Hvorfor er det så få?

Som barnehagelærerstudent har jeg vært innom over ti barnehager. Jeg har bare sett to flerkulturelle pedagoger. To. Jeg vet heller ikke om disse flerkulturelle pedagogene er adoptert eller faktisk har flerkulturell bakgrunn.

Ifølge Statistisk sentralbyrå består befolkningen i Norge av nesten 10 prosent innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (uten innvandrere fra Europa og Nord-Amerika).

Hvor er alle de flerkulturelle pedagogene?

Da jeg gikk i barnehagen, for 20 år siden, var jeg det eneste barnet i barnehagen med asiatisk bakgrunn. 20 år etterpå er jeg ferdig utdannet som barnehagelærer og klar for arbeidslivet.

Det er kanskje en ulempe for meg å ikke kunne stå på ski eller ikke like brunost. For noen måneder siden visste jeg så vidt hvem brødrene Ingebrigtsen var. Heller ikke hvem programlederen Dag Otto og deltakerne i Kompani Lauritzen var. Med andre ord har jeg ikke vært flink til å integrere meg.

Jeg har det vanligste vietnamesiske etternavnet som ingen klarer å uttale eller skrive. Jeg har vært borti forskjellige uttalelsesmåter og skrivemåter som Ngøyen, Nygen, Nguen. For å være ærlig, så er jeg usikker selv på hvordan jeg skal forklare uttalelsesmåten på norsk. Jeg tror alle vietnamesere har sin egen vri på det. Ettersom uttalelsen på vietnamesisk er helt på trynet i forhold til hvordan det skrives. En ting som vi kanskje kan være enige i. Nesten alle kjenner en Nguyen.

Vanskelig å finne seg til rette

I barnehagen var det til tider vanskelig for meg å føle meg til rette, når resten av barna behandlet meg annerledes. Jeg har vært borti lignende opplevelser nå som jeg har vært student i ulike praksisbarnehager. Behovet for å hjelpe disse barna øker for hvert møte.

Jeg ønsker ikke at noen av dem skal gå gjennom den tomhetsfølelsen jeg hadde da jeg gikk i barnehagen. For min del hadde jeg syntes det var mer komfortabelt hvis jeg hadde en flerkulturell pedagog som kunne relatere til følelsen av å være «annerledes».

Er det bare jeg som synes at det er få flerkulturelle pedagoger i barnehagen? Jeg har egentlig ikke et klart svar på hvorfor det er slik, men jeg har behov for å stille spørsmålet.

Er det fordi innvandrerforeldrene til de norskfødte har andre krav til dem? Ønsker de at barna sine heller skal ta doktorgrad eller ingeniørgrad? Hva med innvandrerne som kommer tidlig til Norge? Har de bare muligheter for å gå for jobbene med lavere krav til norskspråklige ferdigheter?

Et av de viktigste yrkene

I studiet mitt har jeg vært i praksis og besøkt flere barnehager og undrer meg stadig over hvorfor jeg i møte med godt over hundre pedagoger ikke har sett flere enn to flerkulturelle pedagoger. De flerkulturelle jeg har truffet på i norske barnehager har heller ikke vært pedagoger eller barnehagelærere med mørk hud, hvis det kan være et poeng. De første mørkhudete lærerne jeg så i en barnehage var i Kenya på utenlandspraksis. Det teller ikke.

De fleste av oss mener jo at barnehagelæreryrket er et av de viktigste yrkene som finnes. Det er her starten på livet til barna begynner. Larsen & Slåtten (2002, s. 94-100) påpeker at nå som Norge er blitt et mer og mer flerkulturelt samfunn, vil det også komme flere flerkulturelle barn i barnehagen. Dermed er det viktig å få gode pedagoger som kan hjelpe barna til å få en god start på oppveksten sin.

Tverrkulturell kompetanse

Når det kommer flere flerkulturelle barn i barnehagen, mener jeg at vi trenger flere flerkulturelle pedagoger. En person som er flerkulturell har verdifull tverrkulturell kompetanse som kanskje en vanlig nordmann ikke nødvendigvis har. Når man har kjennskap til kulturen, så har man gjerne større forståelse for kulturen. Det finnes jo selvfølgelig noen nordmenn som klarer å ha tverrkulturell forståelse, selv om man ikke har kjennskap til kulturen. Hvis man tenker på det logisk sett, så vil de fleste ikke ha tilstrekkelig innsikt hvis de ikke har kjent på kulturen selv.

Et eksempel kan være å vite absolutt alt om Etiopia, men man vet ikke hvordan det er å bo der. Man har ikke fått kjenne på sulten og fattigdommen som noen innvandrere faktisk har gått igjennom og derfor velger å flykte fra. Ved å ha flerkulturelle pedagoger med kjennskap til en slik kultur, kan det hjelpe flerkulturelle barn som sliter med å finne seg til rette.

I tillegg mener jeg at det å ha flere flerkulturelle pedagoger i barnehagen, kan være til hjelp for innvandrerforeldre og barn som ikke har gode nok norskspråklige ferdigheter for å kommunisere. Når disse foreldrene skal lete etter barnehageplass kan de bli tipset eller finne et sted med en flerkulturell pedagog som kan morsmålet deres.

Flerkulturell kompetanse i barnehagene

Rammeplanen i barnehagen (2017, s. 24) sier at personalet skal bidra til å støtte flerspråklige barn i å bruke morsmålet sitt. Når man ikke har nok flerkulturelle pedagoger, kan dette føre til en utfordring.

I 2018 fikk NIFU (2018, s. 123) et oppdrag av Utdanningsdirektoratet om å undersøke temaet flerkulturell kompetanse i norske barnehager. Cirka 1000 styrere i forskjellige barnehager deltok og svarte på ulike spørsmål. Et av spørsmålene var: «Hvor mange av de ansatte i barnehagen snakker med barna på barnas morsmål (når dette ikke er på norsk)?». Rapporten viste at 60 prosent av barnehagene ikke hadde noen som kunne snakke morsmålet til de tospråklige barna.

I tillegg var et spørsmål: «Hvor mange av de ansatte i barnehagen har formell kompetanse (15 studiepoeng eller mer) fra universitet eller høyskole innenfor flerkulturell pedagogikk eller andrespråkutvikling?». Her var det sjokkerende 80 prosent som ikke hadde noen form for utdanning i flerkulturell pedagogikk.

Stort behov

Jeg mener altså at det er et stort behov for flere flerkulturelle pedagoger i barnehageyrket. Det er vesentlig for tilrettelegging av flerkulturelle barns trygghet og tilhørighet. Ettersom befolkningen i Norge øker med flere og flere innvandrere, vil det komme stadig flere flerkulturelle barn i barnehagen.

Så lenge det er flere flerkulturelle studenter som tar barnehagelærerutdanning, vil det i framtiden bli en forbedring. I 2010 var det nærmest ingen. I kullet mitt nå, som er snart ferdig utdannet, er det bare tre mannlige medstudenter som har flerkulturell bakgrunn. I tillegg er det bare fire kvinnelige medstudenter med flerkulturell bakgrunn, blant cirka 75 studenter som tar barnehagelærerutdanningen.

Takk til dere som leste dette!

Til lesere som er flerkulturelle, lesere som har flerkulturelle bekjente, lesere som har et sterkt hjerte for det flerkulturelle: Det er mange flerkulturelle barn i barnehagen som trenger gode flerkulturelle forbilder!