KS: En milliard for lite til bemannings- og pedagognorm

For 2017 er det satt av 172,2 millioner kroner til å øke antallet barnehagelærere i Norge.

Totalt skal dette gi en helårseffekt på 413 millioner kroner. Dette er regjeringens bidrag når kommunene skal oppfylle bemannings- og pedagognormen som nå ligger ute på høring.

Nå har kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS utført sine egne beregninger. Konklusjonen er at de nye normene innebærer langt større merkostnader enn det regjeringen har signalisert at den vil betale.

• Les også: Her er Torbjørn Røe Isaksens bemannings- og pedagognorm

– Underdekning på en milliard

– KS’ egne beregninger viser at ved innføringen av normene vil det koste kommunene cirka 500 millioner kroner ekstra i året. Når tilskuddet til private barnehager øker med utgangspunkt i kommunenes utgifter til barnehager to år etter, dobles underdekningen og blir omtrent på en milliard kroner, sier direktør for utdanning i KS Erling Barlindhaug, ifølge ks.no.

Av forskriften som ligger ute på høring, går det fram at det skal være en grunnbemanning på minst én voksen per barn under tre år, og minst én voksen per seks barn over tre år i barnehagene.

Andelen barnehagelærere skal være på minst 44 prosent.

4.450 flere barnehagelærere

Kunnskapsdepartementet ønsker at disse normene skal gjelde fra 1. august neste år, og det er bevilget 172,2 millioner kroner på årets statsbudsjett slik at kommunale og private barnehageeiere fra 1. august i år skal starte opptrappingen.

KS har regnet ut at den skjerpede pedagognormen vil utløse et behov for 4.450 flere barnehagelærere. I tillegg må det ifølge KS fylles 850 årsverk til grunnbemanningen for å oppfylle bemanningsnormen.

Ifølge KS vil Sarpsborg kommune alene mangle cirka 52 millioner kroner i året på å oppfylle de nye kravene. Også storbyer som Trondheim, Bergen og Oslo vil ifølge KS få en ekstraregning uten at det følger ekstra penger med.

– En innføring av statlig norm for bemanning og skjerping av pedagognormen vil binde flere av midlene kommunen mottar fra staten. Det vil hindre satsinger og kvalitetsutvikling på andre tjenesteområder som prioriteres ut fra lokale behov, sier Barlindhaug til ks.no.

– Må følge penger med

Ordfører Stanley Wirak (Ap) i Sandnes kommune sier til barnehage.no at innføring av bemannings- og pedagognorm i barnehagene blir en problem hvis det ikke følger mer penger med.

– Staten sier på den ene siden at kommunene må effektivisere driften, og det gjør vi. Så legger de samtidig normer på alt, uten at det følger penger med. Enten må det følge penger med normene, eller så må vi kutte enda mer i andre tjenester, sier Wirak.

Barnehagene i Sandnes kommune har ifølge barnehagefakta.no en grunnbemanning på 6,6 barn per voksen og en pedagogandel på 40,3 prosent.

Når de nye kravene settes i verk, hevder KS at Sandnes kommune må betale 50 millioner kroner mer i året enn det som kommer av ekstra midler fra staten.

– Det kan hevdes at dere til nå, gjennom rammefinansieringen, har fått mer penger til barnehage enn dere har valgt å bruke?

– Det blir for lettvint å si noe sånt. Vi har fått et krav om å spare inn 100 millioner, og vi har dessverre måttet kutte både i skole, barnehage, idrett, kultur og omsorg. Så – ja – vi kunne ha brukt mer på barnehage, men da hadde vi måttet kutte enda mer på eldreomsorgen, sier Wirak.

Svikt i skatteinntekter

Han viser til at Sandnes er en kommune som de siste årene har vært hardt rammet av nedturen i norsk oljenæring. Det har ført til betydelig svikt i skatteinntektene lokalt. Stanley Wirak påpeker at det derfor hjelper dem lite at norske kommuner på makronivå allerede klarer å oppfylle den kommende bemanningsnormen innenfor dagens rammer.

– Jeg håper at vi har sett bunnen nå. Vi jobber for fullt med effektivisering, men så er det ikke så lett å effektivisere varme hender. For oss er det en kamp hver eneste dag for å få endene til å møtes, sier Sandnes-ordføreren.

