– Mange ser ut til å tro at vi har noen knapper vi kan trykke
på, og så kommer det ut flere sykepleiere. Eller ingeniører. Eller noe annet.
Det er ikke sånn. Vi er ikke utdanningsfabrikker.
Ordene kommer fra Klaus Mohn. Professor i økonomi og rektor
ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Rekruttere og beholde
Arenaen er Arendalsuka, og arrangementet «Hvordan rekruttere
og beholde dyktige medarbeidere i barnehagen», i regi av PBL (Private
Barnehagers Landsforbund). Blant tilhørerne er kunnskapsminister Kari Nessa
Nordtun, og en rekke sentrale aktører i barnehagesektoren.
Rektorens poeng er at svært mye av debatten kretser rundt hvordan
UiS matcher arbeidslivets behov. Men at de også har et annet viktig marked å
betjene: Blivende studenter og deres ønsker.
– Det hjelper ikke at oljenæringen trenger ingeniører hvis
ungdommen ikke vil jobbe i den næringen, sier Mohn.
Han kunne sikkert byttet ut med barnehagelærer. I år er det
som kjent ledig plass ved samtlige barnehagelærerutdanninger i landet.
– Vi må heller se hva som får ungdommen til å velge som de
velger, og så må vi gjøre noe med det, sier Mohn.
60 søkere per plass
Annonse
Som et mer kuriøst eksempel, tar han opp at UiS for to-tre
år siden introduserte en bachelor i toll, avgift og grensekontroll – i samarbeid
med Tolletaten.
– Der fikk vi 1800 søkere til 30 studieplasser. 60 søkere
per studieplass. Vi fikk Norges aller beste studenter på det studietilbudet. Er
det noen tror at det skyldes at Universitetet i Stavanger er et så fantastisk universitet?
Eller at søkerne trodde det studieprogrammet var så fantastisk? Det hadde ikke
noe med det å gjøre. Folk hadde sett en tv-serie om Tolletaten. Og kunne tenke
seg å bli tollere.
Mohn refererer til NHOs Ung-undersøkelse, og sier det er
forhold der som gir motvind for tradisjonelle yrker i offentlig sektor.
– Ungdommen er opptatt av lønn. At de får
utviklingspotensial, at de kan lære noe i jobben, og at de kan gå en vei som tar
dem i en eller annen retning. Og at både utviklingsmulighetene og lønnene også
står i stil med en eller annen form for ambisjon.
Rik valgmulighet
Dessuten er de opptatt av fleksibilitet, noe Mohn til en
viss grad setter i sammenheng med pandemiens hjemmekontor. Noen ønsker et yrke
de kan gjøre hvor som helst, og når som helst.
Det er ikke så lett å møte akkurat dette til lærere og
sykepleiere, erkjenner han. Men råder til å innrømme den fleksibiliteten det er
mulig å gi.
Fleksibilitet i utdanningen, er også et poeng han trekker
fram. Mohn ønsker seg større anledning til retningsskifte underveis, og tilbake
til bachelorgrader sammensatt av flere byggeklosser.
På spørsmål om hvorfor studier som rettsvitenskap og
økonomi og administrasjon holder på populariteten, mens lærerutdanningene
faller, svarer Mohn:
– Jeg tror at både for juristutdanningen og økonomi og
administrasjon, så er det en ganske tett sammenheng mellom det du presterer og legger
ned i jobben din, og det du får igjen i form av karrieremuligheter og
lønnsutvikling. Og så gir de en rik valgmulighet blant arbeidssteder.
Får gehør hos statsråden
– Jeg synes det er veldig interessant det han sier, og jeg
kan nikke til den beskrivelsen. Jeg tror man må se på forhold som lønn, fleksibilitet
og ikke minst karrieremulighetene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, da
hun blir bedt om å kommentere.
Hun viser også til at etter- og videreutdanning til
barnehagelærere er et prioritert felt for regjeringen, og at dette jobbes med i
disse dager.
