En hvil fra din mobil?

Det er sommer i sikte for alle soltørste, visne verdensborgere.
Barna hyler mens vannsprederen over dem spyler.

Du ler, mens barna ekstatisk roper "mer!".

Skoleferie og fri. Dyrebar tid.

Du strekker ut kroppen og er salig i toppen. Beveger hånda i retning der myggen lydløst stikker. Biiip. Biiiip. Hvor stikker du? Der skjer det igjen. Din virtuelle, påloggede, påkallende venn. Du tar telefonen opp og klikker.

Den kimer mens du ligger der i sola og svimer. Notifications. Meldinger. Pang, pang, pang. Hvor ble det av barnas latter og livsbejaende sang?

Borte vekk. Nå er du i din egen verden i ett strekk. Du er fullstendig fjern. Som om du har på deg hørselvern.

Barnet ditt setter i et lykkelig rop. "Mamma? Løft opp din treige fot! Blir du med og leker gjemsel?" Du ser opp og møter blikket til datteren din, fullt av barnlig lengsel.

"Jada, jeg kommer", svarer du fraværende. Datteren din setter hendene i siden, og sier belærende: "Nå, eller neste sommer?"

Du smiler litt, men fortsetter med dine egne klikk.
Du overser bladene på trærne som i vinden florlett beveges, hvordan et grønt landskap rundt deg pyntes og preges. Syrinduft og passe varm luft. En løvetann som gløder og viser seg fram.

Når du kun ser på skjermen går du glipp av den forbipasserende, vakre fuglesvermen.
Du legger deg for kvelden, og tenker: "Det kommer flere sjanser til å leke gjemsel", med et lite stikk.
Det er nå det gjelder. Grip dagen og lag minner som teller!
Løft ditt blikk.