–  Har selv skapt problemet

Administrerende direktør Arild Olsen mener det som KS opplever som en underfinansiering langt på vei er et resultat av lokale prioriteringer over mange år.

–  Kristin Halvorsen sa da hun var kunnskapsminister at hun forventet at kommunene ville starte tilpasningen til en pedagognorm i 2020. Mange kommuner har valgt ikke å gjøre det, sier Olsen.

Han mener den kostnadsøkningen som kommer nå, vil ramme de private barnehagene mye mer enn de kommunale. Private barnehager mottar tilskudd basert på faktiske kostnader i kommunale barnehager, basert på to år gamle regnskap. Hvis en kommune øker barnehagebudsjettet i 2018, vil tilskuddene til de private barnehagene i kommunen ikke økes før to år senere.

• Les også: Så mye spriker tilskuddene
• Les også: Noen hundre meter gjør store utslag
• Les også: Får strengt krav to år før pengene kommer

Et annet forhold er mulighetene til å gjøre grep når det er nødvendig.

–  I kommunene er det rom for å gjøre prioriteringer. De private barnehagene har bare to inntektskilder, nemlig tilskudd og foreldrebetaling. Begge disse er konstante. Men utgiftene er ikke konstante, sier Arild M. Olsen.

Må manøvrere

–  Men vil ikke nettopp et sterkere krav til bemanning i kommunale barnehager føre til en mer forutsigbar og rettferdig finansiering også til private barnehager?

– Det kommer an på når og hvordan bemanningen telles og hvordan man regner på dette. Vi opplever ofte at kommuner innfører stillingsstopp eller vikarstopp allerede tidlig i året. Dette vil påvirke hvordan de private barnehagene må manøvrere. Regnskapene gir dessuten et gjennomsnitt på pengebruken i de kommunale barnehagene, men det trenger ikke å si noe om nivået og behovet i den enkelte barnehage, sier Arild Olsen.

Han peker dessuten på at det nå blir svært viktig også å få på plass en god og forutsigbar finansiering for barn med fremmedspråklige foreldre og for barn med behov for særskilt tilrettelegging.

– Kommer ikke dette, er det ikke sikkert at barnehagene vil merke noen forskjell på bemanningen før eller etter normen. Så det skal utvises mye klokskap for at dette skal bli det løftet for sektoren som vi alle håper på, sier Arild M. Olsen.

KD: Beregnet på nasjonalt nivå

Statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet kommenterer utspillet fra KS i en e-post til barnehage.no.

– Er KS sine beregninger korrekte?

– Vi har ikke vurdert detaljene i KS sine beregninger, men det er mulig de er korrekte dersom man beregner kompensasjon for den enkelte barnehage (og ikke tar hensyn til tilpasninger i den enkelte kommune). Men KS vet godt at det ikke er slik det kommunale inntektssystemet fungerer. KD har beregnet dette på nasjonalt nivå, i tråd med hvordan regelverksendringer i kommunesektoren finansieres gjennom inntektssystemet. I alle saker hvor KD skal kompensere kommunesektoren når det gjelder regelverksendringer og andre satsinger på barnehageområdet, tar vi utgangspunkt i nasjonale beregninger. Det er ingen grunn til å bryte med dette prinsippet i disse sakene.

Thue kan ikke se at KS har påvist noen underdekning for landet som helhet:

–  Dersom disse normene innføres, og med fordeling av finansieringen av dette skjer gjennom kommunerammen, vil i praksis de kommunene som har nedprioritert midler til bemanning/barnehagelærere bli underfinansiert i forhold til nye krav, mens noen kommuner, de som f.eks. allerede er nær de nye kravene fordi de har prioritert barnehage, bli overfinansiert. Det gjelder alle endringer som blir finansiert gjennom inntektssystemet for kommunene, og det er normalt når man kompenserer kommunesektoren slik veilederen anbefaler.

Kan være behov for justeringer

–  Hvordan vil departementet håndtere denne saken videre?

Vi vil selvsagt vurdere alle innspill som kommer i høringen av bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm. Vi ønsker fortsatt en god dialog med KS slik at vi unngår misforståelser og forvirring knyttet til hvordan dette skal finansieres, og vi er åpne for at det kan være behov for noen justeringer i beregningsgrunnlaget. Men departementet ser ikke at det er behov for å endre prinsippene for hvordan kommunesektoren finansieres for regelverksendringer og andre satsinger.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.