Skjong barnehage i Giske kommune har tilstrekkelig grunnbemanning, men for få barnehagelærere til å oppfylle kravene i den nye pedagognormen.Googlemaps
Frykter at assistenter mister jobben når barnehagene skal innfri nye pedagogkrav
Mangelen på ekstra finansiering kan tvinge barnehageeiere til å ty til oppsigelser av ufaglærte når pedagognormen innføres til neste år.
– Vi har ikke penger til å ansette flere barnehagelærere uten å si opp noen andre. Økonomisk er vi helt nede på felgen allerede, sier styrer Susann Sønderland i Skjong barnehage i Giske kommune til barnehage.no.
Over statsbudsjettet er det bevilget 172,2 millioner kroner til ansettelse av flere barnehagelærere denne høsten. Dette skal ha en helårseffekt på 413,3 millioner kroner.
Men pengene vil ikke rekke langt dersom nyansatte barnehagelærere skal komme på toppen av den bemanningen som barnehagene allerede har.
I høringsnotatet som regjeringen har sendt ut om bemannings- og pedagognormen, heter det blant annet:
«Det er i beregningen lagt til grunn at grunnbemanningen ikke skal øke, men at ufaglærte assistenter skal erstattes med barnehagelærere eller andre som oppfyller kompetansekravet for pedagogiske ledere. Kostnaden til en skjerpet pedagognorm er derfor knyttet til å dekke lønnsforskjellen mellom disse ansattgruppene.»
Skjong barnehage i Giske kommune har ifølge barnehagefakta.no 6,0 barn per voksen og en pedagogandel på 33 prosent.
Styrer Susann Sønderland frykter at den foreldreeide barnehagen skal bli tvunget til å si opp en av assistentene for at den skal klare å oppfylle den varslede pedagognormen.
PBL (Private barnehagers landsforbund) har regnet ut at Skjong barnehage vil kunne få 78.890 kroner i året av de midlertidig øremerkede midlene fra staten til å løfte antallet pedagoger. Utregningen baserer seg på bevilgningene i årets statsbudsjett.
Dette beløpet dekker på langt nær kostnaden ved å ansette en ekstra pedagog slik at barnehagen får to barnehagelærere på hver av de tre avdelingene.
– Da må noen ut hvis vi skal ha noen inn, og det er selvfølgelig ikke en situasjon vi ønsker. Vi har mange gode pedagogiske ledere i barnehagen, men vi har også veldig mange assistenter som er dyktige selv om de ikke har noen utdanning. Noen av dem har 25 års erfaring, sier Susann Sønderland til barnehage.no.
Skjønner ikke hvordan det skal gå
De kommunale og private barnehagene i Giske kommune har ifølge Sønderland felles styrermøte en gang i måneden. I den siste tiden er usikkerheten rundt finansiering av bemannings- og pedagognorm blitt mye diskutert.
– Mange skjønner ikke helt hvordan dette skal gå med de rammene som vi har, sier Susann Sønderland.
Giske kommune har i dag et snitt på 38 prosent pedagogandel på en bemanning på 6,0 barn per ansatt. Kommunen betaler i dag et tilskudd på 198.807 kroner per barn under tre år og 96.006 kroner per barn over tre år. Det er over gjennomsnittet i Norge.
Kravet om ny pedagognorm innebærer maksimalt sju barn under tre år og 14 barn over tre år per pedagogisk leder.
– Setter driften i fare
Kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i PBL (Private barnehagers landsforbund) sier at intensjonene i forslagene fra regjeringen er veldig gode, men at det også er sider ved forslagene som må avklares nærmere.
– Blant annet må barnehagene få tid til å innrette seg etter nye krav som kommer. Ellers vil nye regler kunne få slike uheldige utslag som styreren i Skjong barnehage beskriver, sier Iversen.
Han legger til:
– PBL har fått mange viktige innspill fra medlemmene i denne høringen. Mange av medlemmene peker på utfordringene med dagens finansieringssystem og manglende finansiering av de foreslåtte kravene. PBL vet at det er mange barnehager som ikke har økonomi til å bære dette. Innføring av en generell bemanningsnorm, hvor det ikke følger med ekstra midler fra første dag, vil sette driften av mange barnehager i fare.
– Ikke mulig å gjennomføre
PBL støtter forslagene om skjerpet norm for pedagogisk bemanning og en norm for grunnbemanningen i barnehagene. Iversen understreker at dette er tiltak som kan bidra til høyere og jevnere kvalitet i barnehagene. Samtidig hevder han at konsekvensene av det som er foreslått er for dårlig utredet. Det kommer PBL til å problematisere nærmere i sitt høringssvar.
– PBL kan ikke se at det er mulig å innføre en nasjonal bemanningsnorm i dagens finansieringssystem, med store lokale forskjeller i tilskudd og tilskuddene til private barnehager baserer seg på to år gamle kostnader i kommunale barnehager, sier Marius Iversen.
Departementet: Høy turnover
Statssekretær Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet deler ikke bekymringen for at barnehager må si opp assistenter for å oppfylle kravene i den foreslåtte normen.
– I høringsforslaget er kompensasjonen til kommunene beregnet ut fra en forutsetning om at ufaglærte assistenter erstattes med barnehagelærere eller tilsvarende. Vi vet at ufaglærte assistenter er en yrkesgruppe med høy turnover, slik at det vil være mulig for mange barnehageeiere å erstatte en ufaglært assistent med barnehagelærere. For å gi barnehagene tid til å tilpasse seg de nye kravene, tar vi sikte på ikrafttredelse 1. august 2018, altså over et år etter at forslag til nye normer ble sendt ut på høring, skriver Thue i en e-post til barnehage.no.
Han mener barnehageeiere selv må finne ut av hvordan det er mest hensiktsmessig å oppfylle foreslått bemannings- og pedagognorm.
– Regjeringen vil at flere ansatte skal være barnehagelærere, og på sikt er målet å styrke pedagognormen ytterligere. Barnehagelærere er eksperter på å få barna våre til å leke, utvikle seg og trives, og er, sammen med barne- og ungdomsarbeiderne, nøkkelen til en god barnehage, understreker Thue.
– Disponerer pengene fritt
Statssekretæren avviser at det er umulig å innføre bemannings- og pedagognormen uten å gjøre flere grep med finansieringen enn det regjeringen legger opp til.
– Behovet for økte ressurser som følge av innføringen av et minimumskrav til grunnbemanningen må ses i sammenheng med forslaget om å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen. Barnehagene vil ha ulikt nivå på grunnbemanningen og den pedagogiske bemanningen. Det er etablert en overgangsordning for de private barnehagene der hensikten er å sikre at de private får kompensert for økte utgifter som følge av forslag om pedagognorm, samtidig med kommunene. Disse pengene står de private barnehagene fritt til å disponere til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen ut fra lokale behov, skriver Thue.
På spørsmål om ikke mangelen på ekstra finansiering i forbindelse med overgangen til nye normer vil kunne resultere i at flere enkeltstående barnehager vil bli solgt til mer økonomisk robuste konsern, svarer Magnus Thue:
– Nei, vi kan ikke se at innføring av normer vil ha den effekten.