Regjeringen ønsker også at universitetene skal tenke i
retning fleksibilitet i utdanningsløpet.
– Vi har lyst til å få søknader om dette, sånn at vi kan få
det til. For dette må treffe de unge mye mer, sånn at de ikke opplever at
dørene er lukket og at de ikke får brukt det de har gjort i for eksempel to år
på skolen. Det å kunne bygge på den utdanningen man faktisk har, tenker jeg kan
være med på å gjøre utdanningsløpet mer attraktivt, sier statsråden, før hun må
haste videre.
På tampen legger hun til at sviktende rekruttering til lærerutdanningene,
er et europeisk problem. Ikke noe som bare rammer Norge.
– Kan være fantastisk
I den påfølgende debatten, som blant annet samler stortingsrepresentant
Anja Abusland (Sp), Julie Remen Midtgarden (H) som er byråd for utdanning i Oslo, og Anne
Kristin Bruns (KrF), som leder opplæringsutvalget i Rogaland fylkesting og er medlem
av Stavanger bystyre, blir framsnakking et tema.
Særlig Bruns understreker
viktigheten av å synliggjøre og anerkjenne profesjonen – og betydningen for det
enkelte barn.
Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen mener
barnehagen kan tilby mye fleksibilitet, når den får lov til å være
barnehage.
– Når du er en god barnehagelærer, kan du forsvare en hvilken
som helst tur med rammeplanen.
Samtidig tar hun opp forhold som emosjonelt stress, bemanning
og sykefravær. Da debattleder Trude Teige spør om det ikke er en fare ved å
snakke om dette, at unge hører det og kvir seg, lyder svaret:
– Selvsagt. Men vi kan ikke lure dem heller. Som sagt, kan
barnehage være helt fantastisk, og så har vi mulighet til å gjøre noe med
forholdene rundt. Vi må snakke om begge deler.
Vil stoppe lekkasjen
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, konstaterer
at det er en lekkasje ut fra barnehagesektoren i dag, og at noe må gjøres for
å stoppe den. Han peker på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) som
et tiltak som virker, forutsatt at det er fult ut finansiert, så man motvirker
at slik utdanning tar bort ressurser fra barnehagehverdagen.
– Får man på plass dette vil flere forbli i barnehage, og
oppleve at dette er verdens viktigste jobb.
Utfordret på hva som skal til for å tiltrekke flere unge til
yrket, svarer PBL-direktøren med å spørre hva som var årsaken til suksesshistoriene
man kunne høre etter barnehageforliket og fram til for 6-7 år siden.
– Jo, det var et mangfold innenfor yrket. Som også er der i
dag, men som står under sterkt press. Jeg tror man glemmer litt det enorme
trykket som har vært politisk i forhold til nedgang i tilskudd og økonomi, sier
Schjelderup.
– Se på suksesskriteriene
For senere å fortsette resonnementet:
– Den gangen var det aktivitetsbarnehager, idrettsbarnehager
og naturbarnehager. Og alle fremsnakket yrket. Du trengte ikke en kampanje for
å rekruttere inn flere. Antall menn i barnehager steg på grunn av tematikk i barnehagen
…
– Man må se på suksesskriteriene, og denne gangen er det
helt andre vilkår.
Schjelderup peker blant annet på kraftige nedtrekk i pensjonstilskudd.
Han nevner også det han omtaler som åtte års «nedsnakking»
av sektoren, basert på motstand mot at 50 prosent av utbyggingen har skjedd i privat
regi, som en ødeleggende faktor.
Barnehage.no
For ordens skyld minner vi om at barnehage.no gis ut av PBL.
Barnehage.no er også medlem i Fagpressen, og skal utøve saklig og kritisk journalistikk i tråd med god presseskikk og forankret i medieansvarsloven, Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og PBLs formålsparagraf.
Barnehage.no har en fri og uavhengig stilling. Innholdet på nettsidene behøver derfor ikke være et uttrykk for hva PBL som utgiver måtte mene.