– Økt yrkesstabilitet blant barnehagelærere er en viktig forutsetning for økt barnehagekvalitet. Jeg har lenge gått svanger med en artikkel om denne problematikken og nå er den publisert i «Søkelys på arbeidslivet», sier forsker Lars Gulbrandsen ved OsloMet.
I forrige uke ble artikkelen Barnehagelærere – Fra mangel til overskudd publisert i tidsskriftet som formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Der kommer det blant annet frem at mens det lenge var stor mangel på barnehagelærere og mange forlot yrket etter kort tid, er det nå et overskudd av barnehagelærere – og de blir i langt større grad værende i yrket.
Les hele artikkelen her.
– Mye av det som kommer fram i artikkelen er kjent fra før. Det som er mer nytt, er en del betraktninger rundt hvorfor barnehagelærerne har sluttet å slutte. I tillegg til å dokumentere utviklingen diskuteres hva som kan forklare denne endringen. Jeg argumenterer for at økt anerkjennelse av faglig kompetanse, høyere lønn og endret sosial rekruttering til yrket er viktige faktorer, sier Gulbrandsen.
Beregninger som er foretatt på grunnlag av de sist tilgjengelige tall fra årsmeldingene i desember 2016, viser at det på dette tidspunkt var ansatt 7 500 flere barnehagelærere enn pedagognormen krevde. Det var samtidig ansatt 1 400 flere barnehagelærere enn den nye pedagognormen ville kreve, og dette gjaldt altså to år før normen skulle tre i kraft. Hvis man også tar hensyn til den nye definisjonen av en treåring, ville det ved slutten av 2016 være et underskudd på rundt 200 barnehagelærere. Da er en antatt netto tilvekst på mellom 1 300 og 1 400 nye barnehagelærere uteksaminert i 2017 og et tilsvarende antall i 2018 ikke regnet med, kommer det fram av artikkelen.
Som så stiller spørsmålet: Hvorfor slutter barnehagelærerne å slutte?
Skjedd mye med lønna
En av faktorene handler om økonomi. Når det kommer til lønn, har det skjedd mye i sektoren bare i løpet av de siste ti årene:
I 2010 publiserte Statistisk sentralbyrå beregninger av forventet inntekt over livsløpet for et stort antall utdanningsgrupper. Av alle med utdanning av tilsvarende lengde kom førskolelærere ut med lavest livsinntekt. Beregningene var basert på lønnsutviklingen i perioden 1999–2008, og avspeiler dermed lønnsforskjellene på dette tidspunkt.
I 2006 var gjennomsnittlig årslønn for en pedagogisk leder i en kommunal barnehage 316 000 kroner. Dette var mellom 30 000 og 40 000 kroner lavere enn tilsvarende grunnlønn for lærere og adjunkter.
I 2008 lå førskolelærerne på bunnen sammenliknet med andre med utdanning av samme lengde. Men i 2017 var tarifflønnen for en nyutdannet barnehagelærer kroner 423 800 per år. Lønnen for en pedagogisk leder med 16 års ansiennitet var 499 200 kroner. En styrer starter på 512 900 kroner og kan med maksimal ansiennitet ende på 587 600 kroner.
– Nå kan ikke barnehagelærene lenger anses som en lavtlønnsgruppe i offentlig sektor, sier Gulbrandsen.
Nå kan ikke barnehagelærene lenger anses som en lavtlønnsgruppe i offentlig sektor.
Forsker Lars Gulbrandsen
Han peker på at det gjennom en lengre periode har vært bred politisk enighet om at man trenger flere barnehagelærere også har gitt gode argumenter for at lønna måtte opp.
– Den store mangelen på, og etterspørselen etter førskolelærere, har nødvendigvis gitt Utdanningsforbundet gode kort på hånden i lønnsforhandlinger for denne undergruppen av medlemmer. Siden en massiv majoritet også er kvinner, har denne gruppen også nytt godt av bestrebelser på å oppnå likere lønn mellom menn og kvinner, kommer det fram i artikkelen.
– Hvordan tror du lønnsutviklingen kommer til å fortone seg framover, nå som det begynner å bli overflod av barnehagelærere?
– Det er veldig vanskelig å spå. Det handler om flere ulike faktorer, blant annet om hvor flinke forhandlere man har.
Kompetansen blir anerkjent
Men om lønn er en viktig motivasjon for å bli i jobben, peker Gulbrandsen på noe som er vel så viktig: Barnehagelærerne har gått fra å være tante hvis viktigste oppgave var barnepass, til å representere betydningsfull pedagogisk kompetanse.
