Beret Rørvik er leder i Lillevollen barnehage i Bodø. Mandag åpner de igjen etter fem uker nesten uten barn - i likhet med resten av barnehagenorge. Mariell Tverrå Løkås
– Det er jo ungene som er livet. Uten dem blir jo barnehagen bare et bygg
Styrer Beret Rørvik i Lillevollen barnehage i Bodø er både spent, glad og forventningsfull foran mandagens gjenåpning av barnehagene.
– Barnehagen er bygget for at ungene skal være sammen og leke. Ikke for at de skal være på hver sine rom. I Norge driver vi jo også barnehager etter prinsippet om at ungene skal leke sammen, være i samspill - og med en sterk grad av medvirkning. Det er viktig for oss. Så dette blir spennende.
Styrer og daglig leder Beret Rørvik tar imot i døra inn til den flunke nye administrasjonsdelen i barnehagen. LIllevollen barnehage ligger i et tettbebygd område i Bodø, og de fire avdelingene lå i utgangspunktet fordelt på to bygg. Nå er husene bygget sammen, med fellesareal i midten. Etter ti måneder med hektisk byggevirksomhet, var en omfattende renovering og nybygging klar til å feires i slutten av januar.
Bare en drøy måned etterpå kom meldingen om at alle landets barnehager skulle stenges.
– Vi har hatt et sted mellom fire og sju barn her i perioden vi har vært stengt. Det var litt spesielt, for et av barna som har hatt krav på plass, hadde akkurat begynt i barnehagen da vi stengte. Det ble litt av en tilvenningsperiode, med særdeles mye voksenkontakt, sier hun og smiler.
FAKTA: LILLEVOLLEN BARNEHAGE
Barnehagen ble startet i 1990 som en stiftelse. Plassene var forbeholdt ansatte i bank, forsikring og televerk. Etter hvert som barnehagedekningen ble bedre, ble plasser ledige for andre som ikke jobbet i disse bedriftene.
Siden Lillevollen barnehage er en stiftelse som er helt "enestående", har vi alltid hatt korte beslutningsveier. Vi kan snu oss fort, og barnehagelærere og pedagogiske medarbeidere har stor innflytelse på sin egen hverdag. Vi samarbeider med barnehagekontoret i kommunen slik at vi sikrer at vi holder et godt kvalitativt nivå. Det er en fordel for oss å samarbeide med andre barnehager, både kommunale og private, slik at vi holder oss faglig oppdatert og utvikler oss videre.
Lillevollen barnehage har over lang tid satset på å ha et velkvalifisert personale. Barnehagen var tidlig ute med to pedagoger på hver avdeling, og assistenter og fagarbeidere har alle lang erfaring fra arbeid med små barn.
Vi er stolte over at Lillevollen har bedre bemanning, høyere pedagogtetthet og større leke- og oppholdsareal enn gjennomsnittet i Bodø kommune, står det på barnehagens hjemmeside.
Annerledes hverdag
Det nye pauserommet har nok plass til at de ansatte kan sitte med god avstand. Gruppene, eller kohortene, er allerede satt sammen slik at barna både får være sammen med vennene sine, og voksne de er trygge på, når mandagen kommer. En voksen på tre barn på småbarnsavdelingene, og en voksen på seks barn hos de store.
– Bemanningsmessig er vi godt rustet. Ingen er syke, og vi er stolte over at vi ligger over både bemannings- og pedagognormen. Vi har også en svært stabil, erfaren og faglig sterk gjeng med ansatte. Men; en av dem kan jo bli syke... Og hva gjør vi da?
Rørvik understreker at de ikke ser mørkt på det. Samtidig er det ingen tvil om at hverdagene blir annerledes en periode.
– Den første uken kommer det færre barn. Mange har storesøsken som har hjemmeskole også den neste uken. Men uken deretter regner vi med at de fleste barna kommer.
I likhet med mange andre barnehager, reduserer også Lillevollen åpningstiden litt.
Annonse
– En arbeidsdag er jo 7,5 timer, så vi blir nødt til det for å få det til å henge sammen.
– Det blir jo virkelig bemanningsnorm i praksis?
– Ja, men bemanningsnormen er jo samtidig ikke matematikk, som vi ser i smittevernveilederen. Det er lett å regne ut ved skrivebordet, men det fungerer jo ikke i praksis. De ansatte er nødt til å snakke med foreldrene, de er nødt til å gå på do, og de er nødt til å smøre mat til ungene, sier styreren.
