– Det er ikke min hverdag som blir gjengitt i disse overskriftene

I februar innførte Espira Kunnskapsbarnehagen nye rutiner for ansettelsespolitikken i sine 101 barnehager. I brevet som gikk ut til alle barnehagene i kjeden, står det blant annet at: 

• Nyansettelse av pedagogiske medarbeidere/assistenter skal primært ha en ansiennitet på 0-6 år. Avvik fra dette skal begrunnes og godkjennes av regionsjef.
• Nyansettelse av pedagogiske ledere/barnehagelærer skal primært ha en ansiennitet på 0-4 år. Avvik fra dette skal begrunnes og godkjennes av regionsjef. 
• Rekruttering av stillingskategorien fagarbeidere ble stoppet våren 2018. Det er fortsatt ikke anledning til å rekruttere innenfor denne stillingskategorien. Pedagogiske medarbeidere i Espira som ønsker å ta fagbrev, vil ikke få opprykk i stilling og lønn. 

Innholdet i brevet ble kjent da Dagbladet omtalte saken i slutten av mai. I saken kommer det fram at brevet har vakt oppsikt blant barnehageansatte, at Fagforbundet er kontaktet, og at SV-leder Audun Lysbakken reagerer kraftig. Han kaller det «avslørende og opprørende».

Samtidig sier kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira Jens Schei Hansen at endringen i ansettelsesrutinene er uunngåelig:

– Vi er i ferd med å ansette 150-200 nye medarbeidere som følge av bemanningsnormen, og da er det viktig at vi har kontroll med kostnadene dette medfører, siden bemanningsnormen ikke er finansiert i mange av de kommunene vi har barnehager i.   

Schei Hansen sier videre at en tredjedel av barnehagene til kjeden ligger i kommuner med lave satser, og at kjeden har et høyere lønnsnivå enn gjennomsnittet i sektoren.

– Forstår reglene

Kathy Dayvary Larsen er styrer i Espira Torshovdalen barnehage i Oslo. Hun har forståelse for at Espira-ledelsen har innført nye retningslinjer for ansettelser i kjedens barnehager.

– Jeg opplever at mange utenforstående har ment mye om dette uten egentlig å sette seg inn i hva som er bakgrunnen for at man vil gjøre det på denne måten. Jeg har full tillit til at Espira har tatt disse valgene basert på at de vil sørge for en bærekraftig utvikling, og kan stille meg bak at sånn må det være i en periode. Det er jo ikke slik at dette er regler som er absolutte, men retningslinjer. Det er ingenting som er hugget i stein, men man må være litt mer bevisst på hvordan man ansetter i en periode, sier hun.

Også styrer Unni Sirevåg Lende i Espira Ormedalen barnehage på Klepp i Rogaland har forståelse for at ledelsen har innført disse retningslinjene.

– Jeg tenker at en del kommunale barnehager også kjenner på utfordringer med å oppfylle bemanningsnormen. Espira har tatt noen midlertidige grep som skal rigge oss til å kunne ansette nok pedagoger frem mot 1. august, sier hun.

– Dere ser det ikke som et motsetningsforhold at man i Espira Kunnskapsbarnehagen ikke skal ansette barnehagelærere med høy ansiennitet?

– Retningslinjene sier ikke at vi ikke kan ansette pedagoger med høy ansiennitet, men at vi må være i dialog med regionsjefen hvis ansienniteten blir for høy. Ellers har vi stor frihet til å ansette de vi vil, sier Sirevåg Lende.

– Kvalitet er ikke nødvendigvis det samme som høy ansiennitet. Jeg har ikke alltid valgt den søkeren med høyest ansiennitet, selv før disse retningslinjene kom. Jeg har valgt det jeg mener er den beste personen for jobben og fasiten har ikke alltid vært den med høyest ansiennitet, legger Dayvary Larsen til.

Får spørsmål

– Det har vært et trykk mot de store barnehagekjedene i mediene over lengre tid, og særlig den siste tiden mot Espira med tanke på brevet med nye retningslinjer for ansettelser. Opplever dere dette trykket i hverdagen?

– Lokalt i Sandefjord opplever jeg ikke at det er noen skepsis til barnehagekjeder. Der har både Espira og barnehagen vår et godt omdømme. Vi har fokus på kvalitet og det får vi også tilbakemeldinger fra foreldre og kommunen på at de ser at vi jobber med kvalitet og har fokus på det. Lokalt merker jeg lite til det trykket som er i media, sier Heidi Davidsen i Espira Åbol barnehage i Sandefjord.

Både Dayvary Larsen og Sirevåg Lende forteller at de har opplevd at foreldre kommer til dem med spørsmål basert på saker i media.

– De ønsker gjerne informasjon innenfra når det kommer en påstand om noe, men med en gang man har forklart hvordan ting er går det fint, sier Dayvary Larsen.

– Jeg opplever at vi har et veldig godt samarbeid med foreldrene og det viktige er at vi lager en god barnehage for barna. Men det er klart at utfordringer knyttet til større konserner er et tema noen liker å holde fremme i media. Vi må bare ta det som det kommer og svare på spørsmål som er aktuelle der og da, sier Sirevåg Lende.

Kjenner seg ikke igjen

De tre styrerne kjenner seg ikke igjen i det negative bildet som til tider blir tegnet av de store kjedene i media.

– Det er nok derfor jeg opplever at det ikke skaper så mye uro internt. Jeg ser det heller ikke på søkermassen når vi lyser ut stillinger. Det er ikke min hverdag som blir gjengitt i disse overskriftene, sier Dayvary Larsen.

