De begavede barna

Jonathan (6) har vært nysgjerrig fra han var nyfødt. 19 måneder gammel begynte han å lære seg alfabetet. Det gikk ikke lang tid før han behersket både store og små bokstaver. Før han fylte to år sjekket mamma Kjersti Tokstad og pappa Christian Jaksjø nettsidene til foreningen Lykkelige Barn — en forening for familier med evnerike barn — og samtlige kjennetegn passet til Jonathan.

Visnet

I barnehagen fikk han holde på med bokstavene — og andre barn fikk også være med. Men da han måtte bytte barnehage som fireåring begynte problemene. I den nye barnehagen fikk han ikke lenger følge interessene sine. Han måtte gjøre som de andre barna — noe som stort sett innebar fysiske aktiviteter.

– Han ble ikke sett på sine premisser. Det var ikke rom til at han kunne få sitte i fred og holde på med ting. Han er intellektuelt sterk, og trenger påfyll. Jonathan visnet. Han begynte å klage på vondt i magen, ble stille og innesluttet og ville ikke i barnehagen lenger, forteller moren.

For halvannet år siden fikk han plass i Den tyske barnehagen i Oslo.

– Det tok ikke mange dagene før han sa han elsket barnehagen, sier hun.

– Der ble han foret med kontinuerlige inntrykk, blant annet gjennom ukentlig museumsbesøk. Samtidig møtte Jonathan utfordringen om å lære seg et for ham helt nytt språk, Tysk, gjennom å bli kastet uti og omsluttet av det. Det var simpelthen lov å være forskjellig og flink, og de ansatte evnet å se forskjellene på barna og differensiere leken, utdyper pappa.

Glemte barn

Pedagogisk leder Linda Apalnes Gardar i Dumpa Kanvas-barnehage fullførte sin mastergrad i barnehagepedagogikk i juni 2012 — og skrev da en masteroppgave om evnerike barn og deres situasjon i barnehagen. Hun mener det er behov for økt bevissthet og mer kunnskap i barnehagene om hva evnerike barn trenger i barnehagen.

– De trenger stimulering slik at de bevarer lysten til å lære. Men evnerike barn er helt glemt på barnehagefeltet. Vi som jobber i barnehage må vite at de finnes, sier Apalnes Gardar.

Og påpeker at tre til fem prosent av barna er evnerike — noe som statistisk betyr at de finnes i de fleste barnehager.

– Hvis barnehagen tilrettelegger for evnerike barn, så kan det bli et pluss for hele gruppen. Det er ikke urettferdig, tvert om — det er positivt for alle, sier hun.

Dette er noe barnehagene bør tenke på i forhold til tilretteleggingen:

• Vær forsiktig med å presse barnet i sosialt samspill.
• Sørg for at barnet for være seg selv.
• Legg til rette for samarbeid i lek, prosjekter og tema.
• Ta høyde for at det er evnerike barn i barnehagen.

– Dersom det blir for enkelt for dem får det ingen konsekvenser om de ikke gjør noe, og de slutter å følge med siden det ikke har noen gevinst for dem. I skolen kan det bli et stort problem — og barna kan bli underytere i forhold til evnene sine.

Svake sider

– Selv om de har høye evner, så har de også svake sider. De er gjerne sjenerte, og finner ikke tonen med jevnaldrende barn.

Det sier Ella Maria Cosmovici Idsøe. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og blant Norges fremste eksperter på evnerike barn — eller barn med høyt potensial som hun bruker om barn i barnehagealder.

– De forstår tidlig selv at de fungerer annerledes. Mange tror de er syke, de kan være sårbare og sensitive og de er opptatt av abstrakte ting som døden og universet. De har gjerne god etikk og moral og stor rettferdighetssans — og da kan det fort oppstå en mismatch med jevnaldrende barn, sier Cosmovici Idsøe.

300 familier

Foreningen Lykkelige Barn ble stiftet i 2007 og jobber for at høyt begavede barn skal utvikle sin selvfølelse og sine evner best mulig. I dag har foreningen 300 familier i medlemsmassen — men bare fåtall av disse har barn i barnehagealder.

Kari Kolberg i foreningen tror det skyldes at familier opplever at problemene rundt barnas evner eskalerer først i skolealder — og at det derfor ikke er så mange som blir fanget opp mens de går i barnehagen.

– Det henger nok sammen med at vi har et felles mentalt bilde av hvordan disse barna er — vidunderbarna eller de pliktoppfyllende barna. De evnerike barna passer ikke inn i det bildet, sier Kolberg.

Som likevel mener at det har blitt større åpenhet om evnerike barn i løpet av de seks årene foreningen har eksistert.

– For at også de evnerike barna skal ses og ivaretas på en god måte, trenger vi kunnskap i både barnehage og skole. Disse ungene trenger akkurat like mye hjelp fra voksne, bare på andre områder eller på andre måter enn andre barn, sier Kolberg.

Vær voksen

Pappa Christian Jaksjø tror det er viktig at ansatte i barnehager klarer å se barna på deres premisser — uavhengig av om de er evnerike eller ikke.

– Jeg tror det rekker å være en helt normal voksen, men bevisst og generelt oppmerksom overfor barnet. For så å svare så godt man kan på spørsmål, eller finne ut av det sammen med barnet dersom en ikke vet svaret selv. Jeg tror ikke på noe spesielt opplegg, og tror heller ikke det er mulig å drive styrt utvikling av barn. Det er rett og slett aldri for tidlig for noe som helst. Hvis barnet er interessert, er det bare å hoppe uti det etter beste evne, og selv bli med på reisen videre.