Forsker med fersk doktorgrad om evnerike barn: Barnehagen feiltolket jente og koblet inn barnevernet

Smedsrud har nylig levert en doktoravhandling om temaet ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Han mener at barnehage og skole må få mer kompetanse om de evnerike barna, slik at de kan oppdage disse barna tidligere og gi dem spesialpedagogisk hjelp og utfordringer på sitt eget nivå.

Det er forskning.no som skriver dette.

- En del føler seg ubrukelig og dumme på skolen. De står utenfor fellesskapet. Først i voksen alder finner de ut at de har følt seg annerledes fordi de er spesielt evnerike, sier han til forskning.no.

• LES OGSÅ: Evnerike barn blir ofte misforstått
• LES OGSÅ: Skal forske på barn med stort læringspotensial
• LES OGSÅ: – Barn med stort læringspotensial må ikke holdes igjen

Barnehagen koblet inn barnevernet

Et eksempel Smedsrud har kommet over i sitt arbeid, var en liten jente som mestret ironi og sarkasme allerede da hun gikk i barnehagen. Hun ble oppfattet som frekk og ufordragelig. De ansatte i barnehagen tolket hennes væremåte som en indikasjon på at hun var utsatt for omsorgssvikt. Derfor ble barnevernet koblet inn, skriver forskning.no.

I dag er særlig evnerike barn det Jørgen Smedsrud omtaler som aktivt ekskludert fra retten til spesialundervisning.

I en veileder om spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet står det: «Retten til spesialundervisning omfatter ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.»

– Vi vet at disse elevene finnes, men vi velger å ikke gi dem rettigheter. Det er egentlig ganske alvorlig, sier Jørgen Smedsrud til forskning.no.

• LES OGSÅ: Å være et evnerikt barn er ikke bare positivt. Det kan barnehagen gjøre noe med
• LES OGSÅ: Begavede barn må oppdages i barnehagen

- Unngå endimensjonal betraktning

Den vanligste måten å nærme seg de evnerike barna på, er i følge Smedsrud gjennom hastighet og mengde.

– De fleste vil hevde at disse elevene trenger større utfordringer. Litt flere bøker og litt vanskeligere mattestykker, så ordner det seg, sier han til Universitetet i Oslos nettside uio.no. 

– Det er en endimensjonal og prestasjonsorientert betraktningsmåte, sier forskeren.

Smedsrud gir overfor uio.no uttrykk for at det beste vil være en god identifiseringspraksis som baserer seg på kjennetegn utover observerbare skoleprestasjoner.

– Det handler om å være i stand til å se kompleksitet, akselerasjon, berikelse og individuelle ferdigheter og interesser som et stort hele. Vi må unngå den endimensjonale prestasjonsorienterte betraktningsmåten, sier han til uio.no.