Feirer 20-årsjubileum: – Det er barna det skal handle om

I juni fyller Smedhusåsen barnehage 20 år. Styrer Royne Berget har vært med fra begynnelsen. Her er hans beretning fra to tiår med opp- og nedturer, der lite ble som han trodde på forhånd.

Jeg kan ennå huske første gangen jeg gikk inn porten til Smedhusåsen barnehage, en varm sommerdag i juni 1999. En splitter ny barnehage, startet av foreldre som trengte barnehageplasser.

Innenfor porten møtte jeg to blide og imøtekommende fremtidige kollegaer som tok meg godt imot, og som jeg den dag i dag jobber sammen med. Lite visste vi da om reisen som ventet oss, for ingenting skulle gå på skinner til å begynne med.

Det første året handlet kun om å overleve.

Vi klarte ikke å fylle opp med barn, noe som førte til at vi måtte ta opp lån av kommunen for å betjene lønn og regninger. Vi måtte vaske barnehagen selv. Det ble knapt nok lagt planer, for nesten alle pedagoger og styreren forsvant som dugg for solen innen det hadde gått et halvt år, og ikke alle ansettelser hadde vært like heldige.

Til og med barn rømte fra barnehagen. Kort sagt bar barnehagen mer preg av å være en mislykket oppbevaringsplass enn å være et sted der det ble gitt et godt pedagogisk tilbud for barn.

Sant å si var jeg ikke spesielt stolt over arbeidsplassen min, og flere enn en gang vurderte jeg å si opp stillingen min som pedagogisk leder. Men, jeg ble værende, sta som jeg er.

Nye muligheter

Da vi startet det andre året hadde vi ny styrer på plass, barnehagelærere på alle de tre avdelingene og til og med en renholder. Vi hadde mot alle odds også klart å fylle opp barnehagen med barn, til tross for et noe frynsete rykte.

På alle mulige måter kan vi si at år nummer to ble langt bedre enn oppstartsåret, selv om vi fremdeles hadde en lang vei å gå på alle områder.

I 2002 fikk jeg muligheten til å søke på styrerstillingen, for et års vikariat. Jeg hadde på det tidspunktet ingen ambisjoner eller lyst til å gå inn i en styrerrolle. Det var noe som eventuelt lå fem til ti år fram i tid.

Allikevel syns jeg ikke jeg kunne la sjansen gå fra meg, så jeg hoppet ut i det. Og der ble jeg værende. Ledelse, organisasjons- og personalutvikling viste seg nemlig å være langt mer givende enn jeg hadde trodd på forhånd. Siden det var mye å ta tak i, ble også framskrittene vi gjorde desto mer merkbare. 

– Hvem som helst skal ikke jobbe med barn

Fra dag én har fellesskapet vært viktig for meg, det å bygge et lag som jobber for hverandre. Det er ikke den som roper høyest eller setter egeninteresser over resten av personalgruppa som skal definere kulturen hos oss, men de som ønsker å gjøre en god jobb, som egner seg til det og som behandler barn og kollegaer på en respektfull måte. Jeg har villet beholde de som forstår viktigheten av å bidra for å skape et godt arbeidsmiljø å være i.

Ikke alle er med på den tankegangen, og det er greit, men da er det heller ikke hos oss de skal være. Hvem som helst skal ikke jobbe med barn!

Dette har vært viktige prinsipper for meg å følge. Og i et slikt arbeid har det vært nødvendig å bygge et sterkt lederteam med dyktige barnehagelærere, da jeg på egenhånd ikke ville hatt sjans til å følge opp alt som skjer i det daglige. Jeg er overbevist om at et godt arbeidsmiljø med mye latter og respektfull kommunikasjon smitter over på hvordan barna får det.

Gjennom 22 år i barnehageyrket har jeg erfart at langt fra alt blir som du tror på forhånd. Du må nesten regne med det uforutsette når du jobber i barnehage. Sånn er det å arbeide tett på mennesker. Menneskers liv og væremåter er ikke statiske, derfor er heller ikke arbeidet som utføres og måten vi oppfører oss på likt fra dag til dag. Vi påvirkes og vi påvirker. Det handler om å forsøke å ligge i forkant, selv om det i mange tilfeller er en umulig oppgave.

