Utsyn barnehage ligger på Finnøy og har i alt 44 barn. Nå frykter daglig leder i NLM-barnehagene, Harald Berge Breistein, for at de neste årene blir tøffe for de kristne barnehagene i selskapet. Privat
– Hadde de stått alene, er det en fare for at noen barnehager ville blitt lagt ned
NLM-barnehagene går en tøff tid i møte om de foreslåtte endringene i barnehageloven blir vedtatt. – Jeg er veldig glad for at lovforslaget ble utsatt, og at både pensjonsberegningen og forslaget om barnehagen som selvstendig juridisk subjekt skal utredes nærmere, sier daglig leder Harald Berge Breistein.
Barnehagene til Norsk Luthersk Misjonssamband, NLM-barnehagene, ligger spredt utover kartet fra Mandal i sør til Finnsnes i nord, fra Øygarden i vest til Halden i øst.
39 i tallet.
– Vi startet som enkeltstående barnehager rundt i nesten hele landet, og flere av barnehagene våre har 40-årsjubileum nå i disse dager, sier Breistein.
1. januar 2004 ble det opprettet tre aksjeselskaper som skulle eie og drive barnehagene på vegne av Misjonssambandet. De tre ble fusjonert i 2008, og siden har NLM-barnehagene AS vært et selskap - i dag med tre datterselskaper.
I tillegg er det fem NLM-barnehager som ikke er en del av NLM-barnehagene AS, og fire barnehager som drives i samarbeid med andre.
Per 15. desember i fjor hadde alle barnehagene samlet under NLM-paraplyen i alt 726 ansatte fordelt på 583,5 årsverk - og ansvar for 2.285 barn. NLM-barnehagene AS er et ikke-kommersielt selskap. Eventuelle overskudd skal benyttes til å utbedre og styrke medlemsbarnehagene.
– Slik har det vært helt siden starten, sier Breistein, som forteller at den individuelle friheten som i utgangspunktet preget barnehagene fremdeles står sterkt.
– Men det er et ønske fra barnehagene at flere ting skal være felles. Likevel, sammenlignet med andre barnehagekjeder opplever vi at våre barnehager er mer forskjellige. Organisasjonen er ikke så strømlinjeformet. Samtidig har vi en felles verdiplattform som alle jobber ut fra.
Liten administrasjon
I 2018 hadde NLM-barnehagene AS en omsetning på nær 305 millioner kroner, og et driftsresultat på nær 6,5 millioner kroner.
Annonse
Daglig leder utgjør sammen administrasjonssekretær, utviklingsleder, økonomileder og pedagogisk fagkonsulent hele konsernledelsen. Breistein har kontor i Bergen, administrasjonssekretær Mainy Bente Os jobber i Ålesund, der også forretningskontoret ligger. Pedagogisk fagkonsulent Tove Aune Eskelund holder til i Trondheim, og økonomileder Johannes Vik og utviklingsleder Steinar Nessa i Stavanger.
De er betenkt med tanke på den økonomiske situasjonen til barnehagene. Av totalt 34 barnehager som inngikk i regnskapet for 2018, gikk ni av dem i underskudd.
– Det vil bli veldig krevende å få det til å gå rundt. Hvis ikke økonomien blir bedre i enkelte av barnehagene våre er det en fare for at noen må legge ned. Fram til nå har de som har slitt kunnet støtte seg på fellesskapet, noe som går i en kort periode. Hadde de vært alene ville nok noen blitt lagt ned allerede, sier Breistein, som samtidig peker på den aller største utfordringen for barnehagene i selskapet:
– Det har vært både opp- og nedturer i sektoren. Men at tilskuddsnivået er så forskjellig fra kommune til kommune er en kjempestor utfordring.
Spent på kriteriene
Som de fleste andre barnehager i landet har også NLM-barnehagene merket økte krav til bemanning på bunnlinja. Blant barnehagene i selskapet er det noen få som er så store som seks avdelinger, mens de fleste er to- eller tre-avdelings barnehager.
Vi har vært helt avhengige av de tilskuddene vi har fått for å kunne oppfylle kravene til bemanning
– Mange av barnehagene våre hadde allerede oppfylt bemanningsnormen da den ble innført, mens flere måtte ha dispensasjon fra pedagognormen.
Nylig ble statsbudsjettet for 2020 endelig vedtatt. Der ble det også endelig bestemt at midlene i den såkalte Grøvan-potten, 263 millioner kroner ekstra til bemanningsnorm i 2019, i 2020 blir mer enn halvert. 111 millioner kroner skal fordeles til små barnehager i kommuner som ikke hadde innfridd kravene i bemanningsnormen per 15. desember 2018 - hvis de samme kriteriene som sist blir gjeldende også denne gang.
