– Atferd er et språk som må leses av voksne

Barns atferd kan noen ganger utfordre. Det kan være den stille gutten som nesten ikke svarer, som trekker seg unna i leken og som sitter mye for seg selv. Eller det kan være jenta som ofte roper høyt og som kan skape uro under samlingsstunden.

Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ved Universitetet i Agder og har skrevet boka «Tydelige voksne: Når atferd utfordrer». Hun understreker at det alltid er noe som kommer før atferden.

– Det som kommer før atferden er alle erfaringene og opplevelsene som barnet bærer med seg, og atferd som følge av for eksempel fysiske forhold som sult, mangel på søvn eller smerte. Også følelser oppstår og er grunnlaget for den atferd som vises, sier Lund til barnehage.no.

Derfor blir også voksnes holdninger og handlinger knyttet til følelser og følelsenes uttrykk så viktig, mener hun.

– Når barn gjør seg erfaringer med at de aldri blir lyttet til, kan noen barn bli stille og trekke seg tilbake eller gi opp, mens andre kan reagere med å lage masse støy rundt seg i håp om å bli sett, sier Lund.

– En respons

Atferd er en respons, et språk som må leses av voksne, understreker Lund.

– Poenget mitt er at atferden er et uttrykk for noe, den ER ikke barnet. Når vi glemmer det blir barn ofte definerte som alt fra ondskapsfulle til manipulerende og aggressive.

– Det er stor forskjell på å si at et barn ER ondskapsfullt til at «barnet VISER en atferd i en gitt kontekst som jeg tolker som ondskapsfullt». Det er to vidt forskjellige barnesyn, sier hun.

– Ro ned

– Hva kreves av oss for å kunne klare å tolke atferden til barn, som jo kan uttrykke følelser på veldig forskjellige måter?

– Ja, det gjør både barn og voksne. Det er slik det er å være menneske. Men forskjellen på barn og voksne er at de voksne har flere erfaringer og kan innhente hjelp og støtte på en annen måte enn barn har mulighet til, sier professoren.

Derfor blir også de voksnes emosjonelle, sosiale og relasjonelle kompetanse spesielt viktig inn i møte med atferd som utfordrer, påpeker Lund.

– Den voksne må selv kunne beholde roen og være trygg når barnet er utrygt og viser en atferd som utfordrer. Når barn har et verbalt språk som utrykker følelsene er det for mange lettere å forstå barns atferd. Men faktisk handler noe av det viktigste i møte med barns ulike atferdsuttrykk, uavhengig av språket, om å stoppe opp i en hektisk hverdag, roe ned, trygge, noen ganger beskytte barnet eller andre, og være emosjonelt til stede.

– Deretter handler det noen ganger om å finne ut sammen med barnet alternative løsninger på det som var vanskelig, inn med litt ekstra voksenstøtte eller rett og slett så kan den voksnes evne til å være den varme og tydelige voksne være det som skulle til for at barnet igjen kunne «gå ut i verden», sier Lund.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Alle barn vil samarbeide

Lund mener alle som jobber i barnehage må ha en holdning som bygger på et barnesyn preget av følgende: Alle barn vil samarbeide.

– Med det som utgangspunkt vil voksne gjøre det de kan for å støtte, lede og veilede barnets atferd når følelsene tar tak, sier hun.

– Da er det de voksnes rolle som er i fokus: Hvordan kan jeg som voksen være tettere på en periode nettopp for å støtte og veilede henne i lek og samspill slik at hun får noen mestringsopplevelser knyttet til egen atferd? Da er det kanskje noe annet enn det som har blitt gjort før som må legges til rette i uteleken, ved måltidet eller i samlingsstunden?

Lund råder også alle barnehageansatte til å stille seg spørsmål om hvordan en på best måte kan samarbeide med foreldrene, få gode råd fra dem og sammen finne ut av hva som er det beste for barnet.

– Men da trengs det ansatte som ser, både gjennom systematisk og mer usystematisk observasjon i hverdagen. Gode observasjonsmetoder er et eget stort og viktig felt, og her finnes det viktig kunnskap som barnehagepersonalet kan oppdatere seg på. Men det viktigste er at barnehagepersonalet deler det de ser i hverdagen med hverandre og med foreldrene, drøfter de tolkninger de gjør, samarbeider og sammen finner frem til gode løsninger ut fra de observasjoner som er gjort, sier hun.