Og nettopp det er kanskje også noe av det mest givende med barnehageyrket. Du vet aldri hva som venter rundt neste sving, på godt og vondt, men uansett lærer vi av erfaringene vi gjør oss. Tålmodig og målrettet arbeid, samtidig som vi har turt å sette oss høye mål, har fungert godt hos oss. Det at vi var så langt nede de første årene har vært en motivasjonsfaktor for å vise at vi vil, kan og får til. Vi har ikke ønsket å havne der i igjen, derfor har viljen til å kjempe for det vi har bygd opp og tror på vært stor. Ikke minst når vi har følt oss truet utenfra i form av lave tilskudd med dårlige rammevilkår som konsekvens. Verken barn eller ansatte fortjener det.

Alt kommer an på de ansatte

Hos oss har vi frase, der vi sier at «alt kommer an på de ansatte».

Det kan kanskje høres flåsete ut, men det er faktisk sånn at kvaliteten på arbeidet som legges ned defineres av de som befinner seg i barnehagen og utfører jobben. Derfor har det vært viktig for meg at de ansatte har hatt stor grad av fagautonomi og selvbestemmelse i arbeidet sitt.

I den forbindelse har det bestandig vært helt nødvendig å rette et kritisk blikk mot oss selv og jobben vi gjør. Konstant reflektere over egen praksis og hvilke ringvirkninger det gir i arbeidet med barna. For å gjøre en god jobb er det avgjørende å ha påvirkningskraft på innhold og utførelse. De ansatte må få lov til å tenke selv og mene noe på vegne av barna, seg selv og tilbudet som gis. Og det må være rom for egenutvikling.

Vi har overordnede planer, samtidig er det viktig med lokalt handlingsrom på avdelingene. Det å vite at en har tillit under ansvar fungerer hos oss som en motivasjonsfaktor. For meg som leder blir det helt feil å detaljstyre eller være kontrollør overfor ansatte som jeg stoler på. De har mye større forutsetninger for å ta riktige valg enn jeg har.

Ikke dermed sagt at jeg ikke følger med, eller at jeg ikke sier ifra hvis jeg opplever noe som går på tvers av verdigrunnlaget vårt. På denne måten har vi også kunnet drive innovasjon innad i barnehagen, ikke bli pådyttet ferdige produkter og planer utenfra. Eierskap til visjon, verdier, planer, utførelse av arbeid og til selve arbeidsplassen er for meg viktige elementer, som jeg er overbevist om skaper både samhold, engasjement og utvikling. Når vi i tillegg har kort vei for å kunne ta beslutninger kan vi arbeide effektivt, uten en masse «byråkratiske» og tidkrevende runder i forkant.   

Skal ikke være tilfeldig

Siden 2011 har vi hatt to pedagoger på hver avdeling, og i løpet av fjoråret tok alle fast ansatte assistenter fagbrev som barne – og ungdomsarbeidere. Vi har til og med ansatt høgskoleutdannede personer i egne stillinger som jobber med barn med nedsatt funksjonsevne.

Å skape et stort tverrfaglig fagmiljø med ansatte som virkelig ønsker å gjøre en god jobb, merkes godt på alle måter. Fokuset blir på jobben som skal utføres og på barna.

Barnehagen vår og hvordan vi arbeider kan ikke sammenliknes med den barnehagen vi var for 3, 7, 11, 16 eller 20 år siden. Mye er blitt vurdert og forkastet underveis, for vi kan på ingen måte påstå at alt som er gjennomført har fungert som vi trodde på forhånd. Vi har derfor heller ikke tviholdt på ting som ikke har funket som vi ønsker. Samtidig har vi aldri kastet oss på nye trender uten å gå flere runder med oss selv på forhånd.

Det er ikke tilfeldighetene som skal råde i arbeidet med barna. At dette har vært suksessfaktorer hos oss er det liten tvil om.

Kommer aldri i mål

Min erfaring er at det tar mange år å skape en god barnehage for barn og ansatte, og du kan aldri si at du er kommet i mål. Hvis selvtilfredsheten blir for stor og du begynner å ta snarveier, så er det kort vei til å ødelegge det som er bygd opp, derfor handler det hele tiden om å lete etter muligheter for å bli en bedre utgave av oss selv.  

Hvis det er noe jeg virkelig er stolt av, så er det at vi bestandig har uttalt det vi mener og stått på barrikadene, med utgangspunkt i det vi tenker er best for barna. Ikke bare barna i egen barnehage, men for alle barn. Ting henger sammen, og da nytter det ikke å sitte på sin egen tue og tro at det som skjer rundt oss ikke vil påvirke vår egen barnehage før eller seinere.

Så er det ikke sånn at alle bestandig har satt pris på engasjementet vårt, men det er greit.

Når vi har valgt å ytre oss, så har vi også måttet regne med at det finnes personer med andre motiver og agendaer som mener noe annet. For oss har det uansett vært viktig å følge verdigrunnlaget vårt, da vi har en etisk plikt om å tale barnas sak.

Flere opp- enn nedturer

Reisen vår har vært helt vill.

På 20 år har vi vært gjennom flere tunge perioder, men heldigvis langt flere oppturer. Vi har bygd ut barnehagen på grunn av lange ventelister og vi har blitt nominert til å bli årets barnehage blant PBLs nesten 2000 medlemsbarnehager.

Vi har blitt håndplukket sammen med 8 andre barnehager i landet til å være med i et pilotprosjekt for å bli psykisk helsefremmende barnehage.

Vi har blitt skrevet om i en fagbok på grunn av banebrytende foreldresamarbeid gjennom kursing og vi har selv bidratt med å skrive i fagbøker.

Vi har holdt foredrag rundt om i landet, basert på egne erfaringer og hvordan vi jobber.

Vi har skrevet utallige kronikker og innlegg som er publisert i lokale aviser og i riksmedier og vi har blitt skrevet om og omtalt en rekke ganger.

Vi har oppnådd den høyeste scoren på en arbeidsmiljøundersøkelse gjennom BHT som er gjennomført noen gang.

Vi har blitt invitert til innspillsmøte hos Kunnskapsdepartementet som eneste enkeltstående barnehage i landet og har fått lagd en egen film.

Vi er blitt kontaktet av foreldre og ansatte fra hele landet som heier på engasjementet vårt og vi har mottatt rørende tilbakemeldinger fra foreldre som har byttet barnehage på grunn av at vi har belyst at det faktisk er store forskjeller i tilbudet som gis. Plutselig har de fått en helt annen tilværelse, med barn som trives i den nye barnehagen.

Det jeg har nevnt her er bare en brøkdel av det vi har opplevd, og sånn som ting har utviklet seg er jeg sikker på at vi også har mye å vente de neste 20 årene.

Stolt av det vi har oppnådd

I februar 2015 gjennomførte vi en SWOT–analyse i lederteamet, og vi satte opp følgende som en mulighet for de kommende fem år: «Fyrtårn – vi vil være en foregangsbarnehage. Fremstå profesjonelt, søkere ønsker seg til oss uansett skolekrets, vi blir lagt merke til (positivt), tar imot besøk fra andre interessenter, er flinke til å vise frem kompetansen vår og det vi kan tilby.»

Vi lagde oss også en visjon for lederteamet: «Vår faglighet og profesjonalitet er vår styrke.»

Selv om det kjentes pompøst ut å sette disse ordene ned på papiret, så gjorde vi det.

At jeg nå tar sjansen på å gå i «Jantelovsfella» ved å vise det fram til omverdenen får heller stå til. Vi vet at vi har mye å jobbe med hele tida, så dette er ikke delt for å skryte av at vi er bedre enn andre. Poenget er at vi er stolte over det vi har fått til og det vi står for, samtidig som det parallelt har vært fullt mulig å belyse utfordringer vi blir utsatt for utenfra uten å ødelegge for oss selv.

Det handler om å plassere ansvaret der det hører hjemme, hos beslutningstakerne, og det må foreldrene få informasjon om. Jeg føler stor takknemlighet over at jeg har fått være med på denne ferden sammen med de beste kollegaene jeg kan tenke meg. Kollegaer som betyr mye i livet mitt. Måten eierstyret viser tillit til valgene vi tar som profesjonsutøvere har også stor betydning for tilbudet vi gir til barna.

Dette har vi fått til sammen. Tusen takk for godt samarbeid og drahjelp!  

Gleder meg til fortsettelsen!