Det sa seniorrådgiver hos Barneombudet, Kjersti Botnan Larsen, da hun holdt foredrag om trygge og gode barnehagemiljø og hvordan forebygge mobbing og utenforskap under Barnehagekonferansen i Rogaland 2019.
Nylig var drøyt 250 barnehagefolk samlet på Universitet i Stavanger for å delta på konferansen som ble arrangert av Fylkesmannen i Rogaland, Universitetet i Stavanger og Utdanningsforbundet.
– Rammeplanen sier at barnehagen skal fremme utviklingen av vennskap og sosialt fellesskap. Barnehagen skal også forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. Det er et ansvar som hviler på hele personalet. For å kunne oppfylle dette må dere ha snakket sammen om hva disse begrepene faktisk betyr, sier Botnan Larsen, som er rådgiver på barnehage, skole og skolemiljø i Barneombudet.
– Dere må også vite hvordan mobbing gir seg uttrykk i barnehagen, fortsetter hun.
Lite forskning
Mens det i dag finnes store mengder forskning på mobbing i skolen, er ikke det samme tilfellet for barnehagen.
– Det finnes lite forskning på mobbing i barnehagen, om hva som funker og ikke funker. Det gir dere noen utfordringer, sier Botnan Larsen.
– Samtidig jobber dere veldig mye med relasjoner, vennskap og sosial kompetanse. Det er en stor styrke i arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø, fortsetter hun.
– Ikke legg lista for høyt
– Når dere skal jobbe med å forebygge mobbing i barnehagen har linsen dere ser med innvirkning på hva og hvordan dere ser. Skal dere klare å avdekke og forebygge må dere vite hva dere skal se etter, sier Botnan Larsen.
En definisjon av mobbing som har blitt mye brukt i skolen er: «en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg» (Erling Roland).
I forbindelse med forskningsprosjektet Hele barnet, hele løpet (2015) utarbeidet Ingrid Lund og hennes kolleger en ny definisjon av mobbing: «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.»
– Det er viktig at dere i barnehagen tenker igjennom hva som er deres forståelse av mobbing, sier Botnan Larsen.
Hun advarer samtidig mot å legge lista for høyt for hva barnehagen skal ta tak i.
– En del skoler har vært så strenge på hvilke kriterier som må være oppfylt når de har jobbet med mobbebegrepet at de har sagt at det ikke er mobbing hvis ikke alle kriteriene er oppfylt. Vi har sett at mobbing har blitt bagatellisert, forteller Botnan Larsen.
– Vær varsom, se summen og at det ikke nødvendigvis må de store tilfellene til. Å bagatellisere, altså undergrave det man ser og tenke at det er normal atferd, kan føre til at ting ikke blir fanget opp.
Seniorrådgiveren understreker også at det er viktig å lytte til barna.
Jeg har sett flere eksempler på saker hvor man ikke har hatt rutiner. Da er det ofte helt tilfeldig hvordan saken har blitt håndtert, avhengig av hvem som oppdaget mobbingen. Slik skal det ikke være. Barna skal oppleve at de profesjonelle voksne også er profesjonelle på dette området
Kjersti Botnan Larsen, seniorrådgiver i Barneombudet
– Også de yngste barna uttrykker hvordan de har det, om ikke med språk så gjennom atferd. Denne atferden må dere lese, sier hun.
Skal beskytte barn mot alle former for vold
Barns rett til å ha det trygt og godt er forankret blant annet i Barnekonvensjon, i barnehageloven og i rammeplanen.
– Artikkel 19 i barnekonvensjonen forplikter dere til å beskytte barn mot alle former for vold. Det omfatter også mobbing og krenkelser, både fra voksne og andre barn. Dette forplikter dere til å følge med, men også til å ha den kompetansen i barnehagen som kreves for å kunne avdekke og forebygge, sier Botnan Larsen.
Seniorrådgiveren påpeker at regjeringen i Granavolden-erklæringen sier at de ønsker å lovfeste retten til et trygt barnehagemiljø, slik man har gjort i opplæringsloven kapittel 9A.