• Les også: – Jo mer kompetanse vi har, jo flere mobbesaker får vi
• Les også: En trygg oppstart i barnehagen

Stor dose kjærlighet

– Har du noen eksempler på hva de ansatte i barnehagen kan gjøre for å hjelpe barn som strever med atferden sin?

– En stor dose kjærlighet + tydelig støtte og veiledning av atferd, sier Lund.

– Det starter hjemme der fundamentet for trygghet skapes. Derfor blir også barnehagens samarbeid med foreldrene avgjørende i forebyggende arbeid.

Barnehager som har åpne og tydelig kommuniserte verdier som vises i barnehagens praksis har også forebyggende effekt, mener Lund.

– Da er alt fra det første vennlige «god morgen» hver dag til alle, interessen for hvert enkelt barn, til språket vi bruker, holdningene og handlingene vi viser når utfordringene kommer, oppdatert kunnskap som de ansatte alltid er opptatt av skal prege drøftinger og praksis, og ikke minst hvordan hver enkelt voksen forstår sin egen rolle i forhold til barna, avgjørende, sier hun.

Å jakte på suksesser

Irritasjon, maktesløshet, fortvilelse eller oppgitthet kan være noen følelser som oppstår i møte med både det innagerende og utagerende atferdsuttrykket. I sin bok «Tydelige voksne: Når atferd utfordrer» kommer Lund med råd om hvordan man kan møte atferd man synes er utfordrende. Blant annet:

- Hjelp til turtaking: Noen barn strever med å få til samspill med andre og trenger ekstra hjelp til å komme inn i leken. Det å vente, gi plass til andre eller ta passelig plass selv er for noen barn ekstra viktig at de voksne følger opp. Ifølge Lund trenger disse barna at voksne har et ekstra reflektert forhold til hvordan de vil hjelpe dem med dette i hverdagen. Da trengs det tydelige voksne som skiller mellom det barn kan klare selv og situasjoner der de trenger hjelp fra voksne.

- Spørsmål å stille seg: For hvem er atferden vanskelig? Er det forskjell på hvem barnet viser en utfordrende atferd overfor? Atferd har en sammenheng med hvordan den blir møtt, og med de erfaringer barn har fra de ulike voksnes håndtering av atferden, påpeker Lund. Viser barnet store forskjeller i atferd ut fra hvilken voksen det forholder seg til, er det viktig at man samarbeider og gjør mer av det som fungerer godt. Viser barnet samme atferd i de forskjellige sammenhengene det befinner seg i? Hvis barnet har en helt annen atferd i barnehagen enn hjemme, bør søkelyset rettes mot forhold man kan se at bidrar til å forsterke atferdsutfordringene for barnet og forhold som forsterker positiv atferd, og handle ut fra det, råder Lund. Hvordan er forventningene i de ulike kontekstene barnet befinner seg i? Når voksne er tydelige i måten de kommuniserer på, er det lettere for barn å vite hva som er lov og ikke lov. Ifølge Lund er tydelige og gode forventninger gjennomreflekterte, de er klart og kjærlig formulert og de følges opp.

- Gå på jakt etter suksesser: Når atferd utfordrer, enten den er innagerende eller utagerende, er det viktig å «ta» barnet på fersken i å gjøre noe fint, ifølge Lund. Noen ganger kan vi bli blindet av våre egne negative forventninger. Da er det lett å «surne» i våre tilbakemeldinger, påpeker hun. Bestemmer man seg derimot for å gå på jakt etter suksesser i samspill og understreker dem på en god måte i møte med barnet, har barnet en god mulighet til vekst og utvikling, oppfordrer Lund i boka.

– Barnehagekulturen legger grunnlaget

Ifølge Lund er det i forbindelse med atferd også viktig å snakke om barnehagekultur.

– Barnehagekulturen legger hele grunnlaget for hvordan både ansatte, foreldre og barn opplever barnehagen. Hva er det som preger kulturen? Er det glede, humor, gode strukturer, tydelig ledelse og forventinger, bevisste og samarbeidende ansatte som er fleksible og åpne, som er grunntonen i barnehagen? Alt fra hvordan de voksne snakker til, om og med hverandre, foreldre og barn, til hvilke strukturer i barnehagen som fører til at alle barna blir sett, blir viktige temaer for å bygge gode kulturer som fremmer mestring og trygghet, sier hun.

– I slike kulturer er det lettere å være barn og få øve seg på en god måte med god støtte fra voksne også når det går galt og en trenger ekstra hjelp når både egne og andres følelser og atferd ikke er til å forstå, avslutter Lund.