Barn og voksne i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage passer godt på å ikke legge igjen plast og annet søppel når de er på tur. – Og vi tar alltid en runde når vi er på tur og plukker opp det vi kommer over av søppel, sier assistent Kari-Mette Rustad.Silje Wiken Sandgrind
Høye ambisjoner: Vil skape plast- og giftfrie barnehager
Dersom 2000 barnehager bytter engangsplastposer med et miljøvennlig alternativ når de sender klær hjem til vask, vil det alene kunne spare samfunnet for godt over 100 tonn plastavfall hvert år. Nå tar PBL kampen mot plast og gift i barnehagene.
– Bevisstgjøring er det viktigste. Vi trenger mer informasjon om hvilke stoffer som kan være skadelig, og også anbefalinger om hvilke type produkter man bør velge, sier daglig leder Guro Lund Eriksen i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage.
På PBLs landsmøte i mai ble det vedtatt at organisasjonen skal tilrettelegge for at medlemsbarnehagene kan være plast- og giftfrie.
Med seg på laget har de nå fått Lekolar som leverer ulike produkter og møbler til barnehager og skoler, og Norengros, leverandør av forbruksvarer til privat og offentlig sektor.
Partene har signert en intensjonsavtale om å jobbe sammen for et bedre miljø i barnehagene, opplyser Ole Reidar Sollund som er daglig leder i PBL Medlemsservice.
– Dette må jobbes med fra mange kanter. Både med kunnskap, opplæring og bevisstgjøring rundt miljøgifter og bruken av plast blant personalet i barnehagene og foreldrene. Og vi må også jobbe mot leverandørindustrien, sier Sollund, som mener det er svært bra at de har fått med seg Lekolar og Norengros.
– De har muligheten til å være med på å påvirke i leverandørkjedene, sier han.
Skal synliggjøre miljøvennlige alternativer
– Arbeidet for å skape giftfrie barnehager vil blant annet handle om hvordan vi kan påvirke industrien som leverer til barnehagene til å levere produkter uten miljøgifter og helseskadelige stoffer, sier Sollund.
Han forteller at samarbeidspartnerne også skal jobbe for å synliggjøre miljøvennlige alternativer til plast.
– Kan du gi noen eksempler på hvordan barnehagene kan redusere plastbruken?
Annonse
– Hvis man må bruke engangsservise i plast, kan man velge andre løsninger som er miljøvennlige. Det finnes for eksempel servise laget av mais. Og man kan bytte ut plastposene man bruker til å oppbevare barnas tøy, med tøynett, sier Sollund.
Bytter ut plastposer med tøynett
Nettopp å erstatte plastposer som brukes til barnas skittentøy med et mer miljøvennlig alternativ, er noe Borg barnehager som består av 15 barnehager, allerede har planer om.
– Vi skal slutte å sende hjem skittentøy i de hvite plastposene som per dags dato brukes. Alle barna skal få to tøynett hver som skal brukes til å frakte skittentøy, regntøy, dresser og så videre, frem og tilbake til barnehagen. Planene er at dette skal iverksettes fra 1. januar 2018, sier prosjektmedarbeider Turi Dolve Lund, og opplyser at disse tøynettene er under bestilling.
– Nettene blir laget av ikke-vevd polypropylen som er det materialet som regnes som det mest miljøvennlige på markedet i dag. I motsetning til naturmaterialer, brukes det null energi ved framstillingen, ingen sprøytemidler og vannforbruk.
Lund opplyser at de estimerer at dette tiltaket vil redusere det årlige plastforbruket i barnehagene deres med om lag 1,3 tonn fordelt på 1100 barn.
Ole Reidar Sollund i PBL Medlemsservice ønsker å få til noe lignende i alle de om lag 2000 barnehagene som er medlem av PBL.
– Hvis man klarer å bytte ut slike plastposer med tøynett i alle våre medlemsbarnehager, vil vi kanskje kunne redusere plastforbruket med 130 til 150 tonn årlig, anslår han.
Henter inspirasjon fra Sverige
Prosjektet PBL, Lekolar og Norengros skal i gang med er inspirert av et lignende arbeid som har pågått i Sverige de siste årene. Der ble prosjektet Giftfri Förskola startet opp i 2013 av Naturskyddsföreningen. Det setter fokus på hvilke farlige kjemikalier som kan finnes i en barnehage, og har som mål å gjøre svenske barnehager så giftfrie som mulig.
Som en del av dette arbeidet har det svenske Konkurrensverket utarbeidet kriterier for innkjøp til barnehagene. Kravene, som ble lansert sommeren 2015, skal gjøre det lettere for kommunene som deltar i Giftfri förskola å stille relevante miljø- og kjemikaliekrav til leverandørene, og slik bidra til å redusere forekomsten av miljø- og helsefarlige produkter i barnehagene.
– Vi henter inspirasjon og ser på erfaringene de har fra dette arbeidet i Sverige. Men vi tar det også et steg lengre, og går ikke bare inn for å skape giftfrie, men også plastfrie barnehager, sier Sollund.
Naturvernforbundet er også invitert til å være med på prosjektet.
– Vi synes dette initiativet er kjempespennende og håper vi kan få til et samarbeid og et større prosjekt sammen, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet, til barnehage.no.
– Hva kan dere bidra med i prosjektet?
– Vi kan spre kunnskap og forhåpentligvis være med på å motivere og fortelle litt om hvorfor det er bra for naturen at vi bruker mindre plast. Og vi kan bidra med kompetanse når det gjelder innkjøp til barnehagen, og hva man kan gjøre i barnehagehverdagen for å minimalisere plastbruken, sier Esmark.
Hun forteller at et av problemene med plast er at det er et fossilt produkt som ikke lar seg nedbryte.
– Barn er ekstra sårbare
Generalsekretæren i Naturvernforbundet påpeker at det er viktig å jobbe for et plast- og giftfritt barnehagemiljø fordi små barn er ekstra sårbare.
– Barn krabber langs gulvet og putter ting i munnen. Leker, tepper, gardiner og klær, kommer enda tettere på fordi barn har en tendens til å smake på det, men også fordi de er så lavt nede. Alt som er på gulvet kommer mye nærmere dem. Barn oppholder seg også lenge innendørs på de samme stedene. Dette gjør at barn er sårbare, særlig for miljøgifter, sier hun.
– Kan etablere gode holdninger tidlig
– Har du inntrykk av at nordmenn har gode kunnskaper om plast og miljøgifter?
– Jeg opplever at nordmenn generelt er veldig flinke til å sortere søppelet sitt. Vi ligger helt i verdenstoppen når det gjelder å pante flasker, sortere plast og matavfall både hjemme og på arbeidsplassen. Men når det gjelder kunnskapen om hvor det finnes miljøgifter, opplever vi at folk vet lite. Mange vet ikke at fleecetepper er laget av plast og at det lekker ut mikroplast når du vasker dem. De vet ikke at helt nye tepper kan lekke ut en del kjemikalier og at det kan være mye plastpartikler i tekstiler, sier Esmark.
Generalsekretæren i Naturvernforbundet mener det er bra å starte med en bevisstgjøring rundt plast og miljøgifter så tidlig som i barnehagen.
– Der treffer du ungene tidlig. De kan etablere gode holdninger og lære at plast og annet søppel som ligger ute i naturen bør plukkes opp. Og også lære litt om hva man kan gjøre selv for å unngå slik forsøpling, for eksempel at man bruker tøynett istedenfor plastposer. Jeg tror også at foreldrene og de ansatte i barnehagene vil ha stor glede av å oppleve at man får råd, veiledning og tilrettelegging slik at det blir lettere å unngå plast i hverdagen, sier hun.
Hun påpeker at leverandørene også må ta sin del av ansvaret og bli flinkere til å bruke andre former for emballasje på produktene sine enn plast.
Plukker plast når de er på tur
I Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage i Oslo, er de opptatt av kildesortering og av å lære barna om hva som hører til i naturen og hva som ikke hører til der.
– Et av hovedansvarene våre når vi er på tur, er at vi ikke legger igjen plast og andre ting som kan skade naturen eller dyr. Dette prater vi om med barna. Og vi tar alltid en runde når vi er på tur og plukker opp det vi kommer over av søppel, sier assistent Kari-Mette Rustad.
– Vi har også hatt ulike leker for å lære barna hva som hører hjemme i naturen og hva som ikke hører hjemme i naturen, legger daglig leder Guro Lund Eriksen til.
Saken fortsetter under bildet.
Må finnes alternativer
Den daglige lederen opplyser at de ansatte blant annet er veldig bevisste på å ikke bruke engangsservise i plast.
– Men vi bruker for eksempel faste plastskåler som ungene har med seg på tur. Vi ønsker ikke å sende med dem keramikkskåler ut i skogen, som kan knuses, sier hun.
Skal barnehagen kunne bytte ut utstyr de i dag bruker som er laget av plast, må det finnes alternativer som er enkle å bruke, påpeker Eriksen.
– Det må finnes alternativer til plasten, og de må ikke være mye dyrere, sier den daglige lederen.
Hun er også klar på at dersom plastforbruket skal reduseres betydelig, må de som leverer produkter til barnehagene bli flinkere til å bruke mindre plastemballasje.
– Det er ofte veldig mye plastemballasje på produkter vi kjøper inn til barnehagen, sier daglig leder.
Behov for mer informasjon
Både Eriksen og Rustad mener det er bra at det settes fokus på et plast- og giftfritt barnehagemiljø. De mener det er behov for mer informasjon, blant annet om hvilke kjemikalier man bør styre unna.
– Bevisstgjøring er det viktigste. Vi trenger mer informasjon om hvilke stoffer som kan være skadelig, og også anbefalinger om hvilke type produkter man bør velge, sier Eriksen.
– Kjøp merkede produkter
Generalsekretær i Naturvernforbundet Maren Esmark anbefaler barnehager å kjøpe inn produkter som er Svanemerket.
– Å kjøpe Svanemerkede produkter er en kjempefin måte å være sikker på at man kjøper produkter som inneholder minst mulig miljøgifter, råder hun, og kommer med nok en anbefaling:
– Og unngå plast. Kjøp leker i tre. Det finnes ikke bare farlige kjemikalier i gamle plastleker, men dessverre også i en del nye plastleker, sier hun.
– Vil ta tid
– Er det mulig å oppnå en plast- og giftfri barnehage?
– Jeg tror det er fullt mulig å oppnå en barnehage med veldig lite plast og lite miljøgifter. Det tar nok noen tiår før vi er der at vi har en barnehage helt uten plast og miljøgifter, men det må jo være det som er målet, sier Esmark.
Også daglig leder i PBL Medlemsservice, Ole Reidar Sollund, mener det vil bli utfordrende å nå målet om plast- og giftfrie barnehager, men er enig med Naturvernforbundets generalsekretær i at det er dette som må være målsettingen.
– Man må legge listen der, for hvis man har et mål om å oppnå dette klarer man også å sette i gang store, tunge prosesser, sier Sollund.
Han håper arbeidet de nå skal i gang med rettet mot PBL-barnehagene, etter hvert vil gripe om seg i hele barnehagesektoren.
– Vi håper det også vil ha smitteeffekt mot SFO og skole. Jeg har tro på at dette kan bli veldig stort de neste fire til seks årene, sier Sollund.
I startfasen
– Kommer dere til å utarbeide anbefalinger eller en oversikt over kjemikalier man bør styre unna?
– Ja, det vil komme etter hvert, sier Sollund.
Han understreker at prosjektet enda er helt i startfasen.
– Nylig signerte vi en avtale med dagligvareleverandøren Servicegrossistene. Dette er den første avtalen som har et eget punkt rundt vårt mål om plast- og giftfrie barnehager. I denne avtalen står det at når det skal leveres varer til barnehagene, skal emballasjen for leveransen være plastfri, avslutter Sollund.