Fantasifantasten: Slik lager du spennende lekerom i barnehagen

– For barn handler det å leke først og fremst om livslyst, sier Trude Anette Brendeland, som kaller seg Fantasifantasten. Hun er utdannet barnehagelærer med fordypning i barnekultur og kulturformidling, og har tidligere jobbet som pedagogisk leder i barnehage.

I 2009 ga hun ut boken «Magiske samlingsstunder» og hun har siden den gang skrevet flere bøker og holdt kurs og foredrag for barnehageansatte.

– Ta terskeltesten!

Barnehage.no møter Brendeland i hennes lekeverksted og kontor ved Fantoft gård barnehage i Bergen, hvor hun har laget lekerom for barnehagebarn i alle aldre.

Brendeland er brennende opptatt av lek og har hjulpet mange barnehager med utforming av lekerom. Hun mener det er viktig at barn får en følelse av at rommet tar dem imot med åpne armer og sier: Kom og lek med meg! Når Brendeland besøker en ny barnehage stiller hun seg derfor gjerne på terskelen, i barnehøyde, og spør seg selv: Hva sier dette rommet?

– Sier det: «Der er du! Jeg har ventet på deg. Jeg vet akkurat hva du liker å holde på med. Kom og se hva jeg har som vi kan utforske sammen»? Eller sier det: «Oi! Der er du allerede. Og jeg som ikke har rukket å ta ned stolene engang»?

– Hvis rommet fremstår uforberedt, med leker slengt litt tilfeldig inn i en hylle, vil barna også kunne oppleve at de blir tatt imot litt tilfeldig, sier Brendeland, som anbefaler barnehageansatte å ta denne «terskeltesten» og reflektere over hva rommene utstråler.

– Begynn med det som finnes fra hoftehøyde og ned

Brendeland holder kurs om hvordan lage spennende lekerom i barnehagen og har gitt ut boken «Lekelyst – med rom for innelek». Hun mener det er viktig at rommene utstråler varme.

– Bruk av tepper, stoffer, pledd og sansbarhet vil gjøre at rom oppleves varme. Lys og farger har også en del å si, forteller hun.

Den selverklærte fantasifantasten understreker imidlertid at det ikke først og fremst er vegger med sterke farger som skaper spennende lekemiljøer for barna.

– Mange som kommer hit på besøk sier de vil dra tilbake til barnehagen og male veggene. Ikke begynn med det! Begynn heller med hva som finnes fra hoftehøyde og ned. Se på lekemateriellet som finnes i barnehagen. Hva ønsker dere at barna skal få ta i?

Materiell som ikke har noen fasit

Ifølge Brendeland bruker barn opp ting og leketøy. Hun oppfordrer derfor barnehageansatte til å vurdere «lekeverdien» til lekene som finnes i barnehagen: Hvor lenge leker barna med dem? Hvor variert leker de med dem? Og hvor sosialt blir det?

– Veldig mye leketøy i dag er ferdigskapt og ferdigtenkt, da er det ikke så mye mer for barn å gjøre med dem og de blir fort lei. I mange barnehager jeg besøker har man et bil-rom med biler, bilgarasje og bil-teppe. Men hva kan man skape etter eget hode med disse lekene som er så «ferdige»? Et tips er å sette dyr inn i denne sammenhengen, og materiell til å lage en verden rundt bilene og dyrene. Da vil leken kunne bli mer langvarig, råder hun.

Brendeland er stor tilhenger av å gi barn tilgang til materiell de kan skape noe eget av – noe verden aldri før har sett.

– Gir du dem materiell til å bygge sin egen bilgarasje blir den garantert mye flottere og mer kreativ enn de kjøpte variantene. Og mens barna bygger deler de mer språk fordi de må forhandle om hvordan garasjen skal se ut. Det blir mer språk og mer læring i det, og barna vil oppleve det som om de skaper noe som er større en seg selv.

– Å gi barn muligheter til for eksempel å skape egne steder for rollelek – hytter eller kjøretøy – gjør også at leken åpnes for flere barn og større kreativitet. Jeg erfarer at jenter og gutter leker mer om hverandre når man gir dem materiell som ikke har en «fasit», sier hun.

– Tenk over hvordan lekene presenteres

Det er ikke bare viktig å tenke over hva slags leker og materiell man skal ha i barnehagen, men også hvordan dette presenteres, mener Brendeland.

– I en del barnehager slenges alt inn i hyllene og ting er ikke satt i sammenheng med hverandre. Da blir det fort bare kortvarige snutter av lek fordi barna ikke ser potensialet. Leker og materiell bør settes frem på en tiltalende måte, sier Brendeland, som sammenligner det å presentere leker på en tiltalende med å sette sammen et måltid man skal nyte.

Hun påpeker at mye lekemateriell er veldig avhengig av hva det blir satt sammen med.

– Jeg har sett mange dukker ligge slengt i en krok helt tilfeldig. Da bryr ikke barna seg om dukken, men hvis du lager helsestasjon og setter dukken frem sammen med stellesaker, blir det mer interessant, sier hun.

Brendeland råder også barnehager til å unngå store kasser fulle av ulikt leketøy.

– Det som gjerne skjer er at barna tar kassene, tømmer dem på gulvet, kikker på lekene som bare er tilfeldig sammenraskede ting, og så leker de med kassen istedenfor. Sett heller lekene synlig i hyller, der de står i sammenheng med hverandre, råder hun.

– Det er viktig å ha minst én hylle hvor barna kan hente seg ting selv. Dette er viktig for barnas opplevelse av at også de har makt i rommet.

