Her drar de minste rett ut i naturen når de skal bli kjent i barnehagen

Slik oppsummerer styrer Carina Aalberg og pedagogisk leder ved småbarnsavdelingen Ive Langesæter erfaringene de har gjort seg i Nordby Gardsbarnehage i Jevnaker.

– Både barn og foreldre er tryggere, vi har bedre samhold, og de ansatte er aldri utslitte etter en dag med oppstart. De kommer tvert imot hjem og har energi. 

Barnehagen ble startet i 2010 av Mari Bjertnæs og Bjørge Endrerud som eier både gården og barnehagen. I dag er de 37 barn og 14 ansatte fordelt på omlag ti årsverk. Gården er også hjem for rundt 60 kuer, 25 griser, 15 høns, to kaniner, en sau og to katter. 

Fram til høsten 2016 foregikk tilvenningsperioden for de nye barna omtrent som i de fleste andre norske barnehager: I små grupper inne på avdelingene, der barna i rolige omgivelser ble kjent med sine nærmeste voksne, og gradvis de andre barna. 

– Det handlet om å gi barna en forsiktig start i nye omgivelser, foreldre som var opptatt av å skåne barna, og vi brukte mye tid inne på avdelingene. 

Ive Langesæter forteller om barn som ofte ble båret på hoften, om nøye planlegging av de daglige gjøremålene for å sikre at de nye barna fikk en myk start og tid til å bygge relasjon med sin kontaktperson.

– Men da jeg ble pedleder for tre år siden ønsket jeg å gjøre noe annerledes. Jeg ville flytte tilvenningsperioden ut, sier barnehagelæreren.

Tok med hengekøyene

Hun har vært ansatt i Nordby Gardsbarnehage i seks år. Da hun ble pedagogisk leder, hadde hun lenge observert en tilvenningsperiode hun mente kunne bli bedre for både barn, foreldre og de ansatte i barnehagen. 

– En av de tingene jeg la merke til, var hvor ofte gråten kom, i lang tid etter at de begynte. Hver gang ei dør ble åpnet eller lukket, eller andre barn ble hentet. Jeg begynte å tenke på om det var mulig å tenke litt annerledes rundt oppstarten, sier Langesæter. 

Barnehagelæreren er veldig turinteressert, og bruker mye fritid i naturen sammen med familien. 

– Vi merker alle at det blir en helt annen dynamikk når vi er ute på tur. Det skjer noe med gruppa når vi deler slike opplevelser, sier hun. 

Det var en erfaring hun tok med seg da hun begynte å jobbe med en alternativ tilnærming til denne viktige og ofte vanskelige perioden for de aller yngste i barnehagen.

Det, og familiens nyinnkjøpte hengekøyer. 

– Etter at vi kjøpte dem, tilbragte vi en hel sommer ute i forskjellige trær. Når vi bestemte oss for at vi skulle ha oppstarten ute i barnehagen, tok jeg dem med på jobb. Nå bruker vi nesten ikke vognene lenger - barna sover stort sett bare i hengekøyene. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Da barnehageåret 2016 startet, var alt lagt til rette.

Gapahuken en liten gåtur fra barnehagen var utstyrt med et lite stellerom, bleier, en stor kurv med pledd og lette sommerdyner, plass til å spise og viktigst av alt: Frisk luft under en høy himmel, både sol og regn, utsikt over Randsfjorden og lun skog. 

– Vi ba foreldrene om å kle seg for tur, så var det rett opp i gapahuken med barna så snart de kom. Der tilbragte vi dagen. Barn er jo veldig forskjellige, men hvis de synes det er topp å være med oss, kan de godt sove i hengekøya allerede første dagen. Vi har alltid veldig fleksible dager, sier Langesæter. 

Hver høst er det omlag seks nye småbarn som er helt nye i barnehagen. Allerede første gangen de prøvde ut den nye ordningen, var forskjellen merkbar. 

– Det vi oppdaget, var at ungene slapp seg mye tidligere fra foreldrene. De var ikke like ofte innom fanget som vi var vant til fra tilvenningen inne. Smitten av gråt var ikke i nærheten så stor, den emosjonelle speilingen mellom barna var mye svakere. Barna er i et naturlig element - de blir ikke stengt inne på et nytt rom med nye mennesker. Det har gitt både barna, foreldrene og oss ansatte en veldig god start, sier barnehagelæreren. 

Viktige hjemmebesøk

Foreldre til nye barn i Nordby Gardsbarnehage blir oppfordret til å sette av minimum en uke med fri eller kortere arbeidsdager for å sikre en fleksibel og trygg overgang. Vi er fremdeles i juni, men tilvenningsperioden er allerede i gang. 

– I forrige uke var alle de nye på besøk hos oss. Foreldrene fikk treffe hverandre og bli kjent, og informasjon om oss og tilvenningsrutinene våre, sier styrer Carina Aalberg. 

Det første som skjer når et barn får plass i barnehagen, er at foreldrene får brev med informasjon om hva som skjer den første tiden i barnehagen. 

– Det er viktig at foreldrene er trygge på oss når de skal levere de viktigste de har til oss. Hvis foreldrene ikke er trygge, blir heller ikke barna trygge, sier Aalberg. 

Når det nærmer seg barnehagestart, får foreldrene tilbud om hjemmebesøk. 

– Vi er to voksne som drar. Den ene er kontaktpersonen til barnet, den andre enten meg som styrer eller pedagogisk leder ved avdelingen. Det er frivillig, men så langt har ingen av foreldrene sagt nei. 

Hensikten er å bli bedre kjent både med barna og de voksne. Dermed møter barna kjente fjes når de kommer til sin første barnehagedag. 

– Vi setter oss ned på gulvet og leker med barna, samtidig som vi informerer foreldrene om hva som skjer de første dagene. Det er mye mer naturlig enn å ha et oppstartsmøte på kontoret, der barna sitter på fanget. De har jo ikke lyst til det! Sier styreren, før hun legger til: 

– Vi opplever å få veldig trygge barn veldig fort. Vi vet jo ikke akkurat hvorfor, men har en hypotese om at vi gjør mye riktig i den første perioden. 

Viktig prioritering

Barna i gårdsbarnehagen blir etter hvert vant til å være mye utendørs. De er daglig med i veslefjøset hvor de har stell og pass av dyrene. De lærer seg å ta vare på dyra og dekke behovene for mat, vann, nærhet og kos. I løpet av et år er de med på de ulike hendelsene som skjer på gården, som våronn, ku-slepp, kalving, slakting og innhøsting. Når de ikke er i fjøset, er de stort sett på tur, eller leker og gjør andre aktiviteter utendørs - uansett vær. 

– Barna måtte være innendørs en dag i forrige uke, og da ble det nesten litt dårlig stemning her, sier styreren og ler. 

Både hjemmebesøk og tilvenning utendørs krever ressurser. For Aalberg er det blitt en viktig prioritering. 

– Idéen til hjemmebesøkene fikk vi etter et kurs der vi fikk noen gode historier fra barnehager i Gjøvik. De tok vi med oss hjem. Det er klart, det tar litt tid - to voksne som er borte i rundt to timer for hvert barn. Men dette er noe vi har bestemt oss for, og alle hjelper til for at vi skal få det til. Vi tar det i sovetida til de minste, og fordeler ressursene mellom avdelingene slik at alle barna får nok voksne. Hvis det ikke er mulig å låne fra de andre avdelingene, hender det vi setter inn vikar. Men erfaringen er at det er ikke så ressurskrevende som vi hadde trodd på forhånd, sier hun. 

Sykefraværet gikk ned

At barnehagen har tenkt annerledes rundt tilvenningen, har også gitt andre positive ringvirkninger. 

– Tilbakemeldingen fra de ansatte er tydelig: De er aldri utslitte etter en dag med oppstart. De er på tur hele dagen, kommer hjem og har fremdeles energi. Å gjøre dette har ført til store endringer for både personalet og barna. Sykefraværet har gått ned, siden den første måneden ikke er like anstrengende, sier Ive Langesæter.

Tilbakemeldingen fra foreldrene er også entydig. 

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger i foreldresamtalene. De sier at barna er harmoniske og rolige, og de merker at det er en rolig atmosfære i barnehagen. Selv om vi bare har gjort dette i to år, er forskjellen markant, sier hun.

Og er ikke i tvil om at de kommer til å fortsette å ta med seg både barn og foreldre ut også framover. 

– Dette kommer jo ikke fra noe annet sted enn et genuint ønske om at barna skal få gode opplevelser og mindre stress. Jeg vet ikke om andre barnehager som gjør det slik som dette, men har man mulighet til det, vil jeg oppfordre alle om å vurdere utendørs tilvenning, sier Langesæter - før hun avslutter:

– Vi er veldig stolte av dette opplegget, og det er ingen tvil om at det har gjort en stor forskjell.