– Jeg kjenner heller på en trygghet ved at jeg har et stort støtteapparat rundt meg. Espira er en kjede som fokuserer på kvalitet. Vi får mye kursing og verktøy, men samtidig har jeg som styrer stor frihet til å jobbe ut fra det som passer best for min barnehage og mine medarbeidere, sier Davidsen.

– Jeg har opplevd en seriøs organisasjon med mye kompetanse i ledelsen, som også er tett på, legger Sirevåg Lende til.

Forstår reaksjonene

Jens Schei Hansen understreker at de nye retningslinjene er en midlertidig løsning. Samtidig forstår han at det kommer reaksjoner. 

– Særlig på det som handler om fagarbeiderne. Vi har i dag 406 fagarbeidere i våre barnehager, og har applaudert denne typen kompetanse i alle år. Men i bemannings- og pedagognormen er ikke fagarbeiderne inkludert, så da er vi nødt til å prioritere annerledes en periode, sier han. 

Noe av kritikken har antydet at Espira med denne ansettelsespolitikken ikke satser på kompetanse. Det tilbakeviser Schei-Hansen. 

– Vi har en veldig kompetent personalgruppe i Espira. Disse retningslinjene betyr heller ikke at vi ikke kommer til å ansette flere fagarbeidere i framtiden. Vi er mange, også i ledergruppen i Espira, som synes det er leit at vi ikke kan ansette fagarbeidere akkurat nå - det er en god kompetanse å ha i barnehagene. Samtidig er det forståelse for at slik er det akkurat nå. Vi setter på pauseknappen til vi har fått på plass bemanningsnormen, og vi vet hvordan de framtidige tilskuddene blir. 

– Samtidig: Dere har nok penger på bok til å betale for nok ansatte? 

– Vi er en langsiktig aktør som er forsiktig med pengene våre. Det lettvinte forslaget til Lysbakken om at vi skal bruke av egenkapitalen er et uforsvarlig tiltak som vi ikke engang har virdert. Det vil bare legge masse kostnader på toppen uten at vi vet hvordan inntektene blir, og samtidig tømme kassa. Det er ikke en vei vi ønsker å gå. 

Ikke automatisk høyere lønn

Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet har en annen ansettelsespolitikk: 

– I Læringsverkstedet er det styrer som er ansvarlig for økonomien i barnehagen. De får alle pengene vi får, og så er det de som må holde budsjettet. Personalkostnadene utgjør jo rundt 75 prosent av kostnadene, så det er en stor post, sier han. 

Sundby forteller at flere enkeltstående barnehager og kommunale barnehager sier at de må holde igjen på ansettelse av de med lang ansiennitet eller fagarbeiderutdanning fordi bemanningsnormen ikke er finansiert.

– Jeg tror nok det er ganske mange som, mot sin vilje, er nødt til å knipe inn også her. 

Læringsverkstedet vil innføre bemanningsnormen fra august, men det er en krevende situasjon med å omdisponere pengene i barnehagen.

– Å ha en policy der man ikke ansetter fagarbeidere eller barnehagelærere med lang ansiennitet; har det vært et tema også hos dere? 

– Vi har ikke en slik policy, men jeg vet at det er et tema når ansatte selv velger å utdanne seg til fagarbeider.

– Men det er ingen automatikk hos dere at man da får høyere lønn? 

– Nei, men jeg vet at det innimellom kommer opp som en diskusjon hos oss. Når en styrer sitter med et visst budsjett, er det ofte slik at vedkommende ikke har mulighet til å prioritere det. Barnehagen får ikke høyere tilskudd selv om kompetansen blant de ansatte øker. Samtidig ønsker vi jo å heve kompetansen hos de ansatte, sier Sundby, og legger til at den store utfordringen er at bemanningsnormen ikke er finansiert

– Jeg tror ingen barnehageaktører har noen som helst ønske om å holde tilbake på kompetansen til de ansatte.

Kom i mål i fjor - underskudd i år

Robert Ullmann i barnehagestiftelsen Kanvas kan på sin side skilte med å ha kommet i mål med bemanningsnormen. 

– Vi har noen normer hos oss, og de handler i hovedsak om at vi skal ha halvparten barnehagelærere i våre barnehager, og vi skulle ha innfridd bemanningsnormen innen utgangen av fjoråret. Det var målet vårt. Derfor ansatte vi i underkant av 70 nye ansatte mot slutten av 2018 - noe som innebærer at vi kommer til å gå med et lite underskudd i år, sier han. 

Samtidig sier han at Kanvas skal ha et mangfold blant sine ansatte, noe som blant annet innebærer ulik ansinnietet og inntil 20 prosent fagarbeidere. 

– Grunnen til at jeg sier inntil, er at hadde vi hatt 70 prosent barnehagelærere og 30 prosent fagarbeidere, hadde underskuddet blitt større. 

Også Ullmann er klar på at det jobbes for å holde økonomien under kontroll. 

– Vi jobber for å implementere ny bemanningsnorm uten at det skal gå på bekostning av noe annet. 

– Betyr det at dere bruker egenkapital for å få på plass mer folk? 

– I år gjør vi det, men det er viktig å understrekke at vi er en stiftelse som jobber etter ideelle formål - og vårt formål handler om å jobbe med barns oppvekstvilkår. Vi kan ikke implementere en ny bemanningsnorm som går på bekostning av andre kvalitetskriterier vi mener er viktig. Høy faglig kompetanse og realkompetanse er råviktig. Der går vi ikke inn på noe kompromiss. Det innebærer blant annet at vi opprettholder ledernormen, med en leder i hver barnehage, krav til vikar ved fravær. Barna skal ikke lide fordi det innføres en bemanningsnorm, tvert om, sier Ullmann. 

– Får assistenter som utdanner seg til fagarbeidere høyere lønn?

– Det er ingen automatikk i lønnsøkning som ikke er tariffestet.