– Rollelek trenger en løype

Brendeland mener det kan være lurt å gi rommene en identitet, altså at det antydes litt hva slags aktiviteter som kan foregå der.

I sitt eget lekeverksted legger hun vekt på at de eldste barnehagebarna skal ha mulighet til bygg og konstruksjon i liten verden – med mye materiell som de kan lage egne verdener og konstruksjoner av, samt ha god plass til rollelek.

– Rolleleken trenger en løype, og langs denne løypa erfarer jeg at barn inspireres av å finne kostymer, rekvisitter som hjelper dem til å tro på og holde på fiksjon og materiell de kan bygge sine egne tilholdssteder og kjøretøy av, sier hun.

– Rydding kan hindre lek

Noen barnehager har som regel at barna må rydde etter seg hvis de forlater et rom. En slik regel kan gå utover rolleleken, ifølge Brendeland.

– De kan leke at de er hjemme, men når de skal i butikken og er på vei ut døra, kommer det en voksen og sier at de må rydde før de forlater rommet. Da blir ungene frustrerte fordi de bare er på vei til neste kapittel i sin fortelling, og de skal jo «hjem» igjen på et tidspunkt.

– Veldig rigide og strenge regler for rydding kan hindre lek, men rot kan også hindre lek. Ingen blir inspirert av å komme til et rom i fullt kaos. Man bør snakke med barna om rot og rydding. Vi må tåle rot når leken foregår, men ting må finne sin plass igjen etterpå, sier hun.

Brendeland anbefaler også at området som er satt av til bygg og konstruksjonslek, ikke ligger midt i løypa for rollelek.

– Hvis rolleleken presenteres i samme rom kan det bli et problem. Er du dypt konsentrert om å bygge en by og så kommer det plutselig en gjeng «politikonstabler» og raser hele byen, blir det ikke gøy å bygge lenger, sier hun.

Små øyer i et stort hav

Når det gjelder lekerom for de yngste barna anbefaler Brendeland å dele opp rommet i små møteplasser.

– For et lite barn kan et stort gulvareal virke som et hav. Lag små øyer barna kan komme i land på, der de skal kunne oppdage ting og ta med seg opplevelser og følelser før de vandrer videre til neste øy, råder hun.

Brendeland markerer gjerne slike «øyer» med et teppe eller en lav madrass og legger noe interessant oppå dem.

– Det kan for eksempel være en haug med sko, sanseposer eller andre ting de synes er interessant og som de kan samhandle og kommunisere rundt. Man kan bruke en stor hundeseng og putte baller eller rør oppi denne – ting som kan utforskes lenge. Og det bør være nok til alle slik at man unngår konflikter, råder hun.

– Gi barn medvirkning i rommene

Brendeland har brukt mye tid på å observere småbarns lek og har pratet med mange personalgrupper om hvordan de minste leker.

– Å flytte på ting er en grunnleggende del av de yngste barnas lek. Da må de få ting å flytte på og ting å flytte med. De sanser, lukter, smaker og kjenner på ting. De beveger seg hele tiden. De ligger, ruller, klatrer, klyver, så rommet bør også utstråle muligheter for det, sier Brendeland. Hun erfarer dessuten at de barna som strever med språk finner ro i rom som legger til rette for denne typen lek:

– Den intuitive leken som handler om å flytte, sanse, eksperimentere, trille, dra i, putte, helle og tømme, er en type lek du ikke kan «leke feil», sier hun.

Brendeland er også opptatt av å gi barn medvirkning i rommene.

– De yngste kan ikke si at hva de trenger mer og mindre av, eller hva de synes er gøy og ikke er gøy. Du må lese det på dem. De hinter hele tiden til hva de synes er stas å leke med og da bør de får mer av det, sier hun.

– Du må se på hva som åpenbart gir dem glede og det er ikke nødvendigvis det vi forventer. I lekebutikken er det masse ting vi voksne forventer at barn skal like og kanskje også forventer at de skal være aktivisert av lenge eller lære noe av. Men barn er ikke så opptatt av å oppfylle våre forventninger. De leker det de leker, det som gir glede i øyeblikket.

En leken tankemåte

Brendeland mener barn tenker gjennom lek. Hun utdyper:

– Dette er en måte å tenke på som er annerledes enn den formelle måten å tenke på, hvor man er opptatt av orden, kontroll, å være ryddig og av fremtiden. Det man driver med skal bli til noe, et produkt. Når barn leker er det en motsats til dette. De er ikke opptatt av å holde på kontrollen, mål eller hva det skal bli til, men av øyeblikket, sier hun.

– Denne tenkemåten er verdifull for barna her og nå, men gir vi den gode rom og muligheter, tror jeg sannsynligheten er større for at de også tar denne tenkemåten med seg videre og tør å være kreative og fantasifulle også som voksne, sier Brendeland, og understreker at hun ikke tror at barn kun tenker på den lekne måten eller at voksne kun tenker på den formelle måten, men at barn bruker den lekne tenkemåten mer enn voksne.

Fantasifantasten mener vi bør ha tillit til at barna lærer i leken.

– Hvis lek er en måte å tenke på er det også en måte å lære på, men vi har kanskje ikke helt kontroll på denne læringen, sier hun.

Et evigvarende prosjekt

Ifølge Brendeland er arbeidet med å lage spennende lekerom for barna en evigvarende prosess.

– Leken er veldig dynamisk så du må bare forsøke å henge med og gjøre så godt du kan med å forandre på rommene og la barna sette sitt preg på dem. Du kan ikke si at du har møblert for fem år fremover i tid. Du må bare tenke at nå er det sånn en stund, helt til barna bruker det opp, avslutter hun.