Enige om normen - gir regjeringen beskjed om å innfri på seks punkter

Dette er noen av de viktigste punktene regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre er blitt enige med KrF om i forhandlingene om bemanningsnormen for barnehagene.

Tirsdag skal Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling. Torsdag i neste uke er saken ventet til behandling i Stortinget.

Selve normen vil i grove trekk bli slik som regjeringen la den fram i sin lovproposisjon 6. april:

• Det skal være en grunnbemanning på minst én voksen per tre barn under 3 år og minst én voksen per seks barn over 3 år.
• Oppfyllelsen av kravet vil telles på barnehagenivå. Det blir ikke stilt noen spesifikke krav om forholdet mellom antall voksne og antall barn gjennom hele åpningstiden.

1. august 2019

I en pressemelding skriver de fire partiene at de er blitt enige om tiltak som bidrar ytterligere til et kvalitetsløft for barnehagesektoren.

Enigheten sikrer blant annet flertall for ny minstenorm for bemanning i barnehagene, innføring av en overgangsordning som gir barnehageeiere tid til å møte de nye kravene og etablering av et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren i forbindelse med evaluering av kommunens tilsynsansvar.

Enigheten sikrer at loven skal tre i kraft allerede 1.august 2018 slik som tidligere varslet, men at det etableres en overgangsperiode frem til 1.august 2019 slik at alle barnehageeiere skal få anledning til å tilpasse seg nye krav.

Forsvarlig hele åpningstiden

Det er også enighet om at den nye normen skal sikre en nedre grense for bemanning og at det er den enkelte barnehageeier som har ansvar for å sikre en forsvarlig bemanning gjennom hele åpningstiden.

- Vi har nå funnet fram til gode løsninger hvor vi kommer aktørene i barnehagesektoren i møte på mange punkter. Vi får på plass ordninger og nye tiltak som bidrar til at vi står enda bedre rustet til å skape en god barnehagehverdag for barna våre så raskt som mulig, samtidig som vi åpner for en overgangsordning i ett år frem til 1.august 2019 slik at man kan tilpasse seg de nye kravene, sier 1.nestleder i utdannings- og forskningskomiteen Kent Gudmundsen (H) i pressemeldingen.

Ikke ekstra penger til kommunene

Kommunene får ikke mer penger til å oppfylle normen. Regjeringen oppfatter normen å være fullfinansiert ettersom norske kommuner i gjennomsnitt har oppfylt det bemanningskravet som nå blir lovfestet.

Derimot kan det bli mer penger på en del av de private barnehagene.

En av utfordringene som samarbeidspartiene har sett på er at private barnehager får tilskudd som baserer seg på faktiske kostnader i kommunale barnehager to år i forveien. I desember 2016 var bemanningen  i kommunale barnehager lavere enn det som foreslås i normen i 119 kommuner.

PBL (Private barnehagers landsforbund) har pekt på at det uten gode overgangsordninger vil bli svært utfordrende for mange private barnehager å oppfylle normen.

En medlemsundersøkelse PBL utførte i februar viste at én av fire av de aller minste private barnehagene fryktet at skjepede krav uten økte tilskudd vil bety kroken på døra.

- Det er viktig for oss å sikre at alle kan møte de nye kravene på en god måte. Derfor foreslår vi overgangsregler og at regjeringen skal se på beregningsordninger som reduserer etterslepet overfor de private barnehagene, sier Åshild Bruun-Gundersen (Frp) i pressemeldingen.

Hun legger til:

- I tillegg vil vi nå ha på plass et uavhengig system for tilsyn av barnehagesektoren når regjeringen evaluerer kommunens tilsynsansvar. Dette vil gi en bedre driftssituasjon for hele sektoren og spesielt de private).

Stedlig ledelse og vikarbruk

I enigheten mellom regjeringspartiene og KrF trekkes det også frem krav til ledelse, at dette er en minimumsbemanning og en bunnplanke for voksentetthet og hvor særlig barnehageeierne har et ansvar for forsvarlig bemanning gjennom hele åpningstiden.

Dette gjelder også ved sykdomsfravær og behov for innkalling av vikarer.

- God og tilstedeværende ledelse er avgjørende for en trygg og god barnehage for barna og et godt og utviklende arbeidsmiljø for de ansatte. Derfor ber vi om en gjennomgang av regelverket for krav til stedlig leder i barnehagene og at man samtidig påser at unntakene som finnes ikke blir brukt til å redusere kostnadene i sektoren. Vi gjør det også tydelig at vikarbruk skal sikre en god bemanning ved sykdomsfravær og at slike kostnader må inngå i tilskuddet ovenfor de private, sier Guri Melby (V) i pressemeldingen.

Seks punkter

Her er de konkrete forslagene som partiene er kommet til enighet om:

1. Stortinget ber regjeringen fastsette overgangsregler for bemanningsnorm i barnehagen i forskrift, slik at barnehageeier har frem til 1.august 2019 til å oppfylle kravet til minimumsbemanning.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.
3. Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.
4. Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt redusere etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.
5. Stortinget ber regjeringen ved evalueringen av kommunenes tilsynsansvar sikre at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren.
6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.

PBL: Vil følge opp finansiering

PBLs administrerende direktør Arild M. Olsen er ikke overrasket over det som regjeringspartiene og KrF er blitt enige om.

- Ut fra det som er kommet fram fra samtaler underveis i prosessen er dette som forventet. Men når det gjelder spørsmålet om finansiering, legger Stortinget mye ansvar over på regjeringen i forhold til det å finne gode løsninger. Og det er noe vi vil følge nøye med på i tiden som kommer. Vi forventer at Stortinget følger opp at det som er partienes intensjon følges opp, sier Arild M. Olsen.

- Viktig med uavhengig tilsyn

Han mener det aller viktigste punktet som stortingsflertallet nå synes å være enig om, er at det skal etableres et uavhengig tilsyn.

I dag er det kommunene som skal føre tilsyn både med de kommunale og de private barnehagene lokalt.

- Nå får vi et uavhengig tilsyn som skal kontrollere at kommunale og private barnehager virkelig driver under samme vilkår. Det vil påvirke driftsvilkårene i private barnehager. Da blir det kompetente folk som kommer på tilsyn, og da unngår vi politisk motiverte tilsyn slik vi har opplevd noen av tilsynene til Oslo kommune å være, sier Arild M. Olsen.