– Vi har vært helt avhengige av de tilskuddene vi har fått for å kunne oppfylle kravene til bemanning. Potten som Krf forhandlet inn i statsbudsjettet ble veldig viktig. I 2019 var det ni av barnehagene våre som fikk ekstra tilskudd. Hvis bare barnehager som ligger i kommuner der de kommunale barnehagene ikke oppfylte normen per 15.12.18, vil dte bare være to av våre barnehager som får midler neste år, sier Breistein.
FAKTA
Norsk Luthersk Misjonssamband er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon på luthersk grunn som jobber under visjonen "Verden for Kristus".
NLM har et stort internasjonalt arbeid med mange prosjekter og utsendinger innen misjon/evangelisering og diakoni/bistand i Afrika, Sør-Amerika og Asia.
Arbeidet i Norge inkluderer et utstrakt leirarbeid, skole- og barnehagedrift, en butikkjede, misjonsfellesskap (både større forsamlinger og mindre grupper), radio- og annen mediedrift, forlagsvirksomhet m.m.
Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon. Den ble grunnlagt i 1891 under navnet Kinamisjonsforbundet for å sende misjonærer til Kina. Da misjonærene måtte forlate landet etter 2. verdenskrig fikk organisasjonen dagens navn. I dag er NLM en av Europas største misjonsorganisasjoner.
Norsk Luthersk Misjonssamband er bygd opp demokratisk. Den daglige driften ledes av en generalsekretær på vegne av NLMs hovedstyre, som igjen velges av NLMs generalforsamling.
Han tar i likhet med PBL til orde for at den mest rettferdige fordelingen av de øremerkede midlene vil være om man legger til grunn et vektet gjennomsnitt av BASIL-tallene fra kommunenes barnehager fra 2017 og 2018.
For NLM-barnehagene vil det bety mye: Per oktober i år gikk 11 av barnehagene i selskapet i underskudd. Uten de ekstra midlene ville NLM-barnehagene gått med en minus på nær to millioner kroner i år - og i alt 17 av barnehagene ville endt med røde tall i regnskapet.
Breistein sitter også i styret i PBL (Private barnehagers landsforbund). I et styremøte i forrige uke var nettopp den økonomiske situasjonen i sektoren tema.
– Det er nå en akutt og krevende økonomisk situasjon for mange av våre medlemmer. Fra hele landet får administrasjonen og styret nå historier fra private barnehager som strever med å få det til å gå rundt. For mange har realitetene sunket inn i forbindelse med arbeidet med budsjettet for 2020. Det er en urovekkende utvikling som styret tar på stort alvor, sier styreleder Eirik Husby til pbl.no.
Han peker på en underfinansiert bemanningsnorm er en viktig årsak til at mange private barnehager opplever en vanskeligere økonomisk hverdag. I tillegg viser tilskuddssatsene for 2020 at mange private barnehager ikke får dekket lønns- og prisveksten i bransjen. Enkelte av PBLs medlemsbarnehager får også økte kostnader i 2020 i forbindelse med overgangen til ny pensjonsordning.
– Summen av dette utfordrer bærekraften i sektoren. Alle private virksomheter må over tid gå med overskudd, også private barnehager. Overskuddene i barnehagesektoren som helhet er ikke større enn de bør være for å sikre arbeidsplasser, vedlikeholde eiendommer og legge til rette for kvalitetsutvikling i sektoren. Når vi nå ser en negativ økonomisk utvikling, er det alvorlig for bransjen – og for den fremtidige kvaliteten på tilbudet til barna, sier Husby.
Frykter konsekvensene
Vi driver barnehager som skiller seg litt ut, både når det kommer til innhold og størrelse.
Harald Berge Breistein peker også på ytterligere to av regjeringens foreslåtte endringer når forslaget til ny barnehagelov ventes på nyåret:
– Hvis pensjonstilskuddet blir satt ned til ni prosent, og barnehagene må omgjøres til egne juridiske subjekter, er jeg redd det vil få store konsekvenser blant annet for oss. Jeg er veldig glad for at lovforslaget ble utsatt, og at disse temaene skal utredes nærmere. Disse endringene er ikke noe som vil komme barna til gode, men noe som tvert imot vil gjøre det dyrere å drive barnehage. Dermed blir det mer sårbart.
– Hva vil konsekvensen bli?
– Jeg er redd for at hvis dette blir gjennomført, vil det føre til mindre mangfold i sektoren. Det vil blant annet ramme oss hardt. Vi driver barnehager som skiller seg litt ut, både når det kommer til innhold og størrelse. Jeg skal være forsiktig med å si helt konkret hva det vil innebære for oss, men jeg er redd for at noen av barnehagene våre vil bli lagt ned.