12. mars kom beskjeden fra en alvorlig statsminister:
– Norge er satt på en stor prøve. I denne perioden vil alle få en annerledes hverdag, sa Erna Solberg, og forberedte landet på at regjeringen nå kom de sterkeste og mest inngripende tiltakene man noensinne har hatt i fredstid.
Barnehagene ble stengt nærmest over natta, og etterlot både barn, foreldre og ansatte rådville og usikre. I likhet med resten av landet var det ingen som kunne forutse hvordan den neste perioden ville bli.
– Det at det skjedde så plutselig, hvordan har det kunnet påvirke barna?
– Voksne er jo heller ikke glad i slike brå skifter. Barn er enda mer følsomme for det enn voksne, og tjent med at man har en forutsigbarhet i livet. At man vet hva som skal skje i dag og i morgen. Man må regne med at barn får en uro og bekymring, sier psykologspesialist Dag Øystein Nordanger.
Han jobber med klinisk barne- og ungdomspsykologi ved RVTS Vest, og har ei professorstilling ved Oslo Met.
– Jeg jobber med de barna som opplever belastninger i oppveksten, de vi har vært særlig bekymra for nå. De som ikke har det bra hjemme, som opplever at de ikke har et fristed å gå til når barnehagen og skolen er stengt.
– Forebyggende tiltak
Gjennom fem lange uker, inkludert en påske annerledes enn før, har de fleste barna vært hjemme. Mange barnehager har strukket seg langt for å opprettholde kontakten med barna. Noen har dratt hjem til barna. Andre har opprettet digitale møteplasser, hatt samlingsstund på nett eller laget musikkvideo for å muntre opp barna.
– Er dette tiltak du mener har hjulpet?
– Jeg synes vi har grunn til å være stolt av det norske samfunnet. Vi har en barnehagesektor og skole som har vært veldig på fra dag én, som har kastet seg rundt og etablert kontakt. De har vært oppmerksomme på faren knyttet til barn de har vært bekymra for, og gjort det de kunne for å etablere og opprettholde kontakt. At det har vært forebyggende, det er jeg ikke i tvil om, sier Nordanger, og legger til:
– Samtidig gir denne typen oppfølging noen muligheter de ansatte ikke ville fått ellers. Det at de har etablert denne nye formen for kontakt, gjør at det også blir naturlig å følge opp og snakke med barna på en annen måte nå når de kommer tilbake.
Psykologspesialisten trekker fram en ressurs han mener flere barnehageansatte kan benytte seg av. Den heter snakkemedbarn.no, og som Nordanger forteller flere barnehager allerede har tatt i bruk.
– Det er et spillbasert program for å øve seg på å gjennomføre de vanskelige samtalene med barn. Det er et verktøy som er veldig relevant akkurat nå, sier han.
Nordanger mener man bør ha individuelle samtaler med barn ned i to-treårsalderen.
– Det er en god mulighet til å følge opp og få tak i hvordan det egentlig var å være hjemme i denne perioden, og også de yngste kan noen ganger få frem mye om det.
Han har også selv laget en film, i samarbeid med Anne Kristine Bergem og Anne Grete Sagen, som kan være en grei veileder. Den kan du se her:
Mange er bekymret
I en undersøkelse gjennomført av PBL like før påske, svarer over 30 prosent av de spurte at barnehagen har ett eller flere barn som de er bekymret for. Samtidig har de aller fleste som svarte på undersøkelsen vært i kontakt med samtlige barn og familier i løpet av perioden.
– Hvor viktig tror du det har vært at barnehagene har hatt kontakt ikke bare med barna de har vært bekymret for, men alle?
– For det første blir det et viktig signal å gi nå når barna kommer tilbake: At alle i barnehagen vet at de ansatte har snakka med alle barna. Ikke bare deg. Det er trygghetsskapende, sier Nordanger, og fortsetter:
– Den kontakten som er etablert har størst potensial i kraft av hvordan den blir fulgt opp.
Samtidig understreker psykologspesialisten at det er viktig å ha to tanker i hodet underveis i krisen.
