fleksibilitet, når den får lov til å være barnehage.

– Når du er en god barnehagelærer, kan du forsvare en hvilken som helst tur med rammeplanen.

Samtidig tar hun opp forhold som emosjonelt stress, bemanning og sykefravær. Da debattleder Trude Teige spør om det ikke er en fare ved å snakke om dette, at unge hører det og kvir seg, lyder svaret:

– Selvsagt. Men vi kan ikke lure dem heller. Som sagt, kan barnehage være helt fantastisk, og så har vi mulighet til å gjøre noe med forholdene rundt. Vi må snakke om begge deler.

Vil stoppe lekkasjen

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, konstaterer at det er en lekkasje ut fra barnehagesektoren i dag, og at noe må gjøres for å stoppe den. Han peker på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) som et tiltak som virker, forutsatt at det er fult ut finansiert, så man motvirker at slik utdanning tar bort ressurser fra barnehagehverdagen.

Schjelderup viser også til introduksjonsåret som et tiltak nevnt i strategien regjeringen har laget sammen med 11 organisasjoner i barnehage- og skole-Norge.

– Får man på plass dette vil flere forbli i barnehage, og oppleve at dette er verdens viktigste jobb.

Utfordret på hva som skal til for å tiltrekke flere unge til yrket, svarer PBL-direktøren med å spørre hva som var årsaken til suksesshistoriene man kunne høre etter barnehageforliket og fram til for 6-7 år siden.

– Jo, det var et mangfold innenfor yrket. Som også er der i dag, men som står under sterkt press. Jeg tror man glemmer litt det enorme trykket som har vært politisk i forhold til nedgang i tilskudd og økonomi, sier Schjelderup.

– Se på suksesskriteriene

For senere å fortsette resonnementet:

– Den gangen var det aktivitetsbarnehager, idrettsbarnehager og naturbarnehager. Og alle fremsnakket yrket. Du trengte ikke en kampanje for å rekruttere inn flere. Antall menn i barnehager steg på grunn av tematikk i barnehagen …

– Man må se på suksesskriteriene, og denne gangen er det helt andre vilkår.

Schjelderup peker blant annet på kraftige nedtrekk i pensjonstilskudd.

Han nevner også det han omtaler som åtte års «nedsnakking» av sektoren, basert på motstand mot at 50 prosent av utbyggingen har skjedd i privat regi, som en ødeleggende faktor.