Både blant barnehageeiere, politikere og også foreldre har betydningen av at de ansatte har pedagogisk utdanning blitt stadig viktigere.
– Dette kan ikke tolkes som annet en stor anerkjennelse av denne yrkesgruppens bidrag og kompetanse. Slik har det ikke alltid vært. I en gallupundersøkelse fra høsten 1979 ble et representativt utvalg av den norske befolkning bedt om å ta stilling til fire påstander om de barnehageansattes nytte av pedagogisk utdanning sammenliknet med det å ha erfaring og handlag med barn. Bare ni prosent var mest enig i påstanden «Utdanningen er det viktigste, selv om erfaring og handlag også teller», 36 prosent var mest enig i påstanden «Utdanning er like viktig som erfaring og handlag», 49 prosent var mest enig i påstanden «Utdanningen kan være bra, men erfaringen og handlag er langt viktigere» mens fem prosent var mest enig i påstanden «Utdanningen betyr svært lite», kommer det fram i artikkelen.
Nok pedagoger til å innføre norm
I tillegg til at økt anerkjennelse bidrar til at færre slutter, peker Gulbrandsen på andre viktige momenter. Det ene er at barnehagelærerne ikke lenger kan jobbe i grunnskolen. Det andre er at stadig flere rekrutteres fra arbeidsplassene til utdanningen. Det tredje er at det rekrutteres stadig flere barnehagelærere fra lavere sosiale lag av befolkningen.
– I løpet av de siste årene har barnehagelærere fått økt anerkjennelse og relativt sett langt bedre lønn. Når vi i løpet av de siste 20 årene også har fått økt rekruttering fra lavere sosiale lag, kan det å bli barnehagelærer bety noe helt annet enn før. For langt flere vil det representere sosialt avansement til en posisjon man ikke lenger ønsker seg bort fra. Dette styrkes sannsynligvis også av det store innslaget av arbeidsplassbasert utdanning der opprykk fra assistent til pedagog blir en viktig karrierevei. I den forbindelse har det sannsynligvis også betydning at førskolelærerstudentene i de senere årene har kommet til studiene med langt svakere karakterer fra videregående enn studenter i sammenliknbare profesjonsstudier som allmennlærer, sykepleier og ingeniør, oppsummerer Gulbrandsen i artikkelen, før han fortsetter:
– Med økt rekruttering fra lavere sosiale lag til en utdanning og et yrke som har fått en langt større aksept og bedre lønn, har det å bli barnehagelærer langt mer blitt et sosialt avansement til en type arbeid man gjerne fortsatt vil utføre. Dette er kanskje den viktigste grunnen til at barnehagelærerne har sluttet å slutte, slik at det nå er nok tilgjengelige barnehagelærere til at en styrket pedagognorm kan innføres.
Vil oppfylle normen på sikt
Men om det finnes nok barnehagelærere her til lands, er det ikke alle kommuner som kommer til å være i mål med skjerpet pedagognorm 1. august.
I Oslo mangler det 500 barnehagelærere bare i de kommunale barnehagene.
– De kommer i mål der også, på sikt. Det kommer til å være utfordringer i Oslo og Akershus, og enkelte steder i Rogaland, også en tid framover. Men utviklingen er positiv, og innen 2020 vil ny pedagognorm være oppfylt også der, sier Gulbrandsen, som samtidig kommer med en advarsel:
– Samtidig må man ikke skrike opp om at man må dempe utdanningskapasiteten. Det kommer til å være behov for flere barnehagelærere framover. Ikke bare i barnehagene, men også arbeidsplasser som kommunal barnehageadministrasjon. Selv om barnehagelærerne ikke får jobbe i skolen nå, kan det komme til å endre seg. I 2000 jobbet hver fjerde barnehagelærer i grunnskolen, sier han.
– Et argument du ikke kommer inn på, er noe Utdanningsforbundet tidligere har pekt på, nemlig mangel på fagmiljø. Er dette viktig for motivasjonen til å jobbe som barnehagelærer?
– Det har litt å si, men sannsynligvis ikke så veldig mye. Ser du på norske barnehager under ett, har halvparten 50 barn eller færre. Da vil pedagognormen i praksis bety en eller to pedagoger til. Da vil ikke fagmiljøet på jobb bli veldig mye større, sier han.