– For de fleste barn er det nettopp hjemmet som er et fristed. Vi har veldig mange fine foreldre her i landet, som følger opp og gjør mye bra hjemme. Mange barn har kanskje blomstret opp i denne perioden. Det handler gjerne om de barna som synes det er stressende med mange rundt seg. Det er jo også en del av oss voksne som foretrekker hjemmekontor. For de barna vil det bli en overgang å komme tilbake til barnehagen nå.
Det vil nok være sånn for at del at timene har sneglet seg av gårde, men for mange har det også vært godt å få oppleve mer tid sammen med foreldrene.
– Kan denne tiden ha bidratt til å styrke båndene innad i familien? Og hva vil det kunne gjøre med barna?
– Det vil være individuelt. Men jeg tenker at jo yngre barna er, jo høyere kan man tenke seg at terskelen er for å løsrive seg fra hjemmet igjen. For de yngste er det vanskeligere å forstå hva som skjer. Situasjonen er litt uoversiktlig og kanskje litt skummel, og det er noe som kan bidra til at de får mer separasjonsangst og gjør det litt vanskeligere å dra tilbake, sier han, og legger til:
– Ideelt sett burde foreldrene være både mer tilgjengelige, og kanskje også hatt god tid med barna i barnehagen nå når de skal tilbake. Det blir jo vanskeliggjort av hensyn til smittevern, men man får forsøke å være kreativ. Poenget er at mange barns behov vil være tilsvarende som det er ved oppstart. Hvis det er vanskelig med tanke på smittevern, må en likevel huske at barna vil ha behov for en gradvis løsrivelse, sier han.
Barn en refleksjon av foreldrene
Statsminister Erna Solberg har holdt to pressekonferanser for barn, der hun har forsøkt å beskrive og forklare viruset selv forskere og fagfolk ikke kan forutse rekkevidden av. Men tross regjeringens forsøk på å berolige, er stemningen blant mange akkurat nå preget av usikkerhet og frykt.
Like før påske kom beskjeden: Nå åpner vi barnehagene igjen. Samtidig er både barnehageansatte og foreldre redde for hvordan det vil påvirke smittesituasjonen. Drøyt 28.000 har skrevet under et opprop om å ikke åpne skole og barnehage igjen etter påske. Facebook-gruppa «Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19» har drøyt 26.000 medlemmer.
Samtidig understreker helsemyndighetene at det er trygt. I uka som gikk ble det lansert en smittevernveileder og en utførlig sjekkliste for barnehagene, slik at det skal bli trygt når barna igjen returnerer til en mer normal hverdag.
– Kan det at foreldrene er redde for å sende barna i barnehagen, smitte over på ungene? Hvordan vil det i såfall kunne påvirke dem?
– Barna er ofte en refleksjon av foreldrenes stressnivå. Med tanke på situasjonen, må man regne med at barna vil fange opp foreldrenes reaksjoner, og at det igjen kan øke deres stressnivå.
– Hvilket råd vil du gi til foreldrene?
– Det viktigste foreldre kan gjøre for barna sine nå, er tiltak som gjør at de selv klarer å bevare roen. Stressnivå eller roen til foreldrene er virker inn på barnas stressnivå og tilstand. Hvis barna skal begynne i barnehagen, blir det viktig at foreldrene å ha det i tankene, sier han, og fortsetter:
– Jeg tror det kommer til å gå bra. Jeg tror at dette er en krise vi kommer oss gjennom, sier Dag Øystein Nordanger, og serverer et godt råd til barnehageansatte nå når barna kommer tilbake:
– Hvis barna på noen måte kan involveres, slik at de er med på å hjelpe til slik at vi kommer oss gjennom denne krisen, så vil det være veldig forebyggende. De kan være med på å henge opp plakater, sette opp Antibac-stasjoner, slike ting. Da har de hatt en aktiv rolle i seieren vi kommer til å vinne over viruset, og på den måten ville de ha vært med på å «vinne krigen», sier han, før han avslutter:
– Barnehagene har jo selv etablert et slagord om at alt blir bra igjen. Og det kommer det til å bli. På denne måten kan ungene komme ut av det med styrket selvfølelse.
Sammen med Hanne Braarud har Nordanger laget en film der de snakker direkte til barn om reaksjoner på Korona-situasjonen, og om hva som kan hjelpe. Den kan du se her:
