Debatt: Fortsatt en velferdsprofitør (?)
Noen mener at de store kjedene presser små barnehager ut. Akkurat nå er jeg mye mer bekymret for at vi skal bli presset ut av politikere som er så trygge i sin egen ideologi at de ikke bryr seg om konsekvensene av sine egne forslag, skriver Jørgen Kjørven.
Gjennom fjorårets valgkamp forsto jeg, ved hjelp av politikere som vet bedre enn meg, at jeg er en velferdsprofitør. Den 9. mai 2017 valgte jeg å dele denne forståelsen med blant annet Barnehage.no og Aftenpostens lesere. Siden den gang har jeg fått flere henvendelser fra både høyre og venstresiden i norsk politikk. Faktisk ser det ut til at de aller fleste mener at jeg ikke er akkurat det, en velferdsprofitør.
Nå ser det ut til at en del politikere vil hjelpe meg å bli kvitt betegnelsen «velferdsprofitør» for godt. Noen hjelper meg gjennom å lage et alternativt statsbudsjett, noen hjelper meg ved å fremme forslag i Stortinget, og andre hjelper meg ved å fortelle hvordan det burde vært.
Mindre penger til private?
I kommunen vi holder til har vi i mange år hatt relativt likt tilskudd enten ungene går i kommunale eller private barnehager. Med denne forutsigbare finansieringen har vi kunnet bygge opp en barnehage med god bemanning og et godt kvalifisert personale.
Det vil heldigvis politikerne gjøre noe med.Noen har foreslått at de private barnehagene skal få mindre penger enn de kommunale barnehagene. På den måten sikrer de at det vil bli vanskelig å drive en liten, selvstendig barnehage. De store kjedene vil sannsynligvis håndtere dette greit da de har stordriftsfordeler. En løsning for oss små kan være å selge driften til en av de store kjedene?
Like krav – mindre mangfold
I kommunen vi holder til har det vært mulig å gjøre ting litt annerledes enn det som er vanlig. Vi, som driver privat barnehage, har fått lov til å tenke utradisjonelt både når det gjelder valg av område, innhold og utforming.
Det vil heldigvis politikerne gjøre noe med. Noen har foreslått at kommunen skal stille samme krav til oss private, som til de kommunale barnehagene. Det vil sørge for at mangfoldet blir mindre. Hvis mulighetene for å gjøre ting litt annerledes blir begrenset, kan mye av motivasjonen for å drive barnehage forsvinne. En løsning på det kan være å selge driften til en av de store kjedene?
Forbud mot avkastning
I kommunen vår har man vært villig til å satse på folk som har en idé. Det gjorde at jeg kunne få lån til å bygge opp barnehagen. Gjennom egeninnsats har vi bygget opp et solid økonomisk fundament, og har mål om overskudd hvert år. De ansatte skal ha lønn, så det blir min lønn som varierer. Dette hadde jeg tenkt å kompensere for senere. Før ble dette kalt avkastning. Nå må jeg kanskje ta det ut som «profitt»?
Dette vil heldigvis politikerne gjøre noe med.Noen har foreslått at det skal bli forbudt å ta «profitt». Offentlige tilskudd skal gå til barnas beste. Politikerne har ikke foreslått hva som skal skje med verdiene våre. Kanskje de skal returneres til kommunen? Jeg har kalkulert med en viss avkastning etter å ha investert både tid og penger. Det er kanskje bedre å ta ut utbytte nå, mens det fortsatt er lov, og deretter ta ut lønn etter arbeidstimer? Barnehagen kan leve «fra hånd til munn» så lenge det går. For å sikre «profitten», og både arbeids- og barnehageplasser, er kanskje alternativet å selge barnehagen til en av de store kjedene?
Bare lov med ideelle?
I kommunen vår har privatpersoner fått lov til å starte både små, og litt større, barnehager. Motivene for å starte barnehagene har sannsynligvis vært ulike. Dette har gjort at foreldrene i vår kommune har mange ulike tilbud å velge mellom.
Det vil heldigvis politikerne gjøre noe med. Noen ønsker at alle private barnehager skal være ideelle. For mange er det lett å se forskjell på ideelle og kommersielle barnehager, og de deler raskt inn i disse kategoriene. For meg er det vanskelig å forstå hva en «ideell barnehage» er. Enkelte politikere mener barnehager som er startet fordi «det fantes ikke nok offentlige, fordi det er gjort en for dårlig jobb på stortinget» er ideelle. Jeg driver et aksjeselskap, og det var full barnehagedekning i kommunen det året barnehagen ble etablert. Det betyr at min barnehage ikke kan beskrives som ideell.
Kanskje løsningen er at alle private barnehager organiseres som stiftelser? Jeg har ikke ressurser til å starte en stiftelse, men kanskje noen av de store kjedene har? Da kan jeg kanskje selge barnehagen til en av de? Dersom politikerne, som ikke ønsker kommersielle barnehager, har rett i sine antakelser vil sannsynligvis eierne fortsatt ha mulighet for en ganske god «skjult profitt».
Hvem presser de små?
Noen mener at de store kjedene presser små barnehager ut. Så lenge vi har en forutsigbar, og like god, økonomi som alle andre så er ikke jeg så bekymret. Akkurat nå er jeg mye mer bekymret for at vi skal bli presset ut av politikere som er så trygge i sin egen ideologi at de ikke bryr seg om konsekvensene av sine egne forslag.
Hvis jeg hadde vært konspiratorisk anlagt, ville jeg kanskje tro at politikerne vil sørge for at de selv får rett. Dersom det blir så vanskelig å drive enkeltstående barnehager at vi må legge ned, eller selge til de store kjedene, kan de store kjedene bli så mektige at de fort kan bekrefte politikernes verste antakelser.
PS: Noen kan bli overrasket når de ser at jeg skriver om å selge barnehagen til en av de store kjedene. Jeg kan berolige med at dette kun er et retorisk grep. Jeg kommer ikke til å selge barnehagen. Blir betingelsene våre endret, slik at det ikke blir mulig å drive en liten enkeltstående barnehage, vil jeg legge ned.
PPS: Jeg vet at folk flest ikke ser meg som en velferdsprofitør. Det gjør jeg ikke selv heller. Likevel opplever jeg, 17 år etter oppstart, å måtte forsvare eller forklare mine motiver. Da jeg startet barnehagen hadde jeg verken ideelle eller kommersielle motiver.
Jeg hadde pedagogiske motiver.
- Artikkelforfatter Jørgen Kjørven er gründer, eier, styrer, pedagogisk leder (med utdanning), vaktmester og snekker i Småtjern Naturbarnehage AS.