De svakeste blir de sterke
Tiltakene er klare. Som at foreldrene ikke får komme inn i barnehagen. Rørvik er spent på hvordan det vil påvirke dialogen med foreldrene at de stort sett får snakket med barnehagen i telefonen.
– Vi vet jo at vi er en viktig del av livet til både barna og foreldrene. Vi er vant til å gi en klem hvis noen står i en utfordrende situasjon, og vant til å være viktige støttespillere rundt barna. Nå blir det annerledes en periode, sier hun, og legger til:
– Men foreldrene våre er veldig positive. De er nesten mer opptatt av om det er noe de kan hjelpe oss med, enn om det er trygt. Vi oppfordrer alle til å komme tilbake nå. Jeg stoler på myndighetenes råd, og er overbevist om at de vet hva de snakker om. Samtidig skjønner jeg at mange er usikre, sier styreren.
Hun peker også på et lite paradoks i den pågående pandemien:
– Ut fra de faglige vurderingene vi har fått, virker det jo som om barna blir skjerma fra dette utbruddet. De blir ikke så syke. De som er mest sårbare i samfunnet vårt viser seg nå å være de sterkeste, sier hun med et smil.
Mer omsorg enn pedagogikk
Rørvik er klar på at det aller viktigste de neste ukene, blir å gi omsorg og å legge til rette for at barna får leke sammen.
– Vi blir nødt til å legge lista lavere på det pedagogiske arbeidet. Det må vi bare ha aksept for. Det blir annerledes dager for barna, som vil oppleve at aktivitetene blir mer voksenstyrt. Det kommer til å bli en stor overgang for alle, barna kan ikke gå like mye løs som før. Det blir rart: Vi har så stort fokus på barns medvirkning i det daglige. Nå må vi avlære dem det. Jeg kjenner at det er litt trist.
Også for de ansatte blir det en ny hverdag. De fleste går fra en tilværelse med hjemmekontor til en arbeidsdag med mange restriksjoner, og mye nytt å passe på.
– Vi jobber vanligvis mye på tvers av avdelingene, men det får vi ikke lov til nå. Samtidig er de ansatte veldig positive, og innstilt på å få det til.
– Hva blir den største utfordringen?
– Det handler nok om det fysiske. Vi har et stort uteområde, uten fysiske sperrer. Og inne er det for eksempel umulig å gå på do uten at man må forbi en annen gruppe barn. Unger er jo veldig fysiske; innad i kohorten kan de være som i en familie, men det vil bli umulig å unngå helt at barna møtes.
Likevel ser hun positivt på å endelig kunne åpne igjen.
– Vi har hatt fem uker uten latter, roping og krangling. Det har vært veldig rart. Det er jo ungene som er livet i en barnehage. Uten dem er det bare et bygg.
Åpner ikke alle på mandag
Konstituert barnehagesjef i Bodø kommune, Kristin Synnøve Magnussen, er klar på at de ønsker barna tilbake i barnehagene nå. Men ikke alle barnehagene i kommunen vil være klare til åpning mandag.
– Alle rutiner knyttet til smittevern må være på plass, og alle barnehager må ha tilstrekkelig smittevernutstyr før vi kan åpne. Noen trenger litt mer tid før alt er på plass, sier hun.
Barnehagesjefen er klar på at det jobbes godt for å legge til rette for at barna trygt kan returnere til barnehagen igjen.
– Det har vi jobbet med lenge, også før veilederen kom. Jeg synes føringene fra myndighetene var veldig tydelig, og det er bra. Men akkurat dette med gruppestørrelse vil bli en liten utfordring med tanke på gruppestørrelse. Vi har også utfordringer knyttet til mange av barnehagebyggene våre: De er ikke bygget for å drive akkurat på denne måten, sier hun, og legger til:
– Men det handler egentlig om å tenke nytt.
Nå gleder hun seg til barna kan komme tilbake til en litt mer normal hverdag. I enkelte Bodø-barnehager er det i dag installert gjerder som avgrenser lekeområdene ute, og det er installert kraner med sensorer for å gjøre håndvasken sikrere.
– Det vil bli annerledes for barna, men de vil kunne komme tilbake til lekekameratene sine. Det blir bra for dem.