Hvordan kan barnehagelærere med master bli pedagogiske fyrtårn?

– Det er stor interesse for masterstudiene våre, det ser vi på søkertallene. Samtidig er det ingen selvfølge at kompetansen blir tatt i bruk ute i barnehagene. En master kan også være en vei ut av yrket, sier professoren ved Dronning Maud Minnes høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Hun står i spissen for Master Lab ved høgskolen. Initiativet kom i sin tid fra Universitetet i Sørøst -Norge og er et samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner.

– Tanken er et bredt samarbeid både mellom ulike utdanningsinstitusjoner og barnehageeiere. Vi har lyst til å etablere laboratorier der vi bruker ulike metoder: Feltarbeid, casestudier, fokusgrupper og intervjuer, for å se på hvordan barnehagene nyttiggjør seg kompetansen, sier Korsvold.

Hovedmålet for prosjektet er, på bakgrunn av systematisk forskning, å få kunnskap om hvordan barnehagelærere med masterutdanning bruker sin kompetanse som pedagogiske ledere for å heve barnehagens kvalitet.

Problemstillingen er følgende: I hvilken grad tar barnehagelærere med masterutdanning ansvar for oppgaver som krever et større overblikk, i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse? Hvordan kan pedagogiske ledere med masterutdanning fungere som en form for «faglige fyrtårn» som støtter, styrker og videreutvikler fagligheten i barnehagen? 

Lang tradisjon

Masterstudiene ved høgskolen startet allerede tilbake i 1985, i samarbeid med nåværende NTNU. I 2016 kom DMMHs første egne masterstudie, og høgskolen tilbyr i dag fire ulike masterutdanninger - noe som er flest i landet. Det er master i barnehageledelse, master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom, master i barnekultur og kunstpedagogikk, og master i barnehagekunnskap - barndom i et samfunn i endring. 

– Vi har lang tradisjon her ved høgskolen, ikke bare for grunnutdanningen, men også for å fordype seg. Vi registrerer også at det er flere som allerede når de starter utdanningen er klare på at de har planer om en master. 

– Hvorfor skal man egentlig ta en master? 

– Det har aldri vært så stort mangfold i barnehagesektoren som nå. Da trenger man også fordypning og fagpersonale med solid kompetanse. Og så handler det om å være bedre rustet til blant annet å gjennomføre ulike prosjekter i barnehagen,  sier Tora Korsvold. 

Hun mener barnehagesektoren henger etter når det kommer til utvikling av den høyere utdanningen: 

– Hvis du sammenligner med grunnskolelærerutdanningen, varer den nå fem år. Da jeg gikk lærerskolen var du ferdigutdannet etter to år. Jeg mener tiden er inne for å se grundigere på barnehagelærerutdanningen, som ikke har endret seg siden 1973 når det kommer til hvor lang den er.

Vil ha barnehagelektorer

Under Utdanningspolitisk toppmøte om tidlig innsats 17. oktober var nettopp høyere utdanning et av temaene. Rundt 70 ledere fra ulike deler av utdanningssektoren – forskning, universiteter og høyskoler, etater, representanter for organisasjoner, barnehager og skoler var til stede, og hørte blant annet forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø trekke fram grunnskolelærerutdanningen: 

– I fjor høst begynte de første studentene på de nye, femårige lærerutdanningene. Jeg vil påstå at de nye utdanningene gir oss betydelig bedre forutsetninger for å bli gode på tidlig innsats. Hvis du skal løfte kvaliteten i skoler og barnehager, er det knapt noe over tid som har mer å si enn lærerutdanningene. Den nye, femårige masterutdanningen gir oss betydelig bedre forutsetninger enn før for å lykkes med tidlig innsats, sa hun blant annet. 

Men om det er gode muligheter for å ta en master også som barnehagelærer, peker Tora Korsvold på et annet viktig poeng: 

– Du har den samme kompetansen, men statusen er en helt annen. Det følger ikke automatisk høyere lønn med om du har en master, som i skolen. Vi ønsker å etablere begrepet barnehagelektor, og heve lønna deretter. Det handler dypest sett om statusen til både sektoren og barnehagelæreren, sier hun. 

Høy kompetanse

Prosjektet sikter mot å skape en samhandlingsarena for tilbud av masterstudier ved DMMH og samarbeidende universiteter som tilbyr tilsvarende masterutdanninger: UiA, USN og OsloMet.

– Vi er også helt avhengige av å få med barnehageeierne. Både kommuner og private aktører, sier Korsvold, som akkurat nå jobber med å få på plass aktuelle samarbeidspartnere og søke om midler. 

– Vi håper å komme i gang så snart som mulig. 

Prosjektet vil føye seg inn som et av mange ved DMMH, som har som mål å være blant de internasjonalt ledende forskningsinstitusjonene innen barnehagevitenskap.

– Vi er så heldige at vi har høy kompetanse hos fagpersonalet. Det er årsaken til at vi kan tilby så mange som fire masterstudier. Det er også svært ettertraktet å undervise ved masterutdanningen, noe som igjen bidrar til høy kvalitet på studiene, avslutter Tora Korsvold.