– De voksne kan lage en smakstallerken med noe barna liker å spise og noe de unngår. Blant barna er det gjerne en som liker alt som blir servert, mens de andre trenger å øve seg på nye smaker, sier universitetslektor Elly Herikstad Tuset. Foto: Elly Herikstad Tuset/Kari Aamli (OsloMet)
«Hvis de starter på storbarnsavdelingen, kan det være for sent»
Skal barna spise forskjellige typer mat, må de få prøve ut ulike smaker i trygge omgivelser, mener Elly Herikstad Tuset. Hun foreslår å lage små smakstallerkener - med noe barna liker og noe de helst unngår.
Universitetslektor Elly Herikstad Tuset ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet ønsker at i arbeidet med mat i barnehagen, må barna få undersøke, teste ut og prøve selv, sammen med de voksne.
– Det handler om å utvikle barnas smakspreferanser særlig på bitre og sure smaker, sier Tuset:
– Bittert og surt er smaker som barn må lære.
- Viktig å få kjenne på nye smaker
Barn går gjerne gjennom en periode i 1 ½ til 2-årsalderen hvor de er redde for å smake på ny mat.
– Da er det viktig at de får kjenne på nye smaker i barnehagen - og ikke vente for lenge, sier Tuset.
– Hvis de starter på storbarnsavdelingen, kan det være for sent. Da kan de allerede ha blitt kresne i matveien.
Hun forteller om noen ettåringer som fikk rød paprika i barnehagen. Sammen med de voksne fikk de dele opp og smake på paprikaen, og samtidig fikk de se og kjenne på frøene inni.
– Dagen etter fikk de grønn paprika, sier Tuset.
– Det hadde barna aldri sett før. Barna så at paprikaen liknet den røde, og da de voksne delte den, så de frøene inni. Barna ville smake på den grønne paprikaen også, og etter en stund satt hele gjengen og knasket paprika som et eple. En herlig gjeng som viser at arbeidet med mat har stort potensiale i barnehagen.
Smakstallerken
Tuset mener matfokus i barnehagen kan gjøres enkelt, og kanskje som en aktivitet på 10 til 15 minutter når tre til fire barn venter på noe annet.
– De voksne kan lage en smakstallerken med noe barna liker å spise og noe de unngår. Blant barna er det gjerne en som liker alt som blir servert, mens de andre trenger å øve seg på nye smaker.
Det kan handle om brokkoli eller gulrøtter.
– Disse grønnsakene kan være bitre i rå tilstand, men spiser vi dem sammen med dip kan det dempe bitterheten, sier Tuset. – Samtidig er gjerne dip noe barna kjenner fra tacoen hjemme.
– Eller barna kan teste ut forskjellen på kokt og rå brokkoli. Den harde brokkolien blir mye mykere og får annen farge når vi koker den. Det samme skjer med gulrøtter som også forandrer seg når de blir stekt.
– Smaken og konsistensen er forskjellig. Barna må kunne føle maten i munnen og i hendene. De må kunne lukte, kjenne og ta på den, bruke alle sansene og få førstehåndserfaring. Mat kan være varm eller kald, men den kan også lage lyd som knasende rå gulrøtter eller salat.
Koples måltidene også mot matlaging, kan barna føle at maten blir enda tryggere. De har laget sin egen mat og utviklet matglede.
Elly Herikstad Tuset, universitetslektor
Inn i rammeplanen
Fra høsten 2017 er pedagogisk arbeid med mat, og at barna skal medvirke i mataktiviteter, en del av rammeplanen for barnehagen under fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse.
Det kan føre til en ny mathverdag for mange barnehager. Barnehagelærerstudentene til Tuset har observert hva som skjer under måltider i barnehagen. De har sett voksne som sprang rundt, og rutiner som ikke la til rette for å spise sammen med barna. Studentene har undersøkt når de voksne snakket med barna og hva de snakket om. Svært lite handlet om maten på bordet.
– Skal barna få utvidet smakspreferansene, er det også viktig at man snakker om mat når man spiser, sier Tuset:
– Da kan barn og voksne prøve ut ulike smaker og utforske dem sammen. Barn og voksne kan snakke om hvor maten kommer fra og hva smaken kalles. Smaksord er ofte abstrakte.
Referanse
Elly Herikstad Tuset: A Tasting Plate – The Aesthetic Experience of Food in Early Childhood Education and Care i Torgeir Haugen and Kjell Ivar Skjerdingstad (eds.): Children and Young People, Asthetics and Special Needs - An Interdisiplinary Approach , Vidarforlaget, 2018.
– Koples måltidene også mot matlaging, kan barna føle at maten blir enda tryggere. De har laget sin egen mat og utviklet matglede, sier hun.
Et mangfold av matvarer
Smaker og smakspreferanser må læres. Fra toårsalderen tror mange dette går av seg selv. Men de voksne i barnehagen må lære barna å spise et mangfold av matvarer, de må lærer å kjenne eget matbehov og får kunnskaper om mat.
– Samtidig bruker barna alle sansene og dette kan hindre at barna blir kresne på mat senere i livet. Vi vet at mat og følelser henger sammen, og det kan være lettere å jobbe med mat i barnehagen enn hjemme der mat ofte er en maktkamp mellom voksne og barn. Barna har makt til å nekte å spise.
Ved å samarbeide med foreldrene i barnehagen kan de ansatte for eksempel si at alle barna skal ha med seg favorittfrukten sin til en smakstallerken.
– Da får alle smakt på nye ting, og noe kan være kjent og noe ukjent. Andre ganger kan det være bare gul mat på tallerkenen eller bare rødt. Bare fantasien setter grenser for matutforsking i barnehagen, sier Tuset.
