Samtidig kom han med et løfte om å kjempe for Barnas verneombud - selv om han ikke kunne forskuttere penger over neste års statsbudsjett. Kostnadene til satsingen anslås å være ti millioner kroner hvert år de neste tre årene.
– Dette er en viktig problemstilling, sa barne- og familieministeren, som selv er pappa til ei tre år gammel jente og en gutt på tre måneder.
Nettopp den virkeligheten gjør at det er vanskelig å sette seg inn i den hverdagen noen barn opplever, påpekte ministeren. Når det stedet som skal være verdens tryggeste, hjemme hos mor og far, plutselig blir farlig.
– Det er så mange som blir utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, og det er så alvorlig det de blir utsatt for.
PBL lanserte prosjektet barnas verneombud på landsmøtet i mai 2019 sammen med Stine Sofies Stiftelse. Målet er at alle landets barnehager skal ha et barnas verneombud, som har ekstra kompetanse på å se og hjelpe barn som utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Fredag gikk startskuddet for et omfattende pilotprosjekt i private og kommunale barnehager i Bodø, private barnehager i Asker samt et utvalg private og kommunale barnehager i Agder.
– Totalt er det rundt 120 barnehager som skal teste ut piloten gjennom tre samlinger i 2020. Vi starter i Bodø 30. januar, før Asker er neste ut 6. februar. Deretter ruller vi ut første samling i Agder våren 2020, sier prosjektleder i PBL, Kari Vold Jensen, til pbl.no.
Under frokostseminaret fredag kom blant andre styrer fra Framsyn barnehage i Lillesand, Janne Røer-Skaara, som har testet det pedagogiske opplegget i sin barnehage.
Inspirert av Anne Lindboe
I sitt innlegg trakk Kjell Ingolf Ropstad også paralleller til tiden han satt på Stortinget i justiskomiteen, der han hadde særlig to kampsaker: Kampen mot menneskehandel, og mot og vold og overgrep mot barn.
– Det er et engasjement jeg delte med Anne Lindboe, fra den tiden hun var barneombud, og jeg er veldig glad for at hun tok med seg det engasjementet over i jobben i PBL - som er en så viktig arena for å kunne gjøre enda mer med det. Vi diskuterte temaet mye, og konkluderte med at vi er på et nivå som ikke er godt nok.
Arbeidet resulterte i en opptrappingsplan mot vold og overgrep, som et samlet Storting stilte seg bak.
– Det prosjektet her er jo spot on i forhold til det arbeidet, sa Ropstad, før han fortsatte:
– Barnehagen er en fantastisk viktig arena, når nesten alle barn går der. Barna tilbringer også veldig mye av tiden sin der. Det gir en enorm mulighet, og et enormt ansvar. I samspillet med de andre barna og de voksne, kan man kanskje klare å avdekke at ikke alt er som det skal være hjemme.
Ropstad omtalte også satsingen som klok:
– Dere er kloke som går sammen. PBL, med sin tilgang til barnehager, KS som er en dør inn til Kommune-Norge, og Stine Sofies stiftelse, som gjør en utrolig viktig innsats i dette arbeidet.
– Vi burde tenkt på det først
På nyåret ble det også klart at KS går inn som en samarbeidspartner i arbeidet for de sårbare barna. Første nestleder Mette Gundersen var klokkeklar i sitt innlegg under frokostseminaret:
– Vi kommer til å anbefale og presse på regjeringa for å få finansieringen på plass. 30 millioner over tre år er ikke mye penger, men det vil være en stor investering for prosjektet - selv om det er en liten pott på statsbudsjettet.
Hun benyttet også anledningen til å komme med et lite hjertesukk:
– Det var enkelt for oss i kommunesektoren å undertegne denne felleserklæringen med PBL for å satse videre på dette viktige kompetanseløftet. Jeg må faktisk si at det var litt irriterende at det var dere som kom opp med idéen, for det er jo noe vi burde kommet på, sa en humørfylt nestleder fra scenen.
Men hun var alvorlig nok da hun pekte på noen av årsakene til at det ikke kommer flere varsler fra barnehagene: Ansatte som er utrygge på hvordan varslene blir håndtert, og usikkerheten rundt det å skulle møte foreldrene igjen på jobb.
– Dette handler om trygghet i jobben sin, og nok kompetanse til å kunne gå videre. Det handler om å forebygge, fange opp og handle. Det er de tre viktige pilarene for å trygge ungene våre. I 2018 var det ikke mer enn fem prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet som kom fra barnehagene. Det betyr at vi har en vei å gå.
Gundersen kom også med en klar oppfordring til de to representantene fra regjeringen:
– Hvis vi deler kostnadene på de to departementene deres, blir det bare 15 millioner på hver. Så vi kan utfordre dere begge på det.
Mens Ropstad samtidig spilte ballen over til sin politiske kollega:
– Selv om vi samarbeider, så ligger dette inne under Kunnskapsdepartementet. Men vi tar dte med oss som et innspill i budsjettprosessen. Det å jobbe mot vold og overgrep handler ikke om prosjekter, men om en samfunnsendring og et vedvarende arbeid. Så jeg har stor tro på dette, konkluderte han med.
Roste samarbeidet
Også statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) i Kunnskapsdepartementet roste samarbeidet om Barnas verneombud.
– Vold og overgrep mot barn er et viktig og veldig vanskelig tema. Derfor er det så bra at ulike aktører kan jobbe sammen slik som dere gjøre nå. Vi har alle sett tallene, hvor utbredt det er, og vet hvor store konsekvenser vold og overgrep mot barn kan få. Da tror jeg at prosjekter som Barnas verneombud er et veldig godt eksempel på hvordan vi må jobbe for både å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn, sa hun.
Hun mener prosjektet virkelig kan bidra til å løfte kompetansen blant de barnehageansatte.
– Utfordringen kan jo være å spre kompetansen til alle de ansatte i barnehagen, men det skjønner jeg at dere er oppmerksomme på, så det er bra.
Likevel kunne heller ikke hun love Barnas verneombud penger over neste års statsbudsjett.
– Det er grenser for hvor mye vi kan dele om hva vi tenker om dette akkurat nå. Men det er et tema vi jobber veldig mye med, og som Sanner er veldig opptatt av. At det står på dagsorden er sikkert, og vi tar det med oss inn i jobben med budsjettet, konkluderte hun.
