I dag ble Haugenstien barnehage arena for et skandinavisk toppmøte

I Haugenstien barnehage på Furuset i Bydel Alna snakkes det i alt 17 ulike språk, og bare to av de i alt 54 barna er etnisk norske. På Furuset er 31 prosent av familiene vedvarende lavinntektsfamilier, og frafallet blant elevene som ikke fullfører videregående skole ligger på 44 prosent - mens det er 74,5 prosent som fullfører på landsbasis. 

På besøk i barnehagen i dag var blant andre kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), hans svenske kollega Anna Ekström (Socialdemokraterna) og Oslo-byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV). 

– Dette er en barnehage etter mitt hjerte. Jeg synes det er veldig flott å se måten de jobber på. De har et veldig engasjert og kvalifisert personale, og de jobber veldig tett og godt med familiene. Det er helt avgjørende for å få til en god integrering; at foreldrene stiller opp og føler seg inkludert. Det er også positivt at de bruker barnehagen som en trygg arena for å snakke om andre vanskelige spørsmål - enten det handler om barneoppdragelse, den hjelpen man kan få fra barnevernet - og fjerne en del av de mytene vi vet eksisterer, sier Jan Tore Sanner. 

– Her gjør barnehagene en forskjell

– Det går 2700 barn i barnehagene i Bydel Alna, 1800 av dem i kommunale barnehager. Vi har 29 kommunale og 21 private barnehager i bydelen, og bare her i nabolaget har vi Gransbakken barnehage femti meter lenger opp med sju avdelinger, og Granshaugen barnehage som åpner 1. august - med åtte avdelinger. Dette er en av de nyeste barnehagene våre, som åpnet i 2017. Og det er ingen tvil: Her gjør barnehagene en forskjell, sier Peer Lohne, leder for Alna-barnehagene, før han legger til: 

– Barnehagen er ikke svaret når det kommer til enkelte utfordringer i samfunnet, men den kan være med på å bryte sosial arv. I barnehagene jobber vi i felles retning, med et felles mål: Vi skal skape likeverd og gi barna like muligheter, sier han. 

Haugenstien barnehage oppfyller bemanningsnormen, og har en pedagogandel på 50 prosent. Mange av de ansatte er, i likhet med barna, flerspråklige. 

– Men det er jo ingen av oss som snakker 17 språk. Jeg snakker urdu og punjabi i tillegg til norsk, men vi er blitt flinke til å spørre foreldrene om de kan hjelpe oss med ulike ord. Det hjelper veldig - og er også veldig positivt med tanke på samarbeidet med foreldrene, sier barnehagemedarbeider Mahreen Majeed. 

Trygge foreldre = trygge barn

Nettopp godt samarbeid med foreldrene er et nøkkelord i barnehagen: 

– Det er kjempeviktig at vi har godt samarbeid med foreldrene. Er ikke de trygge, er ikke barna trygge – og utrygge barn lærer ingen ting, understreker barnehagens leder Øydis Hoff. 

Begge de to ministrene på besøk peker på at nabolandene har felles utfordringer knyttet til integrering, og at barnehagens rolle i så måte nær sagt er uvurdelig. Samtidig er de vel kjent med utfordringene knyttet til å engasjere foreldrene i barnehagen. 

En utfordring Øydis Hoff og de ansatte i Haugenstien barnehage har tatt på alvor. Et av de første tiltakene var å innføre ordningen «En bra start» som en del av tilvenningsperioden. Et opplegg der foreldrene får konkrete spørsmål knyttet til forventninger rundt barnehagestart - og der blir klargjort hvilke forventninger som knyttes til dem. 

– Det handler om at de skal skjønne hva barnehagen handler om, og at de skal kunne føle seg trygge når de leverer barna, sier Monica Røtvold Joteig, leder fag- og kvalitetsutvikling i Alna barnehageenhet. 

– Vi så at vi ikke møtte foreldrene godt nok. 

Tema: Oppdragervold og barnevern

Det var ikke det eneste tiltaket barnehagen gjorde for å bedre foreldresamarbeidet. 

– Vi opplevde foreldre som utttrykte at de var ensomme, eller de syntes det var en utfordring å levere barna i barnehagen. Vi snakket mye om hvordan vi skulle løse dette. Vi ville at foreldrene skulle ha et eierskap til barnehagen, sier Øydis Hoff, og forteller at de til slutt landet på nettverkstreff. 

Da foreldrene i barnehagen ble invitert til sitt første nettverkstreff, var temaet oppdragervold. En av de neste gangene kom barnevernet på besøk for å fortelle hvordan de jobber. Bydel Alna har også hatt egne «barnevernsøvelser»; i likhet med brannøvelser med hensikt å bygge kunnskap og forebygge - og trygge de ansatte. 

Det var også hensikten da foreldrene ble invitert til å møte barnevernet. Svært mange av dem kom. 

– Da var det stinn brakke, sier Hoff. 

For de minoritetsspråklige foreldrene var det et høyst velkomment besøk, og de hadde en lang rekke spørsmål: 

– Som blant annet: Blir jeg meldt til barnevernet om jeg korrigerer barnet mitt mens naboen hører på, eller om barnet mitt blir omskjært? Sier barnehagelederen. 

Jan Tore Sanner kunne bekrefte at mange har fordommer til barnevernet: 

– På et barnehagebesøk i Trondheim hørte jeg en forelder si at man måtte ikke finne på å dra til Oslo, for der kommer barnevernet og tar barna fra deg. 

Handler om relasjoner

Fagleder Monica Røtvold Joteig fortalte gjestene om grunnpilarene i arbeidet i barnehagene i bydelen. Det handler blant annet om å ville hverandre vel - og at språk handler om mer enn prat: 

– Alle som jobber i barnehagene våre, skal være klar over samfunnsmandatet vårt. Det handler om å bygge relasjoner, som er den viktigste byggesteinen. I det er voksnes væremåte og kroppsspråk avgjørende. Barn skal være trygge. Barn som ikke blir sett, er ikke trygge barn, sier hun, og legger til: 

– Det skal ikke være tilfeldig hvordan barna blir møtt i barnehagen. 

Joteig fortalte hvordan barnehagene i bydelen også drar nytte av «Barnehjernevernet»: Oslo kommunes satsing for å forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og På vei mot Oslohjelpa; et av Inga Marte Thorkildsens hjertebarn. 

Samtidig er språk et av de viktigste satsingsområdene i en barnehage der det snakkes på 17 ulike: 

– Siden det er så mange ulike språk, må vi jobbe veldig systematisk med det. Noen lærer fort, mens andre trenger mye ekstra hjelp. Da må vi være sikre på at vi treffer alle barna der de trenger det, sier Hoff. 

Haugenstien er en SPROFF-barnehage (Språkopplæring for førskolebarn), noe som innebærer at barna har faste språkgrupper flere ganger i uka, og er også en del av Lesefrø. 

Begeistret ministeren

Anna Ekström lot seg blant annet begeistre av det hun hørte om de ulike språkprogrammene: 

– Vi har en del støttemateriell, og et godt verktøy som heter Leslyftet, men i Sverige retter de seg hovedsakelig mot de voksne. Derfor er jeg nysgjerrig på et verktøy som SPROFF, som retter seg direkte mot barna, sier hun. 

Den svenske ministeren stilte også spørsmål om det kunne være nyttig med en annen form for språkutviklende pedagogikk rettet mot de barna som ikke snakker norsk hjemme. 

– Vi jobber veldig systematisk med språk, og de ulike programmene retter seg gjerne mot barn i førskolealder, eller fra de er tre år gamle. Men ifølge forskningen er det for seint: Det er når barna er et og et halvt år gamle at de er mest mottagelige for denne typen læring. Det må vi være bevisste på, sier Monica Røtvold Joteig.