Her er den nye retningslinjen for mat og måltider i barnehagen

Torsdag formiddag ble Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen lagt frem på Høyre hus i Oslo.

Den nye retningslinjen skal erstatte «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen» fra 2007.

Seniorrådgiver Eva Rustad de Brisis ved avdeling for barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet opplyser at det er flere nye temaer som er kommet inn i den reviderte retningslinjen.

– Matallergier og -intoleranser, og spisevansker, er kommet inn som nye temaer, sier Rustad de Brisis til barnehage.no.

– Vi har fått en del henvendelser fra barnehagepersonell spesielt rundt dette med matallergier og -intoleranser. Dette er et tema som er mye mer synlig i dag enn det var i 2007, da den forrige retningslinjen kom, forteller hun.

Les hele Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen her.

– Oppdatert i tråd med rammeplanen

Den reviderte retningslinjen inneholder også en ny anbefaling om miljøvennlig praksis.

– Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene. Bærekraftig forbruk og forbruksmønstre er ett av FNs bærekraftsmål. Det er viktig å ha en miljøvennlig praksis også i barnehagen når det gjelder mat og måltider, både i forhold til valg av ulike typer mat og kasting av mat, sier Rustad de Brisis.

I tillegg til at flere nye temaer er inkludert, er det også tydeligere anbefalinger knyttet til den sosiale og pedagogiske rammen for måltidet, opplyser seniorrådgiveren i Helsedirektoratet:

– Dette har bakgrunn i den nye rammeplanen som er mye tydeligere på at barnehagens måltider skal ha en pedagogisk funksjon, og fremme både måltidsglede og helse. De nye retningslinjene er oppdatert i tråd med rammeplanen, sier Rustad de Brisis.

I rammeplanen står det blant annet at de ansatte i barnehagen skal: «Legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.»

Refleksjonsspørsmål til hver anbefaling

For første gang inneholder de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i barnehagene også refleksjonsspørsmål.

– Det er laget spørsmål til hver anbefaling. Vi tenker at refleksjonsspørsmålene kan være nyttige når man skal finne frem til den beste løsningen for den enkelte barnehage, sier Rustad de Brisis.

Ifølge seniorrådgiveren er den reviderte retningslinjen strukturert på en måte som skal gjøre den tydeligere og mer oversiktlig enn den forrige.

– Til hver anbefaling følger det nå en begrunnelse for hvorfor vi kommer med anbefalingen, og deretter en praksisdel om hvordan man kan gjennomføre anbefalingen. I den tidligere versjonen var hvorfor og hvordan mer blandet sammen, sier Rustad de Brisis.

Anbefalingene er knyttet til gjennomføring av måltid (spisetid, tilsyn, tilrettelegging fysisk og sosialt), den ernæringsmessige kvaliteten på mat og drikke som tilbys, mattrygghet og hygiene, matallergi og -intoleranser, samt miljøhensyn.

I den reviderte versjonen er antall anbefalinger kuttet ned fra 15 i retningslinjene fra 2007 til 12, opplyser seniorrådgiveren.

– Dette skyldes hovedsakelig at vi har slått sammen alle anbefalingene som handler om selve maten til én anbefaling som handler om at mat og måltider som serveres i barnehagen bør være i tråd med Helsedirektoratets kostråd, sier Rustad de Brisis.

70 høringsinnspill

Revideringen av retningslinjer for mat og måltider i barnehagen er et av oppfølgingspunktene til tiltaket om å fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehagen i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021).

I fjor høst ble forslaget til nye retningslinjer sendt på høring. Det kom inn 70 høringsinnspill, opplyser Rustad de Brisis.

– Vi har fått innspill fra ulike kommunale og offentlige instanser, barnehager, organisasjoner, forbund og privatpersoner. Det har vært et stort engasjement, sier hun.

– Barnehagen kan bidra til å utjevne forskjeller

Seniorrådgiveren mener det er flere grunner til at man trenger en nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen.

– Vi vet at det er forskjeller mellom barnehagene for eksempel når det gjelder fasiliteter og kostpenger, men tanken bak den nasjonale retningslinjen er at den skal gi økt mulighet for at alle barn kan få et mest mulig likeverdig mat- og drikketilbud, sier hun.

– I Norge går nesten alle barn i barnehage. I tillegg har de fleste barn fulltidsplass og de inntar dermed kanskje 40 til 60 prosent av energien de trenger i løpet av en hverdag i barnehagen. Da er det klart at det som serveres av mat i barnehagen, er av stor betydning. Det har betydning for helsen her og nå, men fordi vi etablerer vaner tidlig i livet, kan det også få betydning for helsen på lang sikt.

– Vi vet at det er sosiale forskjeller i kosthold. Siden barnehagen når ut til de aller fleste barn kan barnehagen hvis de har et godt mattilbud, bidra til å utjevne disse forskjellene, avslutter Eva Rustad de Brisis.