Forslaget fra Ap og KrF får flertall etter at Stortinget tirsdag behandlet SV-forslaget «Profittfri barnehager».
KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan pekte i debatten på at dagens lovverk ikke åpner for å la kommunen prioritere ideelle barnehager foran kommersielle ved tildeling av tilskudd.
– Vi vil ha en utreding som kan avklare mulighetene for et skille. Så ber vi om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget og beskriver mulighetsrommet som finnes, sa Grøvan og understreket at partiet ikke her og nå ber om en lovendring.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer som kan gi kommunene mulighet til å skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager, samt om det ved et slikt skille kan være formålstjenlig med alternative organisasjonsformer for å drive ideelle barnehager.»
Oslo, Trondheim og Bodø er blant kommunene som har forsøkt å gjennomføre et skille mellom kommersielle og ideelle private barnehager i forbindelse med søknader om tilskudd til nye plasser.
Kunnskapsdepartementet slo i juni fast at dette ikke var lov innenfor gjeldende lovverk.
Ap: Gledelig
Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen sier til barnehage.no at han synes det er veldig gledelig at forslaget får flertall.
– Det er viktig for å kunne se på mulighetene til å hegne om de ideelle og enkeltstående små barnehagene når vi ser at en større del av sektoren eies av konsern.
– Vil forslaget kunne innebære et skille også mellom små og enkeltstående og konserner?
– Ja, jeg mener også vi gjennom ordlyden «alternative organisasjonsformer for å drive ideelle barnehager» også skal omfatte det, sier Henriksen.
Nå skal regjeringen utrede spørsmålet. I Stortinget sammenlignet Bjørnar Moxnes (Rødt) det å be Frp og Høyre om å utrede noe de egentlig er imot, omtrent som å be en pyroman utrede bedre brannvern.
Martin Henriksen svarer:
– Vi er nødt til å bruke embetsverket i departementet og underliggende etater for å få et skikkelig kunnskapsgrunnlag før vi fatter noe vedtak. Men vi kommer ikke til å akseptere at regjeringen legger saken i en skuff eller leverer et venstrehåndsarbeid.
PBL: Kvalitet – ikke eierform
Administrerende direktør Arild M. Olsen sier til barnehage.no at han ønsker at barnehagene må måles på kvaliteten på tilbudet de leverer til barna, ikke på hvilken selskapsform de har valgt.
– Alle typer private barnehager, uavhengig av eierskap, har bidratt til at vi i dag har den gode barnehagesektoren vi har. Vi synes det er bra at man ser på hvordan man kan sikre posisjonen til de ideelle barnehagene, men det bør ikke skje på bekostning av andre private barnehager, sier Olsen og understreker:
– Én dårlig barnehage er én for mye, uavhengig av om den er eid av en kommune eller den ene eller andre private aktøren. Private barnehager bidrar med et stort mangfold av tilbud som er spennende for barn og ansatte og sparer samfunnet årlig for 2 milliarder kroner. Denne suksessen må vi utvikle videre og i det arbeidet trenger vi fortsatt alle gode krefter, både fra ideelle og andre private barnehager.
Skal komme barna til gode
I debatten om et forbud mot privat uttak av fortjeneste fra barnehagesektoren, ga representanter for alle partier på talerstolen uttrykk for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode.
Det var mindre enighet om hva som ligger i dette.
– For Arbeiderpartiet er god kvalitet det suverent viktigste, uavhengig av om barnehagen er eid av kommunen eller private. Men spør du foreldrene om de 24 milliarder kronene som går til private barnehager i form av tilskudd og foreldrebetaling, skal komme barna til gode, så vil de svare et rungende ja. Pengene skal brukes til barna, ikke til stor profitt, sa Aps Martin Henriksen.
Arbeiderpartiet ble senere utfordret på om partiet ønsker et totalforbud mot utbytte eller ikke.
Henriksen svarte at de i så fall ville ha støttet SVs forslag, som ifølge ham ville innebære innføring av totalforbud «over natta».
Hva er «rimelig årsresultat»?
Tilbake ba Martin Henriksen regjeringspartiene avklare hva som er et «rimelig årsresultat».
– Fra å ha avvist problemstillingen, har Høyre med sitt arbeid for å undersøke pengestrømmene delt noe av problembeskrivelsen. Men de går fremdeles ikke inn på hovedkjernen: Hvorfor vil ikke kunnskapsministeren gå inn på selve definisjonen av et rimelig årsresultat? spurte Henriksen.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) svarte at for ham var det viktig først å skaffe seg et kunnskapsgrunnlag før det trekkes en konklusjon.
– Vi har igangsatt et større arbeid for å se nærmere på finansieringen og bruken av foreldrebetaling og offentlige tilskudd. Det er viktig å oppdatere kunnskapen om sektoren og se på årsaken til høye salgsgevinster. Det er viktig at vi har et godt kunnskapsgrunnlag, for vi må vite hva vi gjør, sa Jan Tore Sanner.
