Gjør farger blind?

Svar til kronikken til Cecilie Dyrkorn Fodstad og Ingrid Bjørkøy, 07.08.2018:

Om man bare kan lese én bok i barnehagen, vil jeg anbefale Gro Dahles ”Snill” fremfor ”Sint og glad i barnehagen”, både på grunn av storheten i fortellerkunsten og i illustrasjonene til Svein Nyhus. Og videre, jeg deler det jeg oppfatter som kronikkforfatternes hovedbekymringer: Hvis det skulle være slik at det å snakke med barna om ”røde og grønne tanker” førte til tabuisering av følelser og mindre anerkjennelse av barnas opplevelser, er jeg også skeptisk til bruk av disse begrepene. Og hvis det skulle være slik at begrepene "røde og grønne tanker,” når de brukes med barnehagebarn, førte til at barna utviklet et mindre presist og nyansert ordforråd for følelser og tanker, ville det være uheldig å innføre begrepene.

Men jeg kjenner ikke til dokumentasjon for disse påstandene. Og prinsippene kronikkforfatterne setter opp i sin argumentasjon mot røde og grønne tanker i barnehagen, vil jeg gjerne at vi ser nærmere på.

• Les også: Skal vi fargelegge tanker nå?
• Les også: Grønne og røde tanker gir gode følelser

Psykologi er for folket

Kronikkforfatterne argumenterer mot at hovedprinsipper fra psykologien presenteres for mennesker uten ekspertkompetanse innen psykologi, slik som barn, barnehagetilsatte, helsesøstre, og foreldre flest, og hevder at disse bør overlates til eksperter, slik som psykologer med utdanning i kognitiv terapi.

Selv om jeg er kognitiv psykolog, argumenterer jeg mot å overlate all psykologi til eksperter. På samme måte tall og regneferdigheter ikke bør overlates til matematikerne alene, mener jeg at psykologi er for folket, ikke kun for psykologer.

Jeg tror det å bli kjent med sammenhenger mellom situasjon, følelser, tanker og handlinger kan være nyttig hverdagspsykologisk kunnskap for mange mennesker, og at når psykologisk kunnskap blir nyttig, vil det typisk skje gjennom at den enkelte tar i bruk psykologisk kunnskap i sitt eget liv. Enhver, også ethvert barn, er nærmest til å kunne finne ut hva en føler og tenker, og også nærmest til å endre tankebaner og reaksjonsmønster.

Samtidig tror jeg psykologer er nyttige for mange enkeltbarn. Spesielt for barn som har vedvarende vansker, tror jeg ekspertkompetanse bør koples inn.

Mulig å sortere?

”Er det å sortere tanker i rødt og grønt mulig for barn?” spør Fodstad og Bjørkøy. Det syns jeg er et godt spørsmål. Erfaringen både kronikkforfatterne, jeg og mange andre har gjort oss, tyder på at ja, det er mulig, rent teknisk. Vi ser at begrepsparene kan gi mening for barn. På samme måte som jeg tror det er bra å lære småbarn om sunn og usunn mat, og om rødt, grønt sort og hvitt, tror jeg det er mulig å lære barn om tanker som skaper trøbbel og tanker som kan være til hjelp.

Min far lærte meg forskjellen mellom gress og blomster, uten at det gikk utover min lyst og forundring over å snuse på løvetann, tiriltunge og tistel. Begreper kan skape oppmerksomhet og gjør det mulig for oss å begripe, kategorisering kan hjelpe oss å kommunisere.

Kronikkforfatterne stiller deretter spørsmålstegn ved hvordan barna opplever denne kategoriseringen av tanker. Det syns jeg også er interessant! Undrende spørsmål rundt dette, og rundt alternative begreper og nyansering av begrepene tror jeg kan være både fint og nyttig for å stimulere barnas forståelse av hvordan ulike tanker, tankesett og forståelser av en situasjon kan være med å gjøre situasjonen mer eller mindre vanskelig å være i.

Mener Raknes at det er et mål i seg selv å være snill?, spør kronikkforfatterne. Ja, det gjør jeg! Er ikke snille mennesker litt dumme, litt svake og underdanige?, lurer noen på. Men nei, det trengs både mot, omtanke og klokskap for å være snill. Når jeg spør barn om hva en god venn er, svarer de ofte: ”En som er snill!” Det kreves mye sosial kompetanse for å være snill, både med seg selv og med andre. Å se seg selv i flokken, og tenke på hva som er godt for en selv og for andre, mener jeg det er viktig å hjelpe barn til fra de er små.

Sosial kompetanse

Mens vi venter på forskning og dokumentasjon, vokser barna opp. Om vi gjør som generasjoner før oss, har vi mer fokus på å lære barna forskjellen på elg og hjort enn på redd og sint. Tema i samlingsstunden og bøker kan påvirke hva barna blir opptatt og lærer. Jeg slår et slag for å sette følelser og tanker på dagsorden for barn i barnehager. Jeg ønsker at vi voksne i barnehagene skal undre oss sammen med barna om hvordan vi kan merke at vi er redde, hvilke tanker som skaper mer frykt og hva vi kan gjøre for å bli mindre redd for slikt som ikke er farlig. Hovedinntrykket mitt er at begrepene røde og grønne tanker hjelper barn og barnehager til å snakke mer om alle slags følelser og tanker. Slike samtaler kan bidra til å utvide barnets sosiale kompetanse, tror jeg.

Når jeg leter etter indikasjoner fra mine erfaringer, så lander jeg foreløpig på at jeg tror fargelegging av tanker i barnehagen er bra.