– Det betyr at vi i løpet av denne regjeringsperioden kan forvente at det blir flere lovkrav og mer regulering på dette området. Så er spørsmålet hvor mye av det som ligger i opplæringsloven - som aktivitetsplikt, mulighet til å melde fra til fylkesmannen - som skal overføres til barnehagen. Det vet vi ikke enda, sier Botnan Larsen.
– Avgjørende med gode rutiner
Hvordan skal man så klare å følge opp dette viktige ansvaret man har som barnehageansatt?
– Det handler i veldig stor grad om systematisk arbeid og gode rutiner. Hvordan sørger dere for at personalet har den nødvendige kompetansen? Hvilke rutiner har dere når assistenten kommer og forteller til pedagogisk leder eller styrer at hun tror et barn ikke har det bra? Hvilke rutiner har dere når det blir meldt inn en sak? spør Botnan Larsen.
– Jeg har sett flere eksempler på saker hvor man ikke har hatt rutiner. Da er det ofte helt tilfeldig hvordan saken har blitt håndtert, avhengig av hvem som oppdaget mobbingen. Slik skal det ikke være. Barna skal oppleve at de profesjonelle voksne også er profesjonelle på dette området, fortsetter hun.
Nettopp derfor er det viktig å ha en felles forståelse i personalgruppa for hvordan man jobber systematisk med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø, for hva mobbing i barnehagen er og hvordan man forebygger og håndterer saker, understreker seniorrådgiveren i Barneombudet.
– Dere må sørge for at alle har den samme kunnskapen, sier Botnan Larsen.
– Man må også jobbe med holdninger: Hvordan ser vi barna? Her handler det ikke om å se på barna som mobbere eller mobbeofre. Det handler om at barn kan gjøre ting som er uheldig og som vi må hjelpe dem med. Dere som har barna i barnehagen hver dag, har en fantastisk mulighet til å lære dem hvordan man bygger gode relasjoner.
– Krever trening
Det er viktig å trene på hva man skal gjøre når et barn blir utsatt for mobbing, mener Botnan Larsen.
– Dere kan ha rutinene, holdningene og kunnskapen, men har dere ikke ferdighetene til å snakke med barna som er involvert og til å håndtere en slik sak, blir resultatet ofte dårlig, sier hun og ser utover salen.
– Jeg tipper at hvis det hadde gått en brannalarm nå hadde alle her visst hva de skulle gjøre. Hadde dere derimot fått spørsmål om hvordan dere håndterer en sak der et barn blir mobbet, tror jeg ikke jeg hadde fått et like entydig svar. Det er ikke mindre viktig å trene på hva man skal gjøre i en slik situasjon.
– Dette er viktig fordi det handler om barns psykiske helse. Dette former liv. Vi må ha ferdigheter til å kunne håndtere disse sakene, sier Botnan Larsen.
– Meld fra til styrer
Styrer har en viktig rolle i arbeidet med å fremme trygge og gode barnehagemiljø uten mobbing, mener Botnan Larsen.
– Styrer må sørge for at de ansatte har den kompetansen de trenger. Og det bør alltid meldes fra til styrer dersom man oppdager mobbing eller noe annet som gjør at et barn ikke har det bra. Hvis ikke blir det fort en ansvarspulverisering. Noen må ha oversikt, sier hun.
– Om det er styreren som skal håndtere saken videre, er ikke sikkert. Men styreren må ha den overordnede oversikten og ansvaret for at barna får det bra igjen.
– Noen er ekstra sårbare
Avslutningsvis i foredraget understreker Botnan Larsen igjen viktigheten av å ha et årvåkent blikk.
– Hvordan er samspillet? Hvordan er relasjonene? Hva skjer når dere bytter mellom inne- og utetid? Er det noen barn som alltid går først eller sist? Alt dette må dere følge med på.
– Dere bør også identifisere de barna som av ulike årsaker er særlig sårbare - for eksempel for uheldige samspillsmønstre - som kan ha behov for mer hjelp. Det å ha et blikk på dem gjør at vi kan unngå at risiko blir til skade. Vi må sørge for at barnehagemiljøet faktisk fremmer det positive og ikke hemmer det, avslutter Botnan